august 2011

Something old, something new, something borrowed, something blue.

I går var jeg i bryllup, noe dere kanskje forsto utifra overskriften. Det er noe av det særeste, merkeligste og mest vanvittige jeg har opplevd her nede. Okei, det var kanskje litt overdrevet. Eller nei, egentlig ikke. Skal ikke gå så mye mer inn på det, annet enn at økonomien her nede er til de grader mer synlig enn den er i Norge. For å si det sånn, det er mye som ikke vises på amerikanske filmer! Må påpeke at brudgommen nevnte at han helst ville ha giftet seg i boksern hvis han hadde kunne velge selv, litt spesielt, men han var kul. Vielsen varte i ca to minutter, akkurat nok til at vi rakk og gå over plenen, så for å sitere en dame som var der; "did you miss the wedding? It doesn´t matter, you got the best part; the food and the booze!" Der har vi amerikanerne folkens.




Jeg så omtrent sånn ut, bortsett fra at øynene mine var betraktelig mye større i løpet av de timene vi tilbrakte i bakgården, gjett tre ganger hvorfor. Ikke at noen egentlig hadde pyntet seg uansett.
Møtte et koselig par der da, som satt sammen med oss. Han ene sa "you are a very pretty girl, but then again, you should be, because Norway has a reputation to maintain." Så til alle norske utvekslingsstudenter der ute i statene, you better look great!





Vil understreke at en del av disse tingene ikke er mine, spesielt med tanke på det fine, grønne militærteppe på hyllen over. Og dere skjønte kanskje at den rosa boksen ikke hadde fått plass i kofferten min, selv om jeg bare hadde så lite som 18 kg! 













Dette flagget som henger over senga mi, fikk jeg i den søte kurven litt lenger opp. Syntes det var litt kult og amerikansk (selvfølgelig). Så det er altså meg på headeren min, hvis noen skulle være i stor tvil om det. Beklager dårlig bildekvalitet, men blitsen kommer tydeligvis på når det passer den selv. Må spare opp litt, men senere iløpet av oppholdet skal jeg investere i en speilrefleks! Jeg skal også få et eget rom, før eller siden, med eget bad, så blir det kanskje litt mer ordnings. Dere som kjenner meg godt, vet jo at jeg ikke kan leve i noen form for rot.





Så bakte vi brød. Det er i grunn ikke noe veldig godt brød, fordi det er laget av en eller annen grønnsak vertsfar dyrker i hagen, vet ikke hva den heter på norsk. Vi er faktisk ganske sunne, i tillegg til at vfar er diabetiker, så alt han spiser må være redusert, så da spiser jeg like greit mye av det samme. 



Men vi har kjøpt is da. Den nederste var helt vilt god! Familien vil gjerne ta oss med på campingtur, så vi får smakt ordentlig s´mores! (Ja, nå lo dere vel, madelen ute i skog og mark).
Vi mobber Jan litt da (eller johnny), fordi han valgte vaniljeis. Når du er i USA og kan velge mellom såå mange forskjellige varianter, så velger man da ikke vanilje! Makan.

Ellers har jeg kommet til verdens herligste familie, har vært kjempe heldig! Jeg er glad for at jeg ikke kunne ta statsvalg og jeg er glad for at jeg valgte å tro at jeg ville komme til et sted som passet meg perfectly. På tross av at kjøpesenteret er langt unna, så klart, men det er vel lommeboken min bare glad for. Det minner meg forresten om at jeg må en tur innom walmart igjen og kjøpe masse iste, frukt og nøtter, billigbillig. Gotta love america!

The last two days



















Heyhey! Har de siste dagene vært på shopping, kjørt firehjuling, vært på mine to første crosscountry treninger, hatt flmkvelder med familien, spist på kinesisk restaurant (it was good), spist is by the lake og bare kost meg! Hadde ikke hjemlengsel, bortsett fra èn gang og det var når jeg gikk rundt på kjøpesenteret, ruslet inn på starbucks og tok meg selv i å kjøpe en kaffe mocca. Savner deg paps! 

Har en del planer videre, men de fleste av dem er i helgen, så jeg får bare holde ut èn uke til før skolen starter!  I will not fail. Jeg har i det minste cross country treninger, og der er alle så utrolig hyggelige! De ble positivt overrasket over hvor mye jeg løp, jeg har alltid likt å løpe, men jeg visste ikke at jeg kom til å gjøre det så "bra". Alle kom bort til meg og sa "good job maddie, keep going" og gav meg high-fives. Treneren sa at jeg definitivt kunne score poeng for dem, så dette er jo just great! Alle på laget er egentlig helt ville til å løpe, guttelaget er det 6.beste i New York state. Hvis treningene kommer til å være så ofte og så hardtarbeidende, kommer jeg ikke rullende hjem for å si det sånn. Og nå er jeg støl som en nitti år gammel, sengeliggende mann. 

Jeg har det ellers bra om dagen, for alle mine nærmeste som undrer seg fælt. Savner dere, men det kommer jeg nok til å gjøre uansett hvor lang tid det går. Jeg kommer tilbake før dere vet ordet av det, så derfor må jeg nyte de øyeblikkene som gjør alt dette verdt det!

And though you´re a thousand miles away, I can hear you clearly.










Dagen i dag startet med å hjelpe Amanda (vertssøster) i garasjen, siden familien skal ha garasjesalg veldig snart. Så dro jeg og Jan (eller johnny som vi kaller han her) for å møte en gjeng med seniors, sånn at vi kunne bli kjent med noen før skolestart. De var veldig hyggelige og imøtekommende og tydelig godt kjent med utvekslingsstudenter. Jeg satt mesteparten av tiden og hørte på dem prate, kommer fortsatt ikke helt over at alle snakker engelsk her. Fikk en kommentar om at de likte meg spesielt godt, fordi jeg bestilte stor is. Det var en medium, og jeg visste ikke at den var så stor, glemmer slagordet "everything is bigger in america". Men uansett, så syntes de at jeg gikk den rette veien, fordi jeg var tydeligvis ikke redd for å bli feit! Så feil kan de faktisk ta, ja. 

Ellers har jeg fylt ut et skjema for sporten her nede, så jeg kunne begynt på cross country i morgen, men har hverken sko eller treningsstøy. Så skal opp tidlig for å snakke med treneren, og få en nøyaktig beskrivelse av hva jeg trenger. Og ja, jeg vet at man må ha sko for å løpe.

Kvelden ble brukt til å sitte og prate med familien. Veldig koselig, følte at vi ble enda bedre kjent! Har lagt en del planer fremover før skolen starter, så forhåpentligvis blir det litt å gjøre. Akkurat den perfekte avslutningen jeg trengte på en ellers så ordinær dag. Good night America and good morning Norway!


Shoot for the moon, even if you miss, you´ll land among the stars.





 






















Hello! Er så uvandt å snakke engelsk hele tiden, tar meg selv i å si norske ord iblant. Ord som "Åj", "Du altså", "bare", osv. Jeg tror ikke noen legger merke til det da. Jeg får masse komplimenter for engelsken min faktisk, og det er vel bra. Også har jeg fått et kallenavn, "maddi", uttales vel "mæddi". Det er vel og bra, blir litt slitsomt til tider og si "maaadeeleeen", også står de der som spørsmålstegn. Så heretter; mæddi it is. 

Så siden sist har jeg registrert meg på skolen, der møtte jeg en del av de som jobber på kontorene der, og de var kjempe hyggelige. I tilegg var det en del jenter på basketball banen som jeg snakket litt med. Når jeg sa at jeg ville begynne på skolen med en gang, sa de at jeg var den første personen de hadde møtt som sa noe sånt, haha. FIkk utdelt lockers, og det var vanskelig å få opp! Man har egentlig ikke tid til å bruke det da, men kult å ha et fordet om. Totally going american.
Jeg har også vært på sykehuset her og tatt physical test, angående sport. Og neste uke får jeg forhåpentligvis begynt på cross country! Og da får jeg vel venner (Forever alone). 

Vi var også en tur på Walmart, som dere sikkert så. Fikk bare en halvtime ellernoe til å handle skolesaker, men jeg trenger mye mer enn det, så neste gang må de gi meg litt tid altså, jeg har tross alt svart belte i shopping.

På kvelden ble jeg med på Hunter sin fotballtrening, han er sønnen til sønnen til vertsforeldrene mine (og naboene våre). Hvis dere i det hele tatt skjønte det, noe dere burde, for jeg gjorde det og det er faktisk ikke så komplisert.  De er den nest yngste fotballgruppen og de er bare fem år, det vil si at den yngste er fire. De tar sporten her utrolig alvorlig, trenerne pusher hardt altså! Noen begynte og gråte, og da svarte dem "don´t cry, you´re a fotball player now".

Det er ikke feil, bare annerledes. Noe jeg må si til meg selv minst hundre ganger i løpet av en dag. Jeg har det bra, samtidig som alt er vanskelig. Men jeg skal gjøre dette. Jeg tillater ikke meg selv å gi opp. Det er veldig betryggende å vite at mange av mine nærmeste også befinner seg på denne siden av jordkloden. Håper dere alle har det kjempe fint og nyter den første uka på skolen, he-he-he. (det er misunnelsen som snakker). Love ya´ll!
 

Wait for me somewhere between reality and all we´ve ever dreamed.





































Let´s hear it for NEW YORK, NEW YORK, NEW YOORK!

Så satt jeg her da. Etter en helt fantastisk helg i NYC. Har møtt så mange søte, fine og herlige mennesker som skal ut på det samme eventyret som meg og sett så mange attraksjoner som jeg ikke husker navnet på, men som jeg godt kan nevne en annen gang for de som er spesielt interresserte! 

Jeg hadde gruet meg så fælt til å møte familien på flyplassen. Herregud, I was a mess. Jeg hadde så mye sommerfugler i magen at jeg trodde jeg skulle kaste opp, ikke at jeg hadde spist noe som kunne ha kommet opp anyways. Men det gikk så utrolig finfint! De hadde lagd søt plakat og greier som nå henger over senga mi. De er herlige alle sammen, spesielt v-far, han er pensjonist og kjører firehjuling! Jeg har det veldig bra, men jeg merker hjemlengselen utrolig godt selv om. Kan ikke helt forklare det. Kommet et innlegg senere i dag (sånn at visse personer, hm), endelig får seg en update. Jeg savner dere alle sammen. Take care!

 

I'm at the starting line for the rest of my life

"Promise me you´ll never forget me, because if I thought you would, i´d never leave." - Winnie the pooh



"Mama you taught me to do the right things
, so now you have to let your baby fly. You've given me everything that I will need, to make it through this crazy thing called life."



"Daddy,  theres no way you'll ever lose me, and giving me away is not goodbye. As you watch me walk down to my future, I hope tears of joy are in your eyes".



"My sister taught me everything I really need to know, and she was only 8 at the time. "


"As we grew up, my brother acted like he didn't care, but I always knew he looked out for me and would always be there."





"A sister can be seen as someone who is both ourselves and very much not ourselves - a special kind of double." 



"Even though we´re all finding our own place in the world, we all know that when the tears fall or the smile spreads across our face, we´ll come to each other. Because no matter where this crazy world takes us, nothing will ever change so much to the point where we´re not all still friends."



"Truly great friends are hard to find, difficult to leave, and impossible to forget." 



 I don´t know where I am going, I just know that I am not alone.

Madelen i New York

Jeg skal være utvekslingsstudent til Fulton, New York, skoleåret 11/12 og reiser med Explorius, ASSE.

"Live and let live, you'll be the showgirl of the home-team, i'll be the narrator, telling another tale of the American dream."

Kategorier

Arkiv

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

hits