mai 2011

I'm running out of time

Tiden går så utrolig fort at det nesten er skummelt. Om ca en måned er jeg ferdig med mitt første år på videregående! Om en måned er det sommerferie og tiden kommer til å fly avgårde, plutselig kommer den dagen hvor jeg skal si hade til alle mine kjente og kjære. Tanken på å dra herfra akkurat nå er helt uvirkelig. De siste dagene har jeg slått meg selv i hodet et par dusin ganger og sagt; "hva i huleste er det jeg driver med?!". Jeg trives så vanvittig godt med alle de herlige menneskene i klassen min, jeg trives på skolen, jeg har verdens beste venner her hjemme og en stk stor og god familie. Hvorfor velger jeg da og reise fra alt dette?
Jeg regner med at det er sånne tanker som dukker opp nå og da sammen med en haug av blandede følelser. Den siste uken har vært veldig vond, men hva som har skjedd holder jeg privat inntil videre, no need for everyone to know. Poenget er at etter det har jeg tenkt og tenkt og tenkt enda mer, og det er alltid mest positive argumenter for å bli. Bli i den fine byen min.

Det er derfor jeg håper at informasjonsmøtet skal gi meg en ekstra dose med inspirasjon, fordi det kjenner jeg at jeg trenger akkurat nå. En veldig positiv ting er at jeg skal bo med en annen utvekslingsstudent! Jeg har ikke skrevet det på bloggen før nå, fordi det har ikke vært helt hundre prosent sikkert. Men nå har jeg lagt han til på facebook og vi har allerede sendt en del meldinger med hverandre. Ja, du leste riktig, det er en gutt! Han er fra Tsjekkia, Praha og  virker utrolig koselig! Han var forresten overrasket over hvor god jeg var i engelsk, vet ikke om jeg skal ta det positivt eller ikke, med tanke på at han er fra tsjekkia og trodde at jeg skulle være dårlig i det engelske språket. Men anyways, så er det fint å vite at jeg ikke er helt alene når jeg kommer til statene. :)

Det er så mye jeg vil gjøre her hjemme og det er så mye jeg vil oppleve der ute. Jeg må bare satse, ta sjansen og hoppe i det. Seile vekk fra alt det trygge og håpe at alt fortsatt er her når jeg snur og vender tilbake. Krysse fingrene for at en gang i framtiden vil jeg tenke tilbake og vite at jeg gjorde den rette beslutningen, og forhåpentligvis den beste.





"When you're forced to stand alone, you realise what you have in you."



The clock is ticking faster and I wonder when I'm going to look back and think "where did the time go?"

Madelen i New York

Jeg skal være utvekslingsstudent til Fulton, New York, skoleåret 11/12 og reiser med Explorius, ASSE.

"Live and let live, you'll be the showgirl of the home-team, i'll be the narrator, telling another tale of the American dream."

Kategorier

Arkiv

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

hits