april 2012

She's country, part two.

Da har jeg samlet noen flere country sanger og håper at noen av dere faktisk gir noen av disse sangene en sjangse, dere som kjenner meg vet jo at jeg ikke har dårlig musikksmak! Ta dere en times tid og hør på både de jeg har postet tidligere og disse. Jeg lover at dere ikke vil angre et sekund.


Gloriana - (Kissed you) Goodnight


Chris Young - Tomorrow


Jason Aldean - Tattoos On This Town


Dierks Bentley - Home


Jake Owen - Barefoot Blue Jean Night
 

Jason Aldean - Fly Over States
 

Carrie Underwood - Good Girl


Miranda Lambert - Over You


Lady Antebellum - Dancing Away With My Heart


Scotty McCreery - The Trouble With Girls


Thompson Square - Are You Gonna Kiss Me Or Not
 

Rascall Flatts - What Hurts The Most


Keith Urban - For You


Eric Church - Hell On The Heart


Chris Young - You


Kip Moore - Something About A Truck


Montgomery Gentry - Where I Come From


Toby Keith - Made In America


Toby Keith - Courtesy Of The Red, White And Blue

Two hour delay baby!

Næmmen detta var flaks dere, nå får jeg jo sagt hei enda en gang. Våknet opp til litt frost og snø på bakken og da strømmet det fort inn meldinger på telefonen som sa at skolen er forsinket med to timer. Jeg ble veldig gira siden jeg hadde ikke mye lyst til å krabbe ut av senga, man merker fort når det er kaldt ute fordi da er det jammen meg kaldt inne også. Så nå har jeg blandet meg snapple lemon tea og lagd kakao med mokka smak og marsmallows. Mmm, I'm lovin' it. 



Vedder på at dere savner dette trynet.



Dagens outfit? Hvorfor ikke, på walmart går jo alle rundt i pysjamas bukser 24/7 ;);)

So much to do, so little time

Hey ya'll! Jeg vet ikke helt om jeg skal beklage for dårlig blogging, det betyr jo bare at jeg har det veldig opptatt, og å være opptatt er bra. Vel ikke alltid, skolearbeidet er ikke på min topp liste. Siden sist har jeg hatt springbreak, premiere på senior play (som nå er over), en av de beste opplevelsene, enda øvelsene var en pain in the ass, så kommer jeg til å savne de. Ellers har jeg spist meg feit på pizza og hamburgere, vanligvis kan jeg jo unnskylde meg med at jeg løper det av meg likevel, men ikke denne gangen. Har vært hos legen med kneet mitt og tatt MRI, mest sannsynlig er det bare noe som må bli friskt på egenhånd, men skal få medisiner for det. Bortsett fra at det ikke er før om to uker, fordi legen har ferie. Døds kult. Så har så smått begynt og løpe litt igjen og ikke bare sitti med rompa på sykkelen, vurderte nesten og kjøpe eget sykkelsete vett for litt bedre komfort. Ikke at det er spesielt festlig og måtte stoppe etter to runder rundt tracken fordi det kjennes ut som om noen stabber meg med kniv. Vet ikke helt hvordan dette skal gå..



Springtime!



 Courtney og Tayler som sminker seg før Senior Play.



Ugh, Courtney tvingte meg til å med til å ta på eyeliner. Det har jeg jo ikke brukt siden jeg tegnet svarte streker rundt øynene mine i femte klasse og syntes det så skikkelig fint ut. Takk mamma for at du lot meg lære av mine egne feil. 





Ben og John all dressed up and ready to go.



Taybabe!







Hva skjiiira? SI hei til promdaten min da lizzåm.



Backstage. Skal ikke gå så mye mer i detaljer der nei.



Også måtte jeg bare ta bilde med kameraten min, siden de mobber meg og Norge hvert eneste sekund, hver eneste dag. Jeg er stolt av å være født med ski på beina fortenk!

 
Jo også har jeg, Tayler, Ryan og Austin vært og bestilt tuxedos for prom. Føltes amerikansk og måtte finne vest og slikt som matcher min kjole. Ryan og Austin blir veldig like haha, blir gøy og se resultatet! Ellers har jeg prøvd og blitt bedre til og ta bilder, vil jo huske alt sammen. Er veldig mye som skjer framover så får vel prøve og dokumentere det så godt jeg kan. Nå vet dere ihvertfall at jeg lever og har det bra. Vi snakkes!

P.S. Etter trening på fredag, så kjørte vi fra utgangen til gymsalen på skolen, ned til bilen til Tayler på parkeringsplassen, ca tjue - tretti meter unna. Only in America folkens.. 

We no speak americano.

Amerikanere dere, de er noe for seg selv. Jeg vet liksom aldri om alle andre syns at alt de gjør er helt normalt, eller om det bare er jeg som er annerledes.

*Alright, først av alt; Her deler de ALT av eiendeler. Altså det er èn ting og dele mat og drikke, (eller sminke hvis du er jente). Men her kan absolutt alle dele èn og samme pizzabit for så og slurke av den samme pepsi flaska, dobbel dyppe potetgull og dip eller spise ting som har vært fra hånd til hånd og et par ganger på lunsj bordet. Jeg vet jo at jeg er veldig spesiel og vanskelig når det kommer til deling av slike ting, jeg har for vane å vri og vende meg i avsky, men jeg har blitt veldig mye bedre. Ikke at det er en bra ting uansett, er jo ikke rart at folk blir syke.

Det ekleste av alt er vel at de fint kan dele den samme deoduranten. Er det bare meg eller er det helt normalt i Norge også? Sorry bro, men det og dele en ting som har vært i forskjellige, svette armhuler er ikke særlig fristende eller delikat. Et sted går grensa mi ihvertfall.

Jo, også det at de enten har ketchup, ost, smør eller ranch dressing på absolutt alt. Og da snakker vi ikke en liten porsjon, men gjerne trippel. Mmmm snadder. Jeg liker den italienske pizzasjappa nedenfor skolen da, de har god ostepizza og litt ketchup på pølsa eller èn skive ost på hamburgern. Men ellers, nei. Jeg trodde også at jeg spiste mye hjemme i Norge, men her spiser jeg dobbelt så mye. Mat, mat og mat er alt jeg konstant tenker på. Denne myten er også sann om amerikanerne gitt! For min del kan det jo være fordi jeg trener så mye at kroppen min rett og slett trenger mer næring enn vanlig, men det gjelder jo ikke for alle da kan du si. Jeg har til og med begynt og like McDonalds, det er KRISE det. 

*En annen ting er teksting. Her tekster man så mye at hvis du ikke tekster når alle andre tekster, så må man nesten ta fram tlf og starte og tekste for å ikke føle seg utenfor. Ikke at dette er en dårlig ting, jeg kan tekste så mye jeg vil, noe jeg syns er helt konge. Hva skal jeg gjøre når jeg kommer hjem til Norge og 200 NOK på kortet i måneden? 

*Jentene dere. Drama, drama og litt mer drama. Her går de fullstendig berserk for ingenting, bare èn kommentar på facebook er nok til at en tredje verdenskrig utbrytes. Og da er det ikke snakk om å løse problemene på egenhånd, men da må hver enkelt hate denne personen. Det mest ironiske av alt er at de som tror de er bedre, hele tiden skriver om hvor mye de hater drama, men på en eller annen måte er det alltid de befinner seg midt i orkanøyet. Voks opp.

*Amerikanere kan også ha en tendens til å være arrogante og skrytete. De liker å tro at alt de gjør er bedre og at de kan gjøre alt bedre. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt de samme historiene om personer som har klina med et titalls andre folk, både gutter og jenter, eller hvem som kan svelge flere øl enn andre. Et fåtalls av de vet noe som helst om omverdenen. Jeg aner ikke hvor mange dumme spørsmål jeg ble stilt mine første dager på skolen.
I historie timene er det bare American history og selvsagt hvordan de alltid vinner. Jeg tuller som regel med dem og slenger inn kommentarer om at det er trist at den eneste tingen de er flinke til er å bruke våpen og hadde det ikke vært for deres særdeles sterke militær, hadde de befunnet seg et annet sted på skalaen over verdens beste land. Ta det med en klype salt, jeg elsker jo selvfølgelig Amerika og alt det har og tilby.

*Klesstil. Okei, så er det èn ting og bruke treningsbukser, men pysjamas bukser? Det var på barneskolen det. Og slengbukser? Det ble fort fjernet fra norske butikk kjeder, sist jeg brukte det var vel i fjerde klasse eller sånn. Det værste av alt er at når jeg faktisk bruker treningsbukse etter trening, så ler de av meg som har buksa oppi sokkene og sier at JEG henger etter. Hva faen? Jeg får likevel mange positive kommentarer på måten jeg kler meg på, til og med av lærere, sier jo litt om hvordan lærere har et lettere forhold med elvene sine. Jeg har også blitt kjeftet på fordi jeg kan bruke den styggeste toppen, og likevel få den til å se bra ut, haha. Så jeg har fortsatt beholdt klesstilen min! Selv om det er veldig digg og kunne gå i treningssbuke uten å føle at noen dømmer deg eller synes du er en slask. I Norge hater jeg og gå rundt i treningsbukse i offentiligheten, mens her er det ikke noe problem i det hele tatt. Jeg begrenser meg jo så klart, ble liksom ganske lei da jeg måtte bruke det to uker i strekk etter at jeg ble påkjørt. Det synes Devin er veldig morsomt, så når hun ser meg i slække bukser sier ho "Oh, sweatpants again, maddy?". 

*Det er også en del ting jeg elsker med disse rare amerikanerne. Blant annet hvor lett de kan se på ting, og få meg til å innse at ikke ting alltid er så ille som de ser ut som. Hvor utrolig åpne og lette de er å bli kjent med. Det er så koselig når mennesker jeg så vidt har hilst på eller som jeg aldri har møtt, men likevel vet hvem jeg er, stopper meg og vil slå av en prat. Hannibal er jo en smalltown så det holder, jeg elsker det! De er så lite komplisert å komme overens med. De syntes at jeg var veldig amerikansk allerede da jeg først kom hit, fordi jeg har selvironi, og sarkasme er i tillegg en stor del av personligheten min. 
Spesielt guttene skal ha en ekstra klapp på skulderen. De er alltid like ærlige om hvordan jenter de liker, og hvis de liker en jente så lar de alle vite det. De sier rett ut hva de mener, jeg elsker når de sier på en lett, men likevel koselig måte "lookin' good today, maddy!". Hvor mange gutter i Norge sier slike ting, med unntak av kjærestene sine? Og hvis to personer liker hverandre, så er det ikke sånn at de "holder på" i førti uker før de endelig befinner seg i et forhold. Likevel er det litt kleint når de har vært sammen i èn uke og de skriver "love you babe, you mean the world to me"..Finnes et sted i mellom. Syns det er litt søtt da, at over halvparten av amerikanerne gifter seg med sine high school sweet hearts.

Også er de veldig flinke med festene sine, her er det ingen som er redd for å se kleine ut på dansegulvet. Enda det er noen som har sex med klær på, så er det alltid like knall. Amerikanerne vet godt hvordan man har det gøy!

*En siste ting jeg har på hjertet for denne gang, er prisene her borte. Alt er så billig! Seriøst, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg går i butikken og må betale 20 kr for en vannflaske, når jeg i det minste får tre for samme prisen i USA. Dette gjelder både mat, sko og klær. Alt over 40 dollar er dyrt, og det er bare litt over 200 kr, så det vil si at jeg nesten aldri kjøper klær som er over denne prisen. De sier at man får kultursjokk når man kommer hit, men jeg tror jeg kommer til å ha et større kultursjokk når jeg kommer hjem igjen. Jobb sa du?



Prekas.

#Lookingforwardto

Senior Play:

Stykket handler om en rekke dumme produsere og skuespillere som reiser til "Vannsyltrania" for å spille inn en film. Der møter de mange "farer" og skuespillerne faller død om på rekke og rad. Det er en komedie og faktisk ganske morsomt! Jeg har bare en liten rolle, men den kan dere få høre om senere.

Florida med vertsfamilien i mai:



Slikke sol på stranda, ved bassenget, shoppe og bare tilbringe kvalitetstid med familien.





Dette er det jeg gleder meg aller mest til! A dream come true.

Senior trip: 

Vi skal til Washington DC tror jeg? Vi skal ihvertfall kjøre i flertallige timer på en fullstappa buss, overnatte på hotell og besøke Hershey Park, et badeland og et par museum osv. Blir bra!

Senior Banquet: 


En stor middag designet for seniors. Både jenter og gutter stæsjer seg opp og samles, men ikke så mye som på et ball. Bare en "enkel" dans for å avslutte året. Jeg gleder meg ihvertfall veldig mye til å tilbringe en kveld med masse herlige mennesker og danse ut i de små nattetimer. 

Prom:



Det finnes ikke ord for hvor spent jeg er for denne kvelden. Å ta på en forhåpentligvis fin kjole, få håret ordnet av frisør, manikyr, pedikyr, høyhelte sko, parbilder, gruppebilder, god middag, dansing, afterparty og mye mer. Dette er en opplevelse jeg alltid kommer til å huske, det er jeg helt sikker på. 

Graduation: 



Jeg gleder meg til å spasere over scenen i hatt og kappe. Jeg gruer meg til å si hade til alle sammen, men likevel, dette er en av de amerikanske opplevelsene jeg ser aller mest fram til å oppleve.

Graduation Party's:



Jeg vet ikke hvordan jeg skal få med meg alle festene engang, fordi utrolig mange har festen sin på samme dag. De fleste har bare festen på dagen med noen få venner og slekta, fordi som sagt er festing veldig strengt, så omtrent ingen tør å be folk til sitt eget hus. Derfor skal vi alle møtes på kvelden og bare feire og kose oss!

Tidlig sommer:



Camping med vertsfamilien.



Tayler vil ta meg med på tubing i deres nye båt!



Mest av alt skal jeg bare nyte resten av tiden min her med alle jeg bryr meg om.

Dear Mom.

I might not like you all the time, but I love you always!

Hvor skal jeg starte? Fra jeg var bittelitta har du vært der for meg, naturlig nok. Du har tørket vekk vonde tårer, holdt hodet mitt hevet når det ble for tungt og bære og hatt armene åpne så jeg lett har kunnet hvile hodet mot brystet ditt.

Vi har skreket for fulls til hverandre, sagt ting vi ikke har ment og gått hverandre tilstrekkelig mye på nervene. Samtidig som vi har ledd så mye at vi har begge mistet evnen til å prate, hatt lange samtaler om alt og ingenting og gått tankefulle turer uten å veksle et eneste ord. Vi er begge sta som få og liker og ha alt vår egen vei, og dermed basta. Jeg kan huske mine tanker fra barndommen hvor jeg sverget at jeg aldri skulle bli som deg når jeg fikk mine egne barn, men jammen vil jeg visst det likevel. Det tok meg "bare" litt over et tiår å innse at alt du gjorde var for mitt eget beste og at du oppdro meg til den store jenta jeg er i dag. (Pluss at du har gjort meg en rydd-og-vaskoman, og det kan jeg jo ikke klage på).

Du er den sterkeste personen jeg har kjennskap til og min absolutt største rollemodell. Hvis det er noen jeg ser opp til, så er det deg, mamma. Du har gitt meg styrke og troen på meg selv, og alt jeg kan oppnå hvis jeg bare prøver så godt jeg kan og gir alt jeg har. Du har gitt meg inspirasjon til å ville reise verden rundt og oppleve alt som finnes og kan tilbys der ute. Og det beste av alt er at jeg vet at du vil være der når jeg kommer hjem, med nybakte boller og tryggheten av å ha deg nær igjen. Det gjør ingenting om vi til stunder er milevis fra hverandre, fordi jeg kan fortsatt føle armene dine tett rundt meg og høre stemmen din i hodet som hvisker at det er ingenting jeg ikke kan takle på egenhånd. Du har latt meg få spre vingene mine og fly avgårde til nye høyder. Du har latt meg få gå hvor jeg har ønsket og det har kanskje bringt et par, trillende tårer, men ikke et sekund har du angret på det. 

Vi har kjempet våre tapre kamper og vi har endt opp med en vel så lykkelig slutt. Du er den flotteste mammaen i verden og jeg er mer enn bare stolt av å være datteren din. 

Gratulerer så mye med dagen! 



Du kan være både classy...



...og helt naturlig! Syns du ser så lykkelig ut her, og det gir meg en følelse av at så lenge du har det bra, har jeg det bra også.




Verdens beste.

Madelen i New York

Jeg skal være utvekslingsstudent til Fulton, New York, skoleåret 11/12 og reiser med Explorius, ASSE.

"Live and let live, you'll be the showgirl of the home-team, i'll be the narrator, telling another tale of the American dream."

Kategorier

Arkiv

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

hits