Før avreise

I'm at the starting line for the rest of my life

"Promise me you´ll never forget me, because if I thought you would, i´d never leave." - Winnie the pooh



"Mama you taught me to do the right things
, so now you have to let your baby fly. You've given me everything that I will need, to make it through this crazy thing called life."



"Daddy,  theres no way you'll ever lose me, and giving me away is not goodbye. As you watch me walk down to my future, I hope tears of joy are in your eyes".



"My sister taught me everything I really need to know, and she was only 8 at the time. "


"As we grew up, my brother acted like he didn't care, but I always knew he looked out for me and would always be there."





"A sister can be seen as someone who is both ourselves and very much not ourselves - a special kind of double." 



"Even though we´re all finding our own place in the world, we all know that when the tears fall or the smile spreads across our face, we´ll come to each other. Because no matter where this crazy world takes us, nothing will ever change so much to the point where we´re not all still friends."



"Truly great friends are hard to find, difficult to leave, and impossible to forget." 



 I don´t know where I am going, I just know that I am not alone.

Avskjedsfest og ambassaden!

Hola! I det siste har det skjedd litt av hvert, og jeg skulle egentlig skrive et innlegg om skolen min, men jeg har bare aldri orket å sette i gang, så heller på true blood. Hehe, tulla (ikke). 

På onsdagen som var hadde jeg og to av mine bestevenninner en liten avskjedsfest, måtte ta den forholdsvis tidlig, fordi Andrea forlater oss allerede på den første avreise datoen som har blitt satt av explorius (vel og merke for de som skal på soft landing camp). Jeg skal jo egentlig ikke reise før 2.september, men jeg har spurt om at de har meg litt i bakhodet hvis det skulle dukke opp en ledig plass på en tidligere tur, og det har det nå, så vi får se hva som skjer, krysser fingre og tær og alt annet som kan knyttes rundt hverandre. 

Festen var veldig koselig og jeg ble ikke trist før kvelden var over, hvor jeg innså for hundrede gang hvilke fine folk jeg drar fra. But I´ll be back, dere blir jo tross alt ikke kvitt meg så lett.  Jeg er glad i dere alle sammen, på hver deres måte, håper dere også får et superfint år, vet jo at det er en del som skjer framover for dere også. Når jeg tar mine første skritt inn i mine nye klasserom med mine nye klassekompiser kommer jeg garantert til å sammenlikne dem med dere, enda så dumt jeg vet at det er;  "Comparisons are easily done once you´ve had a taste of perfection." 


















Også ambassaden da dere; Når du leser på facebook at du må vente i flere timer, så er det meget sant. Jeg hadde time klokka 10:00, og stilte meg i kø rundt kvart over ni, slapp ikke inn før kvart over elleve. Inne fikk jeg heldigvis hvile bena litt, i og med at det var stoler der, men satt likevel og ventet i nesten halvannen time mellom to unge menn, det var ganske kleint i grunn, så jeg stirret mer eller mindre rett framfor meg resten av tiden. Jeg var selvfølgelig redd for at jeg hadde glemt noe, siden det er utrolig typisk meg, så jeg sjekket mappa mi minst tjue ganger. Spørsmålene var ikke noe stress i det hele tatt, enda jeg var nervøs som bare det, men det var mest fordi jeg måtte snakke engelsk foran tretti andre mennesker som satt i samme rom. Okei, det hørtes fælt ut, men dere skjønner hva jeg mener når dere kommer dit :) Ingenting å grue seg til i det hele tatt! Samtalen var på et par minutter, og damen jeg pratet med var kjempe koselig.
Jeg har to tips til dere (wow, jeg gir tips); Når dere står utenfor og venter, før dere leverer eiendelene deres, ta med ipod eller en tlf med musikk, det blir en stund og vente så da kan man likevel slå av litt tid med noen gamle slagere! Eller nye for den saks skyld. Og; Papirhuset er stengt hele juli, så gå heller på bokhandelen litt lenger unna, der får dere kjøpt riktige konvolutter :)



Dette innlegget ble veldig spontant og en smule ironisk, men hvis det er noe dere lurer på, så skal jeg svare dere ordentlig altså. Don`t worry! Føler nemlig at jeg har vært veldig seriøs på de fleste andre innleggene mine, så ville vise at jeg ikke bare er en "festbrems."

Hannibal High school innlegget kommer før eller senere, mest sannsynlig senere, skal nemlig reise til Hellas på søndag og blir der i elleve dager, deretter reiser jeg rett til danmark i èn uke. Èn dag etter at jeg kommer hjem fra røde-pølser landet, har årets første pulje allerede dratt til NYC, hvor sykt er ikke det?

Dumb laws in New york

* You may not smoke within 100 feet of the entrance to a public building.

* It is illegal for a woman to be on the street wearing "body hugging clothing."

* Citizens may not greet each other by putting one's thumb to the nose and wiggling the fingers.

* A fine of $25 can be levied for flirting.

* It is against the law to throw a ball at someones head for fun.

* The penalty for jumping off a building is death.

* A person may not walk around on Sundays with an ice cream cone in his/her pocket.

* While riding in an elevator, one must talk to no one, and fold his hands while looking toward the door.

* Slippers are not to be worn after 10:00 PM.

* People may not slurp their soup.

* Pinball machines are not to be played on Sunday.

* It is illegal for men to go topless in the center of town. (oh crap)

* No pissing on the pigeons allowed.

* Stripping in a car is illegal. (denne var litt skuffende, hadde tenkt å leke brooke davis etter basketballkampen)

* Man boobs are illegal (Some men look like they've had breast enhancements and should be required to wear a "Bro" or "Manzier." This law is in place to protect us all from man boobs)

* Eating ice cream while waiting for a bus is illegal.

Dette er da noen av lovene jeg fant. Tror disse gjelder mest for selve NYC, men er fullt mulig at noen av dem også gjelder Fulton. Hvis du vil lese latterlige lover i din stat; se her :)



Tenkte bare å nevne at jeg har vært på informasjonsmøte i oslo den 21.mai! Det var veldig koselig (og for ikke å snakke om veldig langt), men uansett så var det akkurat det jeg trengte, masse inspirasjon og motivasjon! Tror ikke jeg skal si så mye mer enn det, dere som har vært der vet hva de sa og dere som skal dit; gled dere! (spesielt hvis dere har mistet litt gnisten).



Kristina, meg & Hanne-Mari. Tatt av søte Vilde!

Nå er jeg faktisk bare utrolig spent på å reise! Syns fortsatt det er kjipt at jeg mest sannsynlig ikke kommer meg avgårde før i slutten av august. Spesielt med tanke på at to av mine gode venninner reiser allerede en hel måned før meg! Har heldigvis fått kontakt med en gutt fra Danmark, som også skal til New York. Han reiser antagelig samtidig som meg, fordi skolen hans starter likt som min. Har også pratet med et par andre som skal til samme stat, så dette blir bare bedre og bedre! Jeg angrer ikke på valget mitt. Det blir hva du gjør det til, og jeg er fast bestemt på å ha "the time of my life". Om det blir det eller ei, får tiden vise. Nå skal jeg bare nyte mine siste måneder i kjære, gode viking land sammen med alle de jeg er glad i. Dette innlegget  var utrolig inspirerende, les og ta deg selv i å smile! :)



I'm running out of time

Tiden går så utrolig fort at det nesten er skummelt. Om ca en måned er jeg ferdig med mitt første år på videregående! Om en måned er det sommerferie og tiden kommer til å fly avgårde, plutselig kommer den dagen hvor jeg skal si hade til alle mine kjente og kjære. Tanken på å dra herfra akkurat nå er helt uvirkelig. De siste dagene har jeg slått meg selv i hodet et par dusin ganger og sagt; "hva i huleste er det jeg driver med?!". Jeg trives så vanvittig godt med alle de herlige menneskene i klassen min, jeg trives på skolen, jeg har verdens beste venner her hjemme og en stk stor og god familie. Hvorfor velger jeg da og reise fra alt dette?
Jeg regner med at det er sånne tanker som dukker opp nå og da sammen med en haug av blandede følelser. Den siste uken har vært veldig vond, men hva som har skjedd holder jeg privat inntil videre, no need for everyone to know. Poenget er at etter det har jeg tenkt og tenkt og tenkt enda mer, og det er alltid mest positive argumenter for å bli. Bli i den fine byen min.

Det er derfor jeg håper at informasjonsmøtet skal gi meg en ekstra dose med inspirasjon, fordi det kjenner jeg at jeg trenger akkurat nå. En veldig positiv ting er at jeg skal bo med en annen utvekslingsstudent! Jeg har ikke skrevet det på bloggen før nå, fordi det har ikke vært helt hundre prosent sikkert. Men nå har jeg lagt han til på facebook og vi har allerede sendt en del meldinger med hverandre. Ja, du leste riktig, det er en gutt! Han er fra Tsjekkia, Praha og  virker utrolig koselig! Han var forresten overrasket over hvor god jeg var i engelsk, vet ikke om jeg skal ta det positivt eller ikke, med tanke på at han er fra tsjekkia og trodde at jeg skulle være dårlig i det engelske språket. Men anyways, så er det fint å vite at jeg ikke er helt alene når jeg kommer til statene. :)

Det er så mye jeg vil gjøre her hjemme og det er så mye jeg vil oppleve der ute. Jeg må bare satse, ta sjansen og hoppe i det. Seile vekk fra alt det trygge og håpe at alt fortsatt er her når jeg snur og vender tilbake. Krysse fingrene for at en gang i framtiden vil jeg tenke tilbake og vite at jeg gjorde den rette beslutningen, og forhåpentligvis den beste.





"When you're forced to stand alone, you realise what you have in you."



The clock is ticking faster and I wonder when I'm going to look back and think "where did the time go?"

Info om vertsfamilien

Hello!

Nå har jeg endelig fått tid til å skrive litt info om vertsfamilien min!

Jeg skal bo i en by som heter Fulton og som ligger i Oswego County, i staten New York. Selv om det er New York, så ligger byen ca 4-5 timer unna selve storbyen. Men det er sikkert ikke umulig å ta seg en tur eller to dit i løpet av året! Også skal jeg jo tre dager på soft landing camp dit uansett.
I 2000 så bodde det rundt 12 000 mennesker der, men jeg fant ingen tall på populasjonen i 2011, men det er vel ikke så veldig store forandringer.


Der hvor det er markert et rødt merke, det er Fulton.

Været er "seasonal", som det så fint sto i papirene mine.  Litt kjipt, hadde håpet å komme til et varmere sted, men jeg skal ikke klage!

Fulton ligger ikke helt ute på landet, de har faktisk shopping muligheter ganske nært, så vidt jeg har forstått. I tillegg har de mange fine parker og uteområder, f.eks "Lake Ontario".



Vertsmor (Clara) og vertsfar (Robert) er i 60 årene, og vertsfar er pensjonist. De er medlem av YMCA ( Young Men's Christian Association) som er organisasjon bygd på kristne verdier, i tilegg går de i kirken (jeg vet ikke hvor ofte). De liker ellers å ta del i forskjellige aktiviteter, f.eks de skolen tilbyr. De liker også å reise, noe som passer meg utmerket, de har tydeligvis planlagt en hel masse ting vi skal oppleve sammen! B.l.a en tur til Florida på cruise og besøke "Niagara falls".




De har to barn sammen, en datter på 18 (altså et år eldre enn meg) og en sønn på 37. I tilegg så er det en del stesøsken inn i bildet, men det systemet har jeg ikke skjønt helt enda :) Sønnen har ihvertfall to små barn og de bor i nabohuset. Jenta heter Amanda og begynner på college til høsten. Det vil si at det bor ingen barn hjemme, men som sagt så bor sønnen i nabohuset og Amanda kommer hjem hver torsdag - søndag. De er del av en stoor familie, no kidding! Det er utrolig mange fettere og kusiner, alt fra barn til voksne.

Jeg har snakket en del med Amanda, snakket faktisk med henne i mange timer. Vi har forsåvidt en del like interesser, som at vi begge har danset før (hehee), liker å høre på musikk, trives best i selskap med andre, osv. I tillegg er hun stor fan av "Pretty little liars", en av mine nye yndlingsserier! Hun fortalte meg at de hadde hatt flere utvekslingsstudenter på skolen før, og at ifølge hun hadde det virket som om de hadde hatt det veldig bra! De fleste er åpne og hyggelige, så det ville ikke bli noe problem for meg å skli inn. Hun regner også med at jeg blir senior, fordi det har de andre utvekslingsstudentene blitt, så det krysser jeg fingrene for!

Vertsmor tar også ofte kontakt med meg på facebook, og sier at de gleder seg kjempe masse til jeg kommer! Hun forsikrer meg også om at de kommer til å ta vare på meg som om jeg skulle vært deres egen datter. Det er veldig koselig og ikke minst betryggende å høre! Hun virker kanskje "gammel" i forhold til min egen mamma, men når jeg ser igjennom bildene på profilen hennes, er hun tagget i mange bilder med masse venninner og andre sosiale begivenheter.

Jeg skal starte på "Hannibal High School", som forresten gir meg frysninger på ryggen, what a name, dere skjønner hva jeg mener hvis dere har sett "Hannibal Lector". Det er en ganske liten skole ser det ut som, men jeg vet ikke hvor mange elever som går der. Når jeg spørte vertssøster så svarte hun bare "lol idk", haha :) Hun skriver omtrent lol i hver eneste setning, noe jeg mer eller mindre er nødt til å venne meg til. Jeg har alltid sett på "lol" som noe frekt å skrive, med mindre man kjenner personen, hvis dere skjønner? I tillegg går det mye i forkortelser, både fra henne og vertssmor!

Da tror jeg at jeg har fått med meg det meste, føler egentlig at alt dette her bare ble surr. Jeg er mektig imponert hvis du gadd å lese alt det her ihvertfall! Hvis det er noe du/dere lurer på, som jeg eventuelt har glemt, så må dere bare spørre :)

So far, Ciao!

HOST FAMILY! OH MY GOD

FIkk en mail for omtrent halvannen time siden, hvor det sto at jeg hadde fått vertsfamilie. Jeg visste ikke at jeg var godkjent engang! Jeg mer eller mindre hoppet ut av sofaen og begynte å grine, stakkars twinsis som trodde noen hadde dødd, haha! Etter det skjedde ting ganske fort, mye telefoner og facebook chat, og jeg sitter fortsatt her uten munn og mæle. Jeg skal til New York, til en liten by kalt "Fulton". Er faktisk ikke heelt i middel of nowhere! Kommer med mer info senere, men akkurat nå vet jeg ikke sånn kjempe mye selv heller. HJELP, alt ble plutselig så mye mer virkelig.


A follow-up vaccination for Pertussis and Tuberculosis test?

Åh, seriøst. Jeg døde litt innvendig når jeg fikk mail om at jeg måtte ta tuberkulose test OG en påfylling mot kikhoste. Jeg er redd for sprøyter, sånn kjempe redd. Helt utrolig at jeg faktisk gikk ned på helsestasjonen og tok Hepatitt dose nr to ALENE! Uten noen form for støtte, ingen hånd å klemme. Ja, jeg skal ti måneder til USA som er på andre siden av jordkloden, men når det kommer til sprøyter blir jeg en liten, redd unge som bare kjenner tårene presse seg på når jeg sitter og venter på at en skarp spiss skal presse seg inn i armen min. Jeg svarte tilbake på mailen at "jeej, nå ble jeg super begeistret!" så svarte Leonie "så bra at du ble glad!". Jeg er litt usikker på om hun skjønte at jeg var ironisk, haha. Også tuberkulose test da, sånn pirkegreier, er det sånn hvor man lager to små kutt i armen og drypper et eller annet ned i de hullene? For da tror jeg ihvertfall at jeg dør, auauau.
Jeg får vel bare tenke på barna i Afrika som ikke får tatt noen vaksiner fordi de ikke har råd. Jeg får tross alt et stipend på mange tusen kroner, da skulle det bare mangle at jeg må ofre litt for å unngå infeksjoner og sykdommer. Mhm, ja, det hjalp egentlig ikke en shit . :) Men på den lyse siden; Jeg slapp ihvertfall blodprøve!



keep smiling, keep shining

Valentines day

I dag er selveste valentines day. Hehee, tulla, ser vel ikke på det som en såå stor dag. Men likevel kan jeg ikke unngå å si at jeg synes det er en veldig søt dag! Ikke at jeg har noen kjæreste å dele den med, men uansett. På skolen hadde de pyntet med hjerteballonger og de solgte hjertekaker og delte ut muffins. Jeg vet at man ikke bare skal vise kjærligheten sin til noen èn spesiel dag i året, fordi det er viktig å gjøre det så ofte som mulig. Men jeg syns nå likevel at denne dagen er bittelittegranne mer spesiell.
Husk at det er tanken som teller da dere! Jeg hadde blitt kjempeglad for en liten lapp eller et kort fra noen. Jeg husker jo på barneskolen da vi brukte en hel dag, bare på å lage valentinskort til noen vi var glade i eller "likte". Søtt. Jeg gleder meg så utrolig mye til denne dagen i USA! Håper ikke jeg blir skuffet, haha. Noen andre som gleder seg til å feire valentines day i statene til neste år? :)

Dette innlegget var kjempe søtt: (Det er fra en utvekslingsblogg, en jente som heter Tonje og som er i Utah dette skoleåret).

http://tonjegh.blogg.no/1297655153_sweethearts.html



Senere i kveld skal jeg se på valentines day. Ironisk eller hva?

Endelig er søknaden på vei!

Hallohallo! Endelig har jeg fått sendt søknaden min avgårde til explorius, så da er det bare å vente og vente til jeg blir godkjent. Hvis jeg blir det da..Krysser fingrene! Må ettersende legepapirer da, siden jeg ikke har fått time før 2 mars og ettersende et  nytt pass (når jeg har fått meg et nytt pass), det går nemlig ut i 2012 før jeg har dratt hjem!

Siden sist har jeg ikke gjort så mye spesielt egentlig, har tatt Hepatitt A/B og neste dose er 17 februar, og da skal ikke den siste tas før i juni en gang! Ellers har jeg ventet på karakterene som aldrii kom, sikker på at de prioriterte malakoff sist.

her om dagen feiret vi bursdagen til søte Christine i klassen, hun ba alle sammen, så det ble en stor klassefest! Kjempe koselig! Grunnen til at jeg nevner det her (skriver generelt egentlig ikke om noe annet enn utveksling), er fordi jeg gruer meg mer og mer til å dra fra dem, litt skummelt hvor glad man kan bli i noen på så kort tid. Men jeg kommer tilbake i 3.klasse! Wow, det hørtes rart ut og forferdelig lenge til, men tiden går nok fortere enn jeg tror, plutselig er jeg tilbake fra USA og skal begynne på sisteåret som russ..



Dette er da "scrapbook" delen av søknaden. Ble ikke heelt fornøyd, men det blir jeg veldig sjeldent når jeg skal prøve meg på sånne kreative ting. Det sto at jeg skulle ha 2 A4 sider med 4-6 bilder på hver, tok litt fler jeg da, hihi.

Forresten så har jeg utrolig mange tanker i hodet for tiden, så ikke bli forundret om det plutselig kommer et innlegg med emo-følelser, haha.

SLEP-test og bytting av underorganisasjon

Hej hej hallå! Kom hjem fra London i går kveld, og har brukt denne dagen på å gjøre en del ærender, osv som trengtes. Har hatt det supert denne langhelgen og har kost meg masse! Det værste med turen var vel at jeg koste meg litt for mye i deres selskap og jeg merket godt den stikkingen i magen når jeg tenke på den dagen jeg kommer til å dra fra dem i hele ti måneder. Men likevel, så fikk jeg en følelse av at det er dette jeg vil, og det er dette jeg skal! Kan ikke helt forklare det, men jeg ble plutselig enda mere sikker på at jeg har tatt den riktige avgjørelsen.

I dag har jeg gjort ferdig SLEP-testen, noen andre som også har fått den tidligere? OG jeg har byttet organisasjon fra World Heritage til ASSE. FIkk mail i ettermiddag! Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg er uansett veldig fornøyd med det. Organisasjonene er forsåvidt egentlig helt like, så det blir ikke noe problem med søknaden (som jeg snaart er ferdig med). I tilegg leser jeg to utvekslingssblogger som har reist med ASSE i år, begge to i USA og de trives kjempe godt, så jeg håper at dette blir bra!


























Hei, jeg heter madelen og har aldri hørt om shopping før ;-)

London baby, london

Det høres så klart bedre ut med "vegas baby, vegas", men jeg skal desverre ikke til vegas. Ihvertfall ikke i denne omgangen! Men noe som er ti ganger bedre (med tanke på at det er familien jeg skal reise med), er at jeg skal til londoooon. Flyet går på formiddagen i morgen, og jeg er utrolig spent. Jeg har faktisk aldri vært i noen storby før, og alle skryter sånn av dette stedet, så dette kommer til å bli bra!

Skal lage noen sider med bilder av meg, venner og familie, som jeg skal sende med søknaden min, men tenkte jeg skulle vente til jeg har fått tatt noen bilder i london, bare sånn for at vertsfamiliene skal tro at jeg har bittelitt erfaring.
Ellers tenkte jeg å få gjort unna det meste av papirer som jeg selv kan ordne neste uke, samt ringe legen min og helsestasjonen. Huff, busy girl.





Burde forresten kanskje poste noen flere bilder av meg selv kanskje. Jaja, det kommer etter helgen, når jeg er trygt tilbake i kalde Norge. Imens skal jeg shoppe med meg hele london hjem, ifølge mamma, men det er bare noe ho sier fordi hun er såå misunnelig. Ciao!

Yeah man!

Litt ironisk hvordan jeg logget inn her og skulle skrive et syte innlegg på at jeg virkelig ville ha søknaden min snart, så bare klikket jeg raskt innom hotmailen min sånn random, og der var den! Jihuu, nå begynner det! Okei, jeg må sende den innen 30 dager, eller faktisk så er det 29 dager fordi jeg fikk den visst i går kveld. Og til alle som kjenner meg vil altså si at jeg nå er = stressa. Beklager Helle, men nå er jeg ihvertfall ærlig da, ikke at jeg ikke pleier å være det da, ok, surr. Men uansett, poenget er at alt skal fylles ut og sendes i posten iløpet av en måned, dermed må jeg kontakte legen min angående vaksiner, osv. Tanken på det får meg lyst til å kaste opp, ikke at jeg har noe å få opp siden jeg ikke har spist siden i ellevetiden. Er helt sykt dårlig på å fylle ut sånne skjemaer og ordne alt som skal ordnes, så noen tips anyone?
Jo også forresten har jeg fått organisasjonen World Heritage, noen andre som reiser med dem? :)


Hadde ikke gjort noe å ha enn sånn en da! weheartit.com

Men nå skal jeg ta fatt på arbeidet. Nå hørtes jeg kjempe voksen ut, men det er vel poenget også. Jeg skal ihvertfall prøve å være "voksen" for ten months. see you!

Ten months away from everything I know

Jeg må innrømme at jeg er veldig redd og usikker, samtidig som jeg bobler av glede med tanken på et skoleår i USA. Som de sier, det er ikke bare "å gå på skolen", det er en livsstil. Lockers, gule busser, american football, cheerleadere, osvosv. Det er mye av det som får meg til å ville reise.

Baktanken er selvfølgelig det å skulle reise fra alt og alle. Fra alt jeg kjenner. På skolen hvor jeg ser alle vennene mine, hvor vi snakker norsk! Familien min som kan irritere meg til tusen, men som jeg ikke skal se på ti hele måneder. Nesten et år. Det er egentlig veldig absurd å tenke på. Å skulle sove i en ukjent seng, på andre siden av jordkloden. Å møte ukjente mennesker, å bo hos en helt ukjent familie. Det er helt klart at tvilen presser på når disse tankene hjemsøker meg.

Men likevel, for ikke å bli helt deppdepp her, så prøver jeg å se på alt det positive! Jeg blir ikke borte for alltid. De månedene jeg er borte blir ikke sløst bort, men heller brukt på en veldig god måte. Jeg er her hele sommeren, er borte det ene kjedelige skoleåret og kommer hjem igjen for å ha den beste sommeren noensinne med kjente og kjære!
Tenk på alt jeg vil oppleve, på alt jeg vil oppnå. Jeg som alltid har vært avhengig av foreldrene mine til å gjøre ting for meg, som jeg ikke selv har klart. Hver gang noe blir ødelagt ringer jeg dem og de lover å fikse det. Den gangen her kan dem ikke hjelpe meg. Jeg skal lære å stå på egne ben, på en helt annen måte enn bare å tørre og si sine egne meninger. Jeg må være avhengig av meg selv og dømmekraften min. Jeg håper bare at jeg tør å vise alt jeg kan bidra med, og at dette året blir et av mine beste!

"Life's challenges are not supposed to paralyze you, they're supposed to help you discover who you are."

Jeg vet at alt jeg har her hjemme er her når jeg kommer tilbake. Ikke fordi jeg tar det for gitt altså, men jeg er så utrolig heldig som er omringet av en herlig familie og verdens beste venner. Og sist jeg sjekka har de ikke tenkt og gå noe sted. Hvis jeg trodde de kom til å glemme meg, ville jeg aldri dratt! Vi har vært igjennom mye, og kanskje dette vil gjøre oss enda sterkere. Det blir tøft og det blir vanskelig, det blir nedturer og det blir oppturer, men forhåpentligvis uansett såå verdt det!



"Distance never separates hearts that really care, for our memories span the miles and in seconds we are there. But whenever I start feeling sad, because I miss you, I remind myself how lucky I am to have someone so special to miss."













I love you always, all ways.

Madelen i New York

Jeg skal være utvekslingsstudent til Fulton, New York, skoleåret 11/12 og reiser med Eplorius, ASSE.

"Live and let live, you'll be the showgirl of the home-team, i'll be the narrator, telling another tale of the American dream."

Kategorier

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

hits