januar 2011

SLEP-test og bytting av underorganisasjon

Hej hej hallå! Kom hjem fra London i går kveld, og har brukt denne dagen på å gjøre en del ærender, osv som trengtes. Har hatt det supert denne langhelgen og har kost meg masse! Det værste med turen var vel at jeg koste meg litt for mye i deres selskap og jeg merket godt den stikkingen i magen når jeg tenke på den dagen jeg kommer til å dra fra dem i hele ti måneder. Men likevel, så fikk jeg en følelse av at det er dette jeg vil, og det er dette jeg skal! Kan ikke helt forklare det, men jeg ble plutselig enda mere sikker på at jeg har tatt den riktige avgjørelsen.

I dag har jeg gjort ferdig SLEP-testen, noen andre som også har fått den tidligere? OG jeg har byttet organisasjon fra World Heritage til ASSE. FIkk mail i ettermiddag! Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg er uansett veldig fornøyd med det. Organisasjonene er forsåvidt egentlig helt like, så det blir ikke noe problem med søknaden (som jeg snaart er ferdig med). I tilegg leser jeg to utvekslingssblogger som har reist med ASSE i år, begge to i USA og de trives kjempe godt, så jeg håper at dette blir bra!


























Hei, jeg heter madelen og har aldri hørt om shopping før ;-)

London baby, london

Det høres så klart bedre ut med "vegas baby, vegas", men jeg skal desverre ikke til vegas. Ihvertfall ikke i denne omgangen! Men noe som er ti ganger bedre (med tanke på at det er familien jeg skal reise med), er at jeg skal til londoooon. Flyet går på formiddagen i morgen, og jeg er utrolig spent. Jeg har faktisk aldri vært i noen storby før, og alle skryter sånn av dette stedet, så dette kommer til å bli bra!

Skal lage noen sider med bilder av meg, venner og familie, som jeg skal sende med søknaden min, men tenkte jeg skulle vente til jeg har fått tatt noen bilder i london, bare sånn for at vertsfamiliene skal tro at jeg har bittelitt erfaring.
Ellers tenkte jeg å få gjort unna det meste av papirer som jeg selv kan ordne neste uke, samt ringe legen min og helsestasjonen. Huff, busy girl.





Burde forresten kanskje poste noen flere bilder av meg selv kanskje. Jaja, det kommer etter helgen, når jeg er trygt tilbake i kalde Norge. Imens skal jeg shoppe med meg hele london hjem, ifølge mamma, men det er bare noe ho sier fordi hun er såå misunnelig. Ciao!

Yeah man!

Litt ironisk hvordan jeg logget inn her og skulle skrive et syte innlegg på at jeg virkelig ville ha søknaden min snart, så bare klikket jeg raskt innom hotmailen min sånn random, og der var den! Jihuu, nå begynner det! Okei, jeg må sende den innen 30 dager, eller faktisk så er det 29 dager fordi jeg fikk den visst i går kveld. Og til alle som kjenner meg vil altså si at jeg nå er = stressa. Beklager Helle, men nå er jeg ihvertfall ærlig da, ikke at jeg ikke pleier å være det da, ok, surr. Men uansett, poenget er at alt skal fylles ut og sendes i posten iløpet av en måned, dermed må jeg kontakte legen min angående vaksiner, osv. Tanken på det får meg lyst til å kaste opp, ikke at jeg har noe å få opp siden jeg ikke har spist siden i ellevetiden. Er helt sykt dårlig på å fylle ut sånne skjemaer og ordne alt som skal ordnes, så noen tips anyone?
Jo også forresten har jeg fått organisasjonen World Heritage, noen andre som reiser med dem? :)


Hadde ikke gjort noe å ha enn sånn en da! weheartit.com

Men nå skal jeg ta fatt på arbeidet. Nå hørtes jeg kjempe voksen ut, men det er vel poenget også. Jeg skal ihvertfall prøve å være "voksen" for ten months. see you!

Ten months away from everything I know

Jeg må innrømme at jeg er veldig redd og usikker, samtidig som jeg bobler av glede med tanken på et skoleår i USA. Som de sier, det er ikke bare "å gå på skolen", det er en livsstil. Lockers, gule busser, american football, cheerleadere, osvosv. Det er mye av det som får meg til å ville reise.

Baktanken er selvfølgelig det å skulle reise fra alt og alle. Fra alt jeg kjenner. På skolen hvor jeg ser alle vennene mine, hvor vi snakker norsk! Familien min som kan irritere meg til tusen, men som jeg ikke skal se på ti hele måneder. Nesten et år. Det er egentlig veldig absurd å tenke på. Å skulle sove i en ukjent seng, på andre siden av jordkloden. Å møte ukjente mennesker, å bo hos en helt ukjent familie. Det er helt klart at tvilen presser på når disse tankene hjemsøker meg.

Men likevel, for ikke å bli helt deppdepp her, så prøver jeg å se på alt det positive! Jeg blir ikke borte for alltid. De månedene jeg er borte blir ikke sløst bort, men heller brukt på en veldig god måte. Jeg er her hele sommeren, er borte det ene kjedelige skoleåret og kommer hjem igjen for å ha den beste sommeren noensinne med kjente og kjære!
Tenk på alt jeg vil oppleve, på alt jeg vil oppnå. Jeg som alltid har vært avhengig av foreldrene mine til å gjøre ting for meg, som jeg ikke selv har klart. Hver gang noe blir ødelagt ringer jeg dem og de lover å fikse det. Den gangen her kan dem ikke hjelpe meg. Jeg skal lære å stå på egne ben, på en helt annen måte enn bare å tørre og si sine egne meninger. Jeg må være avhengig av meg selv og dømmekraften min. Jeg håper bare at jeg tør å vise alt jeg kan bidra med, og at dette året blir et av mine beste!

"Life's challenges are not supposed to paralyze you, they're supposed to help you discover who you are."

Jeg vet at alt jeg har her hjemme er her når jeg kommer tilbake. Ikke fordi jeg tar det for gitt altså, men jeg er så utrolig heldig som er omringet av en herlig familie og verdens beste venner. Og sist jeg sjekka har de ikke tenkt og gå noe sted. Hvis jeg trodde de kom til å glemme meg, ville jeg aldri dratt! Vi har vært igjennom mye, og kanskje dette vil gjøre oss enda sterkere. Det blir tøft og det blir vanskelig, det blir nedturer og det blir oppturer, men forhåpentligvis uansett såå verdt det!



"Distance never separates hearts that really care, for our memories span the miles and in seconds we are there. But whenever I start feeling sad, because I miss you, I remind myself how lucky I am to have someone so special to miss."













I love you always, all ways.

Madelen i New York

Jeg skal være utvekslingsstudent til Fulton, New York, skoleåret 11/12 og reiser med Explorius, ASSE.

"Live and let live, you'll be the showgirl of the home-team, i'll be the narrator, telling another tale of the American dream."

Kategorier

Arkiv

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

hits