juni 2012

It was like a time bomb set into motion, we knew that we were destined to explode.

Det føles ut som jeg kom i går, jeg kan fortsatt huske følelsen jeg hadde da jeg så tre personer stå på flyplassen med en plakat som sa velkommen til Amerika. Den plakaten ligger nå godt plassert i kofferten og de ukjente personene som for mange måneder siden ønsket meg velkommen, ble min nye familie og skal nå ta sitt farvel med meg.

Et år har gått og det har vært det beste året i mitt liv og det beste valget jeg noen gang har tatt. Fremmede mennesker gikk fra å være nye navn til bestevenner. Første trening ble til en sport jeg elsker. Første skoledag ble til siste skoledag. Jeg vil alltid være "Maddy" og "Norway" og det skal også plasseres på russebuksa mi neste år, da jeg selv går mitt siste år på norsk videregående skole. Tanker om hvem jeg ville vært nå hvis jeg ikke dro, hvilke valg jeg ville tatt, hvor jeg ville vært, alle disse tankene løp gjennom hodet mitt da jeg så klassen min gå fra high school elever til unge voksne under graduation, klare til å omfavne det neste livet har å by på. Også jeg, startet og lure på hva livet mitt nå vil tilby, hvem jeg vil være når jeg lander på norsk jord. Jeg kommer aldri til og komme over alle minnene, alle menneskene, det vil for alltid være en flamme fylt med kjærlighet som aldri vil slukne. Jeg er kanskje ikke Born in the USA som Springsteen en gang sang, men jeg regner meg selv som litt amerikansk og hva dette stedet har lært meg, vil alltid være en del av meg. Jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv som jeg har de siste ukene og selv om det kjennes ut som jeg ikke har en eneste tåre igjen, vet jeg at de vil renne som et fossefall også denne uken. Det er vondt, tøft og vanskelig, jeg trodde aldri at det skulle komme til en slutt så altfor fort. Det er hjerteskjærende og ha bestevennen sin gråte i armene dine, ha de nærmeste vennene dine klemme deg så hardt at du ikke får puste og be deg gang på gang om å ikke dra fra dem, se treneren din som du har blitt så altfor glad i tørke en tåre eller to, ha familien din si at det blir forferdelig og se deg gå. Ha lærere og foreldre som forteller deg hvor stor forskjell du har gjort og at du har gjort mer enn du kan forestille deg.

Enda jeg vet at jeg skal tilbake neste sommer, så er det for lenge å vente. Jeg elsker livet mitt for øyeblikket og jeg ville gitt alt jeg har for å få bli hvor jeg er. Det er ikke det at jeg ikke vil se familie og venner igjen, men hvor mange av disse menneskene vil jeg noengang se igjen? Den familien jeg har i Norge vil jeg ha for alltid og de vennene jeg er så utrolig heldig med å ha, vet at jeg ikke går noen steder.
På tross av smerten jeg nå føler og som jeg i grunn ikke kan sette ord på, den må føles for å forstå, vet jeg at når alt kommer til alt, så var det verdt det. Det var verdt hvert eneste sekund og det er det viktig for meg å huske når alt blir for tungt og bære, så kan jeg bare håpe at svakheten jeg føler nå, vil være en voksende styrke en gang i framtiden. 

"You get a strange feeling when you're about to leave a place. Like you'll not only miss the people you love, but you'll miss the person you are now at this time and place, because you'll never be this way ever again." 


"It wasn't long enough together, but it was long enough to last forever."










 
Det er så rart og tenke på, noen ganger kunne jeg ønske at jeg kunne være ny i byn igjen, bare for å se om det er ting jeg kunne gjort annerledes. Jeg kunne ønske jeg kunne droppet alt det unødvendige tullet og bare satt pris på alt det fine som skjedde og brukt all min tid på de som faktisk betyr noe. Men det er vel det som var hele poenget, å lære under hele oppholdet. Og lære har jeg jammen gjort, her er et skål til alle de som under noen omstendigheter ikke trodde jeg kunne fullføre det. Jokes on you. Akkurat nå føles det ut som om det ikke er noe i verden jeg ikke kan gjøre. It's been real, it's been amazing and if I had the chance, I would do it all over again. 

High School, who says we have to let it go?

Graduation. Enda en opplevelse opplevd som jeg aldri ville vært foruten. Da jeg krysset scenen for å motta diplomaet var jeg så utrolig nervøs, jeg vet ikke engang hvorfor, jeg har jo bare vært her i et år, mens vennene mine rundt meg har ventet på dette i fire år. Likevel så kunne jeg føle blodet pumpe i brystet som aldri før og da jeg startet å gå ropte alle "Go Norway" og jeg bare kjente tårene mine presse på og det var vanskelig og feste blikket mitt andre steder enn gulvet foran meg. Da hele seremonien var over, ble jeg klemt av personer jeg egentlig aldri har sagt stort til og til og med besteforeldrene til mine bestevenner ville klemme meg og si hade. Tenk at jeg har graduated fra en amerikansk skole, hvor mange kan si at de har opplevd det før? Jeg har fullført et års skolegang i et nytt land, et nytt sted. I did it!






Haha babybilder før vi kom inn.



Nervøs!



Tayler, Melanie og meg.



Den beste jeg vet om.





Amandaaa, vertssøster.



Flotte Austin!



Vertsbror. Som dro hjem i går :(



Fine Ryan.



Devin, my little devil.





Aw Ben :)



Vakre Haylie!



Curtis.



Kathy.



Once a warrior, always a warrior.





Emilie!



We did it!





It's official!


























Sports Banquet

Forrige mandag var det duket for Hannibal's første Sports Banquet. Den innholdt masse god mat, priser og mange flotte ord fra trenerne til lagene. Jeg fikk MVP for Cross Country, Indoor track og Outdoor track, pluss $50 i et lite stipend. En koselig kveld med mange hardt jobbende talenter som jeg har vært heldig og blitt kjent med!




Ben, Ben, meg, Ryan og Curtis fra Cross Country.



Ben, meg og Ryan fra Indoor track.



Tayler, Sierra og meg fra Outdoor track.



Curtis, Tylor, Haylie, Sierra, meg, Tayler, Mara, Allie, Melanie og Ben.

Ellers har jeg tatt tre eksamener eller "regents" som de kaller det i NY. Nå er jeg endelig ferdig med absolutt alt som heter skole, ihvertfall for de neste to månedene. Skal bli deilig kjenner jeg! Jeg har også vært på en del graduation parties, camping og overnattinger den siste uken. Jeg beklager for dårlig blogging, men bloggen er i grunn ikke min første prioritet mine siste to uker av oppholdet. Akkurat nå har jeg pakket i flere timer og det er bare no way in hell at jeg får plass til det amerikanske livet mitt i bare to kofferter..

Vi snakkes!

My first and last; American prom.

Prom dere, var fantastisk gøy! Alle var så fine og se på og det ble konstant knipset bilder. Jeg følte meg som en prinsesse i den store, puffete kjolen min og dærsken var den tung også. I tillegg til at jeg vaklet rundt i høye hæler som stadig vekk sank ned i gresset under blitz regnet. Å kjære limousine var ganske fett det også, det må jeg jo innrømme. Vi kjørte rundt i byn med vinduet nede og dundrende musikk før vi entret spisesalen og dansegulvet. Vi var de første som startet og danse og jammen var vi ikke de siste også! Selv om jeg svetta etter fem minutter, er ikke veldig enkelt og hoppe rundt i trange korsett kjoler nei, ble det likevel en suksess kveld. Jeg stor koste meg masse, nøt livet og la bort all fornuft. Da det var ferdig kjørte vi i limousinen hjem til Ryan, deretter kjørte vi til Tayler sånn at vi fikk sklidd ut av festdrakta og inn i litt mere komfortable klær. Så tok vi turen til Adrienne i en times tid og endte opp hos Melanie, hvor vi ble hele natta. Vi hadde slått opp telt og alt mulig dagen før, men da jeg la meg ned for å sove, bestemte Tayler seg for å gi meg et kraftig dytt hver eneste gang jeg var på vei til drømmeland og sa "Don't fall asleep!!". Kjære gud i himmelen for en lang natt det ble uten søvn ja. Absolutt verdt det da!





Jan og meg.




Promdate!



Hahah.











Rachel, Emily, Brittany, Alexis, Kaylee, Kali, Tiffany, Adrienne, Lyssa, Meg, Tayler, Hailey, Sara og Devin.













Dette var den mest idiotiske ideen av alle idiotiske ideer. Hvorfor i svarte natta måtte jentene klatre over gjerdet, det var litt av en prosess skal jeg si dere.



The foreigners of 2012 baby!





Austin, meg og Alex. 



Min flotte familie.









Sam og meg.



Den beste av de beste!



Billy, Emily, Austin, meg, Ryan og Tayler.



Karolina og meg. Hun dro hjem på søndag!







Devin, Karolina, Melanie, meg og Tayler.





My favorite teacher (psykologi læreren)









In the limo, ready to goo.



Alt i alt en uforglemmelig opplevelse og noe jeg kunne ønske at alle dere hjemme fikk oppleve!

It's gonna be a night to remember, It's gonna be the night to last forever.

"Should I go movie star glamorous, sassy or sweet?
Dont know, but no one better wear the same dress as me
Its the night of our nightmares
Its the night of our dreams
Its too late to back out of it.
Hey, makeovers, massages.
Dont know what a corsage is.
Been waiting all our lives for this."



Got my nails done yesterday. Ikke så himla behagelig som alle skal ha det til, men resultatet ble jo ganske fint ihvertfall. Man må lide for skjønnheten!



Smugkikk på kjolen min som henger tll høyre! 

Kom akkurat hjem fra frisøren etter å ha fått håret mitt fikset (bildet over er da altså ikke hårsveisen bare sånn i tilfelle noen skulle lure), ikke sånn super fornøyd, men garantert bedre enn mine evner. Nå mangler bare sminken og selve prosessen med å ta på seg en to kg tung kjole. Åh, jeg er så spent! Bortsett fra været da, skit vær, det har bøttet ned i timesvis så vi får krysse alle fingre og tær for at det blir opphold når vi skal ta bilder. Dette blir første gangen jeg kjører i limousine, woop woop. Forsåvidt første gangen jeg har fikset negler og hår også da og første gangen med prom! Lenge leve amerikanske tradisjoner. Vi snakkes hvis jeg overlever dette party arrangementet!


Senior dinner dance and Senior trip.

Hello! Senior dance var helt fantastisk gøy. Vi tok omtrent tre tusen bilder, kan jo bare forestille meg hvor mange bilder som blir tatt på prom til helgen da..Uansett, utrolig morro! Var litt kjipt å danse rundt i en såppass lang kjole, tenk på kjolen jeg skal ha på til lørdag som veier omtrent ti kg. Natt til fredag sov jeg over hos Tayler og vi sov i akkurat null timer for å være presis. Og på bussturen sov vi i ca en time. Litt trøtt fredag kveld kan du si, med tanke på at det ikke var en seks timers tur, men en ni timers tur. Pluss at vi måtte vandre rundt hele dagen fra sted til sted og kom til hotellet klokka tolv på kvelden! På lørdag dro vi til Hershey Park og koste oss. Alt i alt en veldig fin og minnerik tur. Slenger inn en del bilder fordi jeg er for sliten til å finne på noe vittig og ramse opp.




Melanie, Tayler og meg.













Karolina og meg.



Ryan kosa seg!





Fine Devin.



Vertsforeldrene mine. 













Alex og Austin.



Alex, Austin, Ben, Melanie, Tayler og meg.



Dette var da sent fredag kveld...







Kan tro jeg ble gira når jeg sa denne quoten!









Tayler vant en søt pingvin til meg.



Har forresten malt ferdig wall blocken min på skolen. Det er en tradisjon at alle seniorene hvert år får male sin egen wall block. 



Måtte selvfølgelig quote All Time Low og alle tvingte meg til å ta med en bil. Kult. Pluss mitt eget flagg, det amerikanske flagget, navnet mitt og hva de kaller meg og løpeskoene som representerer Cross Crountry, Indoor track og Outdoor track.





Ciao!






















Madelen i New York

Jeg skal være utvekslingsstudent til Fulton, New York, skoleåret 11/12 og reiser med Explorius, ASSE.

"Live and let live, you'll be the showgirl of the home-team, i'll be the narrator, telling another tale of the American dream."

Kategorier

Arkiv

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

hits