september 2011

The only way to belong, is to act like you belong.

Noen ganger er ting bare utrolig vanskelig. Det er slitsomt å ikke ha noen å regne med hele tiden. Når skolen slutter, løper alle rundt i bygningen og jeg ender opp med å lete etter kjente fjes. Selv om jeg alltid finner noen, så er det fremdeles irriterende og ikke ha noen å regne med absolutt hele tiden. Det er slitsomt å være senior her borte, fordi jeg er blitt best kjent med juniorene, noe som vil si at jeg går glipp av masse senior hendelser som jeg ikke engang visste at skulle ta sted. Det er slitsomt å ikke vite hvem som er dine ekte venner og det er slitsomt å måtte holde samtalen oppe. Det er generelt greit dritt å måtte ta iniativ. Jeg er sliten av og føle meg som et påheng. Jeg er lei av og gi av meg selv. Alt føles så frustrende når man ikke har noen å snakke med hele tiden og støtte seg på. Det føles så forferdelig de dagene du går rundt med klump i halsen fordi alt bare føles feil. 

Jeg lengter ikke hjem. Det er ikke det som er problemet. Akkurat i skrivende øyeblikk kunne jeg ikke engang tenkt tanken på å dra hjem. Jeg har det bra og jeg nyter dagene her borte. Men det betyr ikke at alt er en dans på roser og at hvert eneste minutt av hver eneste time er en bryllupsreise i varme strøk. Det handler om å finne seg ordentlig til rette og jeg er ikke der helt enda. Det blir riktig nok bedre og bedre for hver dag som går og jeg kommer nærmere de personene jeg faktisk tror kan bety mye for meg og de som allerede har fått en plass i hjertet mitt. Det ligger fortsatt mye jobb igjen, og akkurat nå handler det om å finne energien som bringer meg videre i dette amerikanske eventyret. 



I might not be there yet, but I´m closer then I was yesterday. 

There's no way like the american way.

Halla! Jeg går tom for ideèr å starte et innegg med. Forslag tas imot med stor takknemlighet.


På lørdag hadde vi som sagt et cross country meet og det gikk for å være helt ærlig, jævlig bra! Det har gått veldig fint begge gangene nå, så jeg er super nervøs for å ødelegge ved å gjøre det dårlig neste gang. Løp meg til ny personlig rekord på 21 minutter og et eller annet,kom først inn av jentene fra hannibal og havnet på en 55.plass totalt. Var litt småkult i dag når jeg snakket med et gammelt ektepar og de sa "åh, du er hun som kom først inn fra hannibal, ikke sant?". Jeg nyter disse øyeblikkene, eller for å sitere vår alles kjære rebecca black igjen; "this is my momeeent." Og ja, jeg er blodfan hvis det ikke er tydelig nok.


Rett etter løpet dro jeg videre med vertsfamilien til "the dome", som er Syracuse sin hjemmebane. Der så vi Syracuse spille mot Toledo og de vant også, så det var jo fett. Det var min første amerikanske fotballkamp, har jo ikke fått sett noen skolekamper. For å si det sånn; dette er noe helt annet enn mossekampene jeg har vokst opp med. I pausen var det korps, dansere og akrobater på banen som underholdt oss og iløpet av kampen ble det stadig spilt sanger som ligger på topp ti listen her borte, i tillegg til at korpset spilte i ny og ne. Cheerleadere og maskoter løpt rundt, tok push ups ved poeng og var generelt utrolig flinke. Vi snakker stemning til tusen. Garantert en av de beste og mest amerikanske opplevelsene jeg har hatt hittil!





Skumfinger! American yet?







Så var det duket for Hunter sin fotballkamp. Du kan tro de var stolte når de fikk spille på en så stor bane! De er så søte og uskyldige der de løper rundt og drar i buksene til hverandre. Vi dro etter en timestid, fordi det var svimmelt varmt der inne, fordi jeg nesten sovnet hvert andre minutt og fordi vi allerede hadde sittet på rompestompene våres i tre timer eller mer.





Fulton sine små cheerleadere. Cute.



Hunter er nummer 77, lille godgutten.

Så skulle vi også på shoppingsenteret. Don´t get me wrong, jeg elsker å kjøpe ting og hvis shopping var en sport hadde jeg vært nummer èn på laget, men jeg hadde løpt en del miles, og sittet med bena bøyd i flertallige timer, så kjole og bukseprøving lå ikke spesielt høyt på listen over ting som fristet å prioritere. Fikk likevel kjøpt både homecoming kjole og diverse andre godsaker. Penga flyr visst uansett.




I dag sto jeg opp altfor tidlig på en søndagsmorgen, fordi jeg måtte ned på brannstasjonen og hjelpe til med servering av frokost. ASSE har tydeligvis en regel, som jeg forøvrig ikke ante noenting om før jeg kom hit, om at vi må jobbe 50 timer som frivillig.
Greia her er jo at det ikke er veldig frivillig jobbing da, hvem er det som frivillig velger og; smile til bitre oldiser, lukte mat og rydde andres ferdigspiste rester på en hviledag? Makan. Heldigvis så trenger treningssenteret her borte mye hjelp, de er faktisk så desperate at de er villig til å doble timene, altså hvis jeg jobber fire timer, setter de det som åtte. Sånne deals gir store glis!


I morgen starter spirit week, som sagt med hat day. Jamie tilbød seg og låne meg en hatt, så jeg er veldig spent på hva han bringer med seg i skoleranselen. Skjerikke at jeg går med hverken flosshatt eller yoyo-caps. 

video:mvi4717


Over og ut for denne gang.

Paint yourself a picture, something perfectly obscure.

Hei og hopp alle mine flotte nordmenn! Fikk beskjed her om dagen at jeg værsågod kunne se til å melde meg inn i skiklubben, fordi vi nordmenn, vi står bare på ski vi. He-he. Greit nok at jeg kan stå på ski, men det er så absolutt ikke en av mine yndlingsaktiviteter. Vurderer å lære meg snowboard da, fordi det har jeg hatt lyst til en stund. Ellers så tror mange at Norge ligger i London og at vi bare har fargede mennesker. Jeg tulla med at vi hadde flere utlendinger enn nordmenn og alle tok det veldig seriøst. Jeg fikk liksom aldri forsvart meg selv med at det bare var en fleip..
Anywaysss. Har hatt en strålende uke hittil, bortsett fra min ene dårlige dag på mandag. Men hallo, mandag er mandag uansett hva slags land du befinner deg i. På onsdag var vi på field trip til et sted jeg ikke husker hva heter, tror det var noe med genese, kanskje chinese? Not sure. Det tok to timer med buss hver vei, det vil si at vi kjørte mer buss enn vi vandret rundt. Jeg hadde planer om å sove, med tanke på at det var altfor tidlig på morran for meg, men så endte jeg opp ved siden av Jamie og da gikk den planen i vasken. Koselig var det da, vi hadde tross alt en fire timers samtale! Og gjett hva? Han liker mye av den samme musikken som meg! Det er gutten sin det. 

Temaet var gammeldags. Vi besøkte en slags stor gård, som egentlig er en liten bygd med mange forskjellige gater og hus. De hadde et bygg for våpen, et for øl laging, sydde kjoler, mat, osv. Det hele var visst veldig historisk og går langt tilbake i tid. Alle som jobbet der gikk rundt med eldgamle antrekk og de bevegde seg på en måte som gjorde at jeg automatisk tenkte på spøkelser. Da mener jeg selvfølgelig ikke hvite laken eller folk med svarte ringer rundt øynene som jeg så på barnetv en gang for lenge siden. Vi var inni mange gamle herskapshus (som knirket noe helt vanvittig) og det var såå mye fint interiør! Jeg ville bare grabbe tak i alle nattbordene og stolene med border, blomster og silketrekk. Elsker antikk! Det var en veldig fin tur og mye bedre enn forventet. Det hjelper med godt selskap! Adrienne er hun søte brunetten med det smittende smilet og den jeg har blitt best kjent med her borte. Hun lyser opp dagen min! Dette var egentlig en tur for alle juniorene, men siden jeg har historie og engelsk med dem så fikk jeg være med. Ser egentlig på meg selv som halvt junior og halvt senior!




Ryan, Brandon, Erica, Adrienne & meg.





Haha, digger det bildet her! Ryan er awesome, hvis dere lurte.











Søteste paret! De har tre års jubileum rett rundt hjørnet, you go guys.























Ellers så fikk jeg et "good-job-card" i posten av engelsk læreren min. Visste ikke at jeg fikk sånne oppdateringer, så var jammen meg flaks jeg fikk full pott på den quizen ja! Skolen går veldig bra forresten, bortsett fra spansk. Herregud, jeg suger i spansk, og da hjelper det ikke at læreren alltid setter meg i rampelyset. Hun tror nemlig at siden jeg har hatt språket i så mange år, så er jeg helt fantastisk flink. Men dette er forskjellen; selv om jeg har hatt faget, så har jeg ikke ordentlig lært det. Og det har ungdommene her skal jeg si dere, til og med den rappkjefta fotballspilleren nederst i hjørnet. Jeg bare sitter der og stirrer rødmende ned i pulten. Historie er også ganske vanskelig til tider. I dag unnskyldte jeg meg for første gang da han testet meg fra leksene med at spørsmålene var kompliserte å svare på. Også smilte jeg litt uskyldig da vet dere. Fikk toppscore, så det funket visstnok. Winwin. 

Jeg var også på girls soccer game i dag, etter treningen. Det regnet som bare pokkern, men jeg gjorde som rihanna sang for et par år tilbake, stelte meg under paraplyene. You can stand under my umbrella, if you know what i´m saying. Hvis jeg blir syk, så skylder jeg på gutta som insisterte på at alle måtte komme. Var jo koselig å støtte laget også da og være sosial. Alle her er så hyggelige at stemingen får meg til å smile fra øre til øre, konstant! 




I morgen har vi enda et løp, og det er med 60 store og små skoler, det vil si litt over 2300 løpere. Dette er også et av de største cross country løpene, det gir meg et par ekstra kilo med nervøsitet. Det er så mye mennesker langs løypa at det nesten er klaustrofobisk, og all den pustingen og pesingen gjør meg nesten mer sliten, jeg mener, herre jesus; alle de lydene tapper meg for mer energi enn det gjør å bevege på beina! 
Deretter går det videre til Hunter sin fotballkamp på en eller annen "kjent stadio". Vfar har kjøpt like t-skjorter til hele fammen for å støtte laget.  Det kan bli interressant.

På onsdag har vi vårt første home meet, skumle greier. Det er også spirit week til uken, noe som vil si at vi har forskjellige temaer hver dag. På mandag er det "hat day" (noe så kjedelig), så send meg en hatt en eller annen. På lørdag er det fotballkamp og dans på kvelden fordi det er, trommevirvel; homecoming! Skal prøve å få tatt noen bilder på skolen, men syns liksom alltid det er litt kleint å begynne med kameraknipsing. 

HAHA, må forresten fortelle noe komisk. På slutten av treningen i stad, så begynte jeg og synge "it´s friday, friday, og resten av regla". Så begynte alle og le av meg også sa de: "maddie, we americans kinda make fun of her." Og jeg bare: ... Snakk om å leve i sin egen, lille boble.

Wish me luck tomorrow, babes!

The little things in life.



"Smiling is infectious, you can catch it like the flu. Someone smiled at me today, and i started smiling too."

Warriors and another sunny sunday.

God morgen Norge! Jeg lever og er i perfekt stand. Nesten ihvertfall. Merket for et par dager siden at nesa tettet seg, halsen snurpet seg sammen og hosteanfallene kom raskt etter hverandre. Jeg lot det ikke stoppe meg på løpet i går, men på kvelden var jeg helt slått ut og lå pal i sofaen, spiste godteri med god samvittighet, drakk te og var (vel og merke) godt stolt av meg selv. Jeg løp min beste tid hittil, med 24 minutter på 3 miles, noe som tilsvarer litt under 5 km og havnet på en 88. plass blant nesten 300 løpere. Syns ikke det var så dårlig til å være mitt første løp noensinne! Løpet regnes i tillegg til å være det største i New York´s historie.

Som James sa: "great job to everyone, one down, many to go." Føler meg så heldig som får være en del av dette. Man kan ikke helt forstå hvor glad man blir i mennesker og lagkamerater før man befinner seg midt i det. I tillegg til at de lar deg snike i køen på burgerking og gi deg mat. He-he. 





Guttaboys! Her ser dere bare 2/13 deler av lagene i dette løpet. Guttene våre fikk plass nummer 8, om jeg ikke husker fullstendig feil. 



Fine og svette. Mangler Micheala, Rae og Kristin! Pluss at jeg ser ut som en retarded bolle, men hva gjør man vel ikke for alle sine bloggfans? 



Almost the whole team. Er liksom alltid noen som forsvinner..



I dag var vi på en eller annen minifestival som er èn gang i året. Fråtset i meg fried dough, som er himmelsk godt! Og drakk lemonade selvfølgelig, det er blitt favoritt drikka mi her borte. (Jeg vet at vi har det i Norge også, men det smaker ti ganger bedre her!)
De spilte countrymusikk, hadde esler på utstilling, hester på ridetur, gresskar plukking og traktorvogn ride gjennom åkeren. Skikkelig bondsk, med andre ord, nesten så Taylor Swift dukket opp. Det hadde ikke gjort noe forsåvidt. 













matvrak?

På kvelden kjørte vi vsøs tilbake på college og på veien hjem dro vi innom Wegmans, som i  bunn og grunn er det samme som walmart, bare enda billigere! Hvordan er det egentlig mulig? Kjøpte blant annet ben & jerry "creme brulee" til under tjue kroner og fire pakk starbucks frappuccino til tretti kroner. Koser meg ja, ingen tvil om det.
Snart er det til og med natta for meg også, skal bare (jada, jeg skal bare) finne fram diverse vimsevams til i morgen. Er passe klar for en ny uke med nye muligheter. Vi snakkes!

If it was easy, everyone would do it.







Cross Country; "If it was easy, everyone would do it." 

Har som sagt vårt første løp i morgen og jeg har blandede følelser som ber meg om å velge mellom noen alternativer; tisse i buksa, kaste opp eller løpe min vei. Hva syns dykk? 

Flying high, up in the sky.

Hej allihopa! Det var en jente på skolen som forleden dag spurte om jeg kunne si hva hei var på svensk. Makan, jeg er da ikke fra Sverige selv om jeg har blondt hår og ikke alltid har alle hjerneceller på plass til riktig tid! Dette var da jeg sto i lunsjkøen og uten mat i magen duger helten ikke. Jeg bare smilte selvfølgelig, selv om jeg syns det er på sin plass at de husker hvor jeg er fra!! Forresten så spiser jeg lunsj during fifth block hver eneste dag, og det er kvart over tolv ca, gjett om jeg sulter ihjel. 



Jeg fikk et spørsmål (wow) om jeg kunne skrive om karakterene jeg hadde før jeg dro hit og det kan jeg jo få til:

Engelsk                   4
Spansk                    4
Geografi                  5
Gym                          5
Matte                        3
Natur & miljø          5
Norsk, skriftlig       5
Norsk, muntlig       4
Nynorsk                  4
Samfunnsdag        5

Åh, den linja ble rett og fin, he-he nei, skække satan.
Det første halvåret (jul) hadde jeg to i matte, tre i engelsk, fire i geografi og fire i norsk skriftlig, så jeg gjorde det åpenbart bedre det siste halvåret. Du kan reise på utveksling hvis du ikke har mer enn to 2ére, ihvertfall med explorius, som jeg absolutt anbefaler. Håper du fikk svar på det du lurte på, ellers får du ta kontakt igjen! Og hvis noen har flere spørsmål, så får dere slenge det inn i kommentarfeltet. 

Kan like greit legge inn klassene jeg har nå også;

Financial planning
Spanish
English (11th grade)
Government/economics 
U.S History (11th grade)
Psychology
P.E (gym)
Studyhall

Mitt favorittfag er definitivt psykologi! Jeg elsker faget og jeg elsker læreren, har på følelsen av at jeg kommer til og lære masse i timene hans framover. Ellers har jeg to fag med juniors, fordi 12th grade er college nivå og det blir altfor vanskelig for meg! Trives fortsatt kjempe godt og blir kjent med flere trivelige mennesker hver dag.
På torsdag har vi senior picture day, noe som er kjempe toppers siden jeg bare elsker skolebilder! Not. I tillegg til at bildet mitt havner i årboken, noe som vil si at absolutt alle kan se det i mange år framover. La oss krysse fingre og tær, eventuelt hårstrå for at det ikke blir mislykket, ok? Takk på forhånd.  





Over helgen hadde vi i lekse (engelsken) å dekorere en papirpose og putte tre-fire eiendeler oppi som beskrev deg som person. Jeg puttet disse gjenstandene oppi, pluss kameraet mitt. Noen som føler at de kjenner meg igjen på bildene?

Ellers har jeg hatt to, for å si det på en pen måte; jævlige treninger. Okei, det var ikke pent. Jeg har pushet meg selv framover og framover helt til jeg var bombesikker på at jeg løp over grensen. I går løp vi five miles, og jeg kom over fem minutter før de beste jentene på laget og i dag kom jeg ca tre sekunder etter hun ene på en fin andreplass. Jeg trodde ærlig talt at jeg skulle kaste opp. Til lørdag har vi vårt første løp "VVS invitational, NYS championship course (V)". Det er med hele 118 skolelag! Jeg er så sykt nervøs at jeg får smerter i magen bare ved tanken på det! Heldigvis er jeg ikke den eneste, en av de beste gutteløperne på laget har gjort dette i flere år og han blir like nervøs hver gang. High five kompis, sa jeg bare da liksom. Fikk også en bursdagsinvitasjon til en av jentene sin sweet sixteen bursdag, kjempe koselig!





My locker på treningen, lilla selvsagt, som er skolefargen! skulle egentlig laste opp noen flere bilder, men blogg.no er helt agjsb##$%87fa376482bjdbfagkhøa akkurat nå dessverre. 

I´m gonna smile cause i deserve to.

God kveld i stugo! Eller noe sånt, har aldri vært spesielt god på å huske norske uttrykk og å leve i USA gjør det ikke spesielt mye lettere vil jeg tro. Har alle det bra? Jeg forventer og høre et ja, fordi jeg blir ikke fristet av tanken på å motta masse sørge meldinger fra dere. He-he-he. 

Får klager for dårlig blogging..Og dere har helt rett! Men kvalitet framfor kvantitet. Tulla, som om det i det hele tatt finnes kvalitet i dette vrøvlet.
Den siste uken har bare flydd forbi og jeg er jammen ikke sikker på om jeg har fått med meg alt som har skjedd engang. Mye å ta innover seg (og utover seg, tok du´n?) Uansett, det siste jeg skrev om var skolestart. Og nå går jeg snart inn i min andre uke på Hannibal High School! Jeg har hatt det helt herlig hittil, alle er så utrolig hyggelige og jeg blir bare helt glad innvendig. Jeg har vært kjempe heldig med både lærere og klasser, så jeg gleder meg til å gå inn døren igjen. Bank i bordet. 

Dagene mine består stortsett av og; sitte rett opp og ned på en steinhard stol, løpe rundt for å finne rommene, spise lunsj, smile, le, bli kjent med så mange som mulig, spise litt til, trening, middag, lekser og søvn. Nevnte jeg at cross country er det beste valget jeg har tatt so far? Jeg elsker laget mitt, minus det faktum at løping etter lange skoledager ikke er mega digg. Å se igjen alle de søte fjesene gjør dagen min fullkommen! I tillegg til at alle sammen går på den samme skolen selvfølgelig, så noen av de går igjen i klassene mine, noe som har gjort alt sammen mye enklere. Selv om lunsjen alltid er en smule pinlig, fordi jeg aldri er helt sikker på hvor jeg skal sette meg ned..Så da må jeg ta iniativ! Og det funker helt strålende. Merker at de setter pris på at jeg også kommer bort, istedenfor at de alltid må ta tak i armen min og nærmest presse meg inn i gjengen. 



Lunsjen min ser som regel sånn ut. Har kjøpt meg mat to ganger i kantina da, heh. Kan ikke gjøre det til en vane, fordi billig blir fort dyrt!

Jeg turte ikke å ha en stor mengde med forhåpninger da jeg først kom hit, fordi jeg var livredd for å bli skuffet. Alt jeg har blitt er positivt overrasket! Så er det noe jeg kan anbefale, så er det å forvente minst mulig. Jeg tar meg selv i og smile fra ende til annen og allerede tenke på at jeg ikke vil dra herifra. Derfor går jeg rundt med en klump i magen om at alt skal rase sammen, føles som om jeg har fått mye av dette servert på et sølvfat. Selvfølgelig er det mulig at alt blir enda bedre, noe som heller ikke hadde gjort noe, med tanke på at alt allerede er bra som det er i skrivende øyeblikk! Jeg har det fint og jeg nyter i lange baner.



That´s right dude, i´m a warrior now! Her skrev jeg forresten navnet mitt drit pent.

På lørdag var jeg på kino med vsøs og vbror, vi skulle egentlig se "the help", men i og med at det tydeligvis er en chickflick, så endte vi opp med "Contagion". En film som egentlig alt i alt omhandler svineinfluensa, men med gode skuespillere og spennende tankegang. Biletten kostet forresten hele 27 kr og det har jeg nesten ikke råd til altså.

Senere dro vi for å spise is, og jeg bestilte en giga banansplit med softis og masse bær. Ellers hadde jeg en helt grei lørdagskveld hvor jeg så et par episoder av "awkward" som jeg i grunn virkelig kan relatere meg til, så på tv med vfar og sovnet foran sofaen. What a life tenker jeg akkurat nå, og jeg som har skryti så mye av at alt er så fint og flott. Det er fortsatt fint og flott, utropstegn utropstegn. 





Ellers i dag har jeg skypet med verdens beste Andrea, som befinner seg i Lousiana! Deilig og prate norsk, samtidig som jeg trengte noen og dele alle mine absurde tanker med. Er trossalt vant til å gnåle og plage henne hver eneste dag når vi sitter så uskyldige på skolebenken. 

Bestemte meg også for å gå meg en tur til walmart, noe som tok ca tre kvarter. For så og bruke en time der inne;



Woops..Alt godteriet er faktisk ikke mitt, selv så godtesjuk jeg har vært i det siste. It´s a surprise, forteller om det senere. Og nei, det er ingen blogg konkurranse på gang, så beklager hvis jeg skuffet noen nå. 

Avslutter med noen sære spørsmål jeg har blitt stilt; 

* Do you have McDonalds in Norway?
* Do you punish people by cutting their head off?
* Do you speak english in Norway? You don´t have your own language, right?
* Do everybody have blond hair and blue eyes?
* Where is Norway?
* Do everybody think that americans are fat and stupid? 

It´s about finding magic in the strangest places.

Hei og hopp! Oppsummering:

Denne helgen har det vært "labor day weekend", noe som jeg ser at mine andre utvekslingsstudentvenner allerede har blogget ti innlegg om. Jeg spurte vertsfamilien hvorfor de egentlig feiret labor day, og hva den egentlig betyr. And guess what? De visste det ikke engang, så vertsmor måtte slå det opp på nettet. Jeg er sikker på at halvparten av amerikanerne ikke vet hvorfor de har langhelg, noe som er helt greit for meg selvfølgelig, fri er fri!
Så på lørdag var vi i et slags labor day party, eller party og party. Var stort sett mennesker fra alderen 30 og videre oppover, samt et par små, løpende kids. Enda godt var det at vertssøster var med og at det var to andre ungdommer der (som jeg forresten skal gå på samme skole med). Maten var god og desserten var enda bedre, så jeg var mer eller mindre blid, fornøyd  og et par hundre kalorier rikere. 

I går startet dagen med et kirkebesøk. Noe som i og for seg var ganske "interressant". Det var bedre enn norsk kirke, men likevel, jeg kommer nok ikke til å løpe ned dørene der resten av året. Vi satt i ca to timer og hørte på presten, eller jeg satt og drømte om alt annet enn jesus og resten lyttet. Han kom med noen vitser i blant, noe jeg fant merkelig, men kult. Forteller prestene i Norge vitser? Uansett, på slutten av gudstjenesten var det en slags dåp. De trakk for gardinene og bak var det et stort, firkantet hull i veggen. Bak veggen sto presten. Plutselig kom det to unger inn og det var først da jeg innså at de trasket i et slags badebasseng. Presten sa noen ord jeg ikke fikk med meg og navnet på barnet, før han nærmest druknet dem under vann. Det var ikke bare litt vann på hodet skjønner dere, det var hele kroppen. Nå har jeg opplevd det også! Ellers var det en koselig morgen, møtte mange mennesker og vertsforeldrene mine var stolte over å vise meg fram, sa de ihvertfall..Og jeg må forresten ikke gå i kirken, men jeg valgte og bli med, siden de neste søndagene vil jeg mest sannsynlig bruke til å sove ut. 

Senere dro jeg og vertssøster på walmart og jeg handlet ting jeg trengte og ikke trengte. As usual. 
Jeg glemte og si at jeg prøvde meg på en gåtur, noe som resulterte i at jeg ble stoppet omtrent fire ganger og spurt om jeg ville ha skyss. Det er tydeligvis normalt her, vi har allerede gitt skyss til to stykker, noe jeg finner ekstremt uvant. Hvem sitter på med fremmede? I Norge, spesielt hvis man er jente, burde man diskrè prøve og løpe sin vei dersom noen stopper deg langs veikanten. I dag gikk jeg meg en tur for tredje gang og rakk bokstavelig talt ikke å krysse veien engang før et gammelt ektepar rullet ned vinduene og sa "do you need a ride, sweetheart?". Jeg fikk lyst til å rope "jeg prøver og GÅ meg en tur her, satan heller." Men jeg smilte så takknemlig jeg kunne og svarte høflig nei takk. 














I dag sto jeg opp grytidlig, nesten like tidlig som hanen gauler. Så dro hele familien på roadtrip til colleget til vertssøster. Det var innflytning i dag. Det er akkurat som på film, åh, elsker det! Jeg vil også gå på college, selv om jeg forbinder det med american pie og andre latterlig (morsomme) filmer. 

Deretter dro vi til Oswego for "labor day event". Uheldigvis har det regnet litt i dag, selv om temperaturen er vilt høy. Der var det masse mat, drikke, snacks, hoppeslott og andre godsaker. Jeg prøvde ikke hoppeslottet da, fordi det rakk vi ikke..trist. Vertssøster, Jan og jeg sto i mer enn to timer og ventet på å bli karikatur tegnet. Spente på resultatet?



Kjøpte meg to bøker på Walmart og leste dette avsnittet. De kaller meg maddie her nede og beskrivelsen av karakteren høres faktisk ut som meg, haha.



Amanda prøvde oksen. Jeg ville ikke latterligjøre meg selv, så jeg sto over. Lo av de andre da, så snill som jeg er. 







Ka dykk syns, hm? Temaet for tegningen til Amanda var college, mitt kan dere sikkert se selv? He-he.

I dag har jeg vært her i akkurat to uker, og i morgen er det endelig første skoledag! Jeg gruer meg egentlig noe helt vanvittig, samtidig som jeg gleder meg masse. Skal bli godt å komme inn i litt rutiner igjen, selv om dagene blir lange. Starter 7:40 og slutter 2:20, og etter det er cross country trening. Noe sier meg at jeg kommer til å sulte ihjel..

In all this chaos, we found safety.

So lately..Har jeg gjort en hel del! Og det er også grunnen til at jeg ikke har hatt tid til å blogge, altså har jeg hatt det utrolig bra og det er veldig viktig å få frem! 

Jeg har kjørt firehjuling igjen, og denne gangen i flere timer. Vi kjørte nemlig på tur langt ut i hutti, og jeg freaka ut så mange ganger at det ikke skulle vært mulig. Jeg liker å kjøre på rette veier, men neida, vi må kjøre inn i skogen. I skogen er det masse hull, grøfter, trær (naturligvis), trange stier, røtter, vann, gjørme og mye annet drit. Hva gjør man når firehjulingen stopper midt i en bratt oppoverbakke full av rennende grus? Don´t worry, jeg lever og er uskadet, så jeg fant det faktisk ut. Men poenget mitt er, at det ikke er barebare, eller onlyonly som en viss annen, rallykjørende nordmann uttalte. 





Illustrasjonsbilde. 

Også har jeg vært i en amusement park, med navn seabreeze. Det var veldig koselig! Jeg tok mange karuseller jeg ikke skal ta igjen og jeg kjørte ned mange, lange sklier. Jeg er egentlig ikke så fan av hverken karuseller eller vann. For det første; Misforstå meg rett, jeg elsker og ta karuseller og tar alt som er (unntak; attraksjoner som har en tendens til gjøre meg svimmel bare ved å se på), men jeg blir så dårlig etterpå. For det andre; Vannparker er overvurdert. Klart det er gøy å skli når man først har kommet seg igjennom et kvarters tid med kø, på tross av at man allerede har tørket for eksakt fjorten minutter siden og må sette ned rompa i isvann. Men at alle går barbeint! Æsj, fy, pyton, blæ. Jeg holdt på å brekke meg på vei oppover, bare tanken på det klamme vannet du tråkker i mens du går i trappene og alle de skitne tærne som har gått i det samme vannet før deg. For ikke å snakke om klorvannet, ikke bare fjerner det fargen fra bikinien, men det lukter vondt, smaker vondt og folk tisser i det. Men ellers hadde jeg det bare flott da, hadde jo tross alt meget godt selskap, vann, frukt og salt potetgull, rettere sagt; alt som hjelper mot kvalme. 



Akrobat.



Jan (utvekslingsstudent-bror), meg og Amanda (vertssøster).





Deretter gikk turen til green lakes for orientation, hvor jeg møtte områderepresentanten min og en del av studentene hun har ansvaret for dette året. Vi sa hei til hverandre og brukte resten av tiden på å gå igjennom regler. Hehe, neida, bare nesten. Vi fikk faktisk lemonade (jeg er stor fan, stor fan), hamburger, pølse, tilbehør, brus, vann, snacks og alt annet som befant seg på campingplassen. Det var veldig vellykket og jeg har fått mange nye, søte venner som skal igjennom det samme som meg og som jeg kommer til å se igjen et par ganger iløpet av oppholdet. 









Dagen i går tilbrakte jeg på "The great New York state fair". Og great var det også! Masse musikk, mat, drikke, boder, dyr, karuseller og mennesker så langt øyet kunne se. Det har vært en del bra artister der iløpet av uken, som; Bruno mars, Gavin degraw, Ne-yo, Lady antebellum, Trace Adkins, The ready set, Gym class heroes, Maroon 5, Train, Cee Lo Green og Selena Gomez (i morgen spiller The Script og Hot chelle rae, buhu). Dere kan jo gå inn og titte her.

Møtte igjen mange fra torsdagen og et par nye fjes. Det var faktisk en søt gutt der, og det begynner å bli en stund siden jeg så noen fine karer, så det var jammen en grei følelse. Jeg endte opp med å gå sammen med han og vertsfamilien hans mer eller mindre hele dagen, fordi vi klarte og miste de vi gikk sammen med i begynnelsen. Gjorde det så klart med vilje. Tulla. Men kjekt var det, skal ikke klage. 

Kan ikke få sagt nok hvor utrolig imøtekommende alle amerikanerne har vært mot meg! De er så høflige og herlige alle sammen. Hvor mange ganger skjer det i Norge at en vilt fremmed kommer bort og kommenterer hvor fint antrekk du har, håret ditt, tilbehøret ditt, skoene dine og generelt alt sammen? Ikke ofte skal jeg si dere. Jeg bare smiler helt overlykkelig og strømmer på med takk etter takk. For et vidunderlig land! Nok en fantastisk dag som jeg er takknemlig for å ha opplevd, som er verdt å skrive om og huske videre.



Jeg glemte batteriet til kameraet i laderen, siden jeg var så flink å lade det hele natten. Etter å ha lest alle de utvekslingsbloggene hvor de glemte batteriet og jeg sverget på at jeg aldri skulle bli èn av dem. Never say never. En av jentene tok en del bilder, så jeg legger dem eventuelt ut når jeg har fått dem! Until next time; Take care!

Madelen i New York

Jeg skal være utvekslingsstudent til Fulton, New York, skoleåret 11/12 og reiser med Explorius, ASSE.

"Live and let live, you'll be the showgirl of the home-team, i'll be the narrator, telling another tale of the American dream."

Kategorier

Arkiv

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

hits