USA

You know you had fun when you can't tell your parents what you did

I det siste. Joda, har vært opptatt hver eneste dag og ville ikke hatt det på noen annen måte. Jeg prøver og bruke hvert eneste sekund på alle jeg er glad i og nekter og si hade hver gang noen kommer opp til meg og sier "goodbye" og svarer tilbake "I'll see you." Jeg har vært på et dusin graduation parties, camping og andre koselige kvelder. Jeg har omtrent ingen bilder, men jeg kan jo legge ut de få jeg har for hånden.

Kan ikke tro at hver eneste ting jeg gjør, om det så er en hverdagslig tur til Walmart eller tv titting med familien, så er det for siste gang. Jeg er så lykkelig, kunne ønske jeg kunne fryse tiden. 



Avskjedsfest. Spencer og meg.



Digg.



Ben og Spencer. 



Ben og Devin!



Aww.



Nick og meg for et par uker siden.



My one and only.







Nydelige Haley.



She's my kind of crazyyy.



Melanie's graduation party i går.



Å så fint.





Facebook: "Maddy's enjoying the sun before she goes back to the snow" haha...



Czech on a stick! Dette er den andre kvinnelige utvekslingsstudenten, men hun dro hjem for et par uker siden
og vertsfamilien hennes har henne med seg overalt. Awh. 



Chillern.

It was like a time bomb set into motion, we knew that we were destined to explode.

Det føles ut som jeg kom i går, jeg kan fortsatt huske følelsen jeg hadde da jeg så tre personer stå på flyplassen med en plakat som sa velkommen til Amerika. Den plakaten ligger nå godt plassert i kofferten og de ukjente personene som for mange måneder siden ønsket meg velkommen, ble min nye familie og skal nå ta sitt farvel med meg.

Et år har gått og det har vært det beste året i mitt liv og det beste valget jeg noen gang har tatt. Fremmede mennesker gikk fra å være nye navn til bestevenner. Første trening ble til en sport jeg elsker. Første skoledag ble til siste skoledag. Jeg vil alltid være "Maddy" og "Norway" og det skal også plasseres på russebuksa mi neste år, da jeg selv går mitt siste år på norsk videregående skole. Tanker om hvem jeg ville vært nå hvis jeg ikke dro, hvilke valg jeg ville tatt, hvor jeg ville vært, alle disse tankene løp gjennom hodet mitt da jeg så klassen min gå fra high school elever til unge voksne under graduation, klare til å omfavne det neste livet har å by på. Også jeg, startet og lure på hva livet mitt nå vil tilby, hvem jeg vil være når jeg lander på norsk jord. Jeg kommer aldri til og komme over alle minnene, alle menneskene, det vil for alltid være en flamme fylt med kjærlighet som aldri vil slukne. Jeg er kanskje ikke Born in the USA som Springsteen en gang sang, men jeg regner meg selv som litt amerikansk og hva dette stedet har lært meg, vil alltid være en del av meg. Jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv som jeg har de siste ukene og selv om det kjennes ut som jeg ikke har en eneste tåre igjen, vet jeg at de vil renne som et fossefall også denne uken. Det er vondt, tøft og vanskelig, jeg trodde aldri at det skulle komme til en slutt så altfor fort. Det er hjerteskjærende og ha bestevennen sin gråte i armene dine, ha de nærmeste vennene dine klemme deg så hardt at du ikke får puste og be deg gang på gang om å ikke dra fra dem, se treneren din som du har blitt så altfor glad i tørke en tåre eller to, ha familien din si at det blir forferdelig og se deg gå. Ha lærere og foreldre som forteller deg hvor stor forskjell du har gjort og at du har gjort mer enn du kan forestille deg.

Enda jeg vet at jeg skal tilbake neste sommer, så er det for lenge å vente. Jeg elsker livet mitt for øyeblikket og jeg ville gitt alt jeg har for å få bli hvor jeg er. Det er ikke det at jeg ikke vil se familie og venner igjen, men hvor mange av disse menneskene vil jeg noengang se igjen? Den familien jeg har i Norge vil jeg ha for alltid og de vennene jeg er så utrolig heldig med å ha, vet at jeg ikke går noen steder.
På tross av smerten jeg nå føler og som jeg i grunn ikke kan sette ord på, den må føles for å forstå, vet jeg at når alt kommer til alt, så var det verdt det. Det var verdt hvert eneste sekund og det er det viktig for meg å huske når alt blir for tungt og bære, så kan jeg bare håpe at svakheten jeg føler nå, vil være en voksende styrke en gang i framtiden. 

"You get a strange feeling when you're about to leave a place. Like you'll not only miss the people you love, but you'll miss the person you are now at this time and place, because you'll never be this way ever again." 


"It wasn't long enough together, but it was long enough to last forever."










 
Det er så rart og tenke på, noen ganger kunne jeg ønske at jeg kunne være ny i byn igjen, bare for å se om det er ting jeg kunne gjort annerledes. Jeg kunne ønske jeg kunne droppet alt det unødvendige tullet og bare satt pris på alt det fine som skjedde og brukt all min tid på de som faktisk betyr noe. Men det er vel det som var hele poenget, å lære under hele oppholdet. Og lære har jeg jammen gjort, her er et skål til alle de som under noen omstendigheter ikke trodde jeg kunne fullføre det. Jokes on you. Akkurat nå føles det ut som om det ikke er noe i verden jeg ikke kan gjøre. It's been real, it's been amazing and if I had the chance, I would do it all over again. 

High School, who says we have to let it go?

Graduation. Enda en opplevelse opplevd som jeg aldri ville vært foruten. Da jeg krysset scenen for å motta diplomaet var jeg så utrolig nervøs, jeg vet ikke engang hvorfor, jeg har jo bare vært her i et år, mens vennene mine rundt meg har ventet på dette i fire år. Likevel så kunne jeg føle blodet pumpe i brystet som aldri før og da jeg startet å gå ropte alle "Go Norway" og jeg bare kjente tårene mine presse på og det var vanskelig og feste blikket mitt andre steder enn gulvet foran meg. Da hele seremonien var over, ble jeg klemt av personer jeg egentlig aldri har sagt stort til og til og med besteforeldrene til mine bestevenner ville klemme meg og si hade. Tenk at jeg har graduated fra en amerikansk skole, hvor mange kan si at de har opplevd det før? Jeg har fullført et års skolegang i et nytt land, et nytt sted. I did it!






Haha babybilder før vi kom inn.



Nervøs!



Tayler, Melanie og meg.



Den beste jeg vet om.





Amandaaa, vertssøster.



Flotte Austin!



Vertsbror. Som dro hjem i går :(



Fine Ryan.



Devin, my little devil.





Aw Ben :)



Vakre Haylie!



Curtis.



Kathy.



Once a warrior, always a warrior.





Emilie!



We did it!





It's official!


























Sports Banquet

Forrige mandag var det duket for Hannibal's første Sports Banquet. Den innholdt masse god mat, priser og mange flotte ord fra trenerne til lagene. Jeg fikk MVP for Cross Country, Indoor track og Outdoor track, pluss $50 i et lite stipend. En koselig kveld med mange hardt jobbende talenter som jeg har vært heldig og blitt kjent med!




Ben, Ben, meg, Ryan og Curtis fra Cross Country.



Ben, meg og Ryan fra Indoor track.



Tayler, Sierra og meg fra Outdoor track.



Curtis, Tylor, Haylie, Sierra, meg, Tayler, Mara, Allie, Melanie og Ben.

Ellers har jeg tatt tre eksamener eller "regents" som de kaller det i NY. Nå er jeg endelig ferdig med absolutt alt som heter skole, ihvertfall for de neste to månedene. Skal bli deilig kjenner jeg! Jeg har også vært på en del graduation parties, camping og overnattinger den siste uken. Jeg beklager for dårlig blogging, men bloggen er i grunn ikke min første prioritet mine siste to uker av oppholdet. Akkurat nå har jeg pakket i flere timer og det er bare no way in hell at jeg får plass til det amerikanske livet mitt i bare to kofferter..

Vi snakkes!

My first and last; American prom.

Prom dere, var fantastisk gøy! Alle var så fine og se på og det ble konstant knipset bilder. Jeg følte meg som en prinsesse i den store, puffete kjolen min og dærsken var den tung også. I tillegg til at jeg vaklet rundt i høye hæler som stadig vekk sank ned i gresset under blitz regnet. Å kjære limousine var ganske fett det også, det må jeg jo innrømme. Vi kjørte rundt i byn med vinduet nede og dundrende musikk før vi entret spisesalen og dansegulvet. Vi var de første som startet og danse og jammen var vi ikke de siste også! Selv om jeg svetta etter fem minutter, er ikke veldig enkelt og hoppe rundt i trange korsett kjoler nei, ble det likevel en suksess kveld. Jeg stor koste meg masse, nøt livet og la bort all fornuft. Da det var ferdig kjørte vi i limousinen hjem til Ryan, deretter kjørte vi til Tayler sånn at vi fikk sklidd ut av festdrakta og inn i litt mere komfortable klær. Så tok vi turen til Adrienne i en times tid og endte opp hos Melanie, hvor vi ble hele natta. Vi hadde slått opp telt og alt mulig dagen før, men da jeg la meg ned for å sove, bestemte Tayler seg for å gi meg et kraftig dytt hver eneste gang jeg var på vei til drømmeland og sa "Don't fall asleep!!". Kjære gud i himmelen for en lang natt det ble uten søvn ja. Absolutt verdt det da!





Jan og meg.




Promdate!



Hahah.











Rachel, Emily, Brittany, Alexis, Kaylee, Kali, Tiffany, Adrienne, Lyssa, Meg, Tayler, Hailey, Sara og Devin.













Dette var den mest idiotiske ideen av alle idiotiske ideer. Hvorfor i svarte natta måtte jentene klatre over gjerdet, det var litt av en prosess skal jeg si dere.



The foreigners of 2012 baby!





Austin, meg og Alex. 



Min flotte familie.









Sam og meg.



Den beste av de beste!



Billy, Emily, Austin, meg, Ryan og Tayler.



Karolina og meg. Hun dro hjem på søndag!







Devin, Karolina, Melanie, meg og Tayler.





My favorite teacher (psykologi læreren)









In the limo, ready to goo.



Alt i alt en uforglemmelig opplevelse og noe jeg kunne ønske at alle dere hjemme fikk oppleve!

It's gonna be a night to remember, It's gonna be the night to last forever.

"Should I go movie star glamorous, sassy or sweet?
Dont know, but no one better wear the same dress as me
Its the night of our nightmares
Its the night of our dreams
Its too late to back out of it.
Hey, makeovers, massages.
Dont know what a corsage is.
Been waiting all our lives for this."



Got my nails done yesterday. Ikke så himla behagelig som alle skal ha det til, men resultatet ble jo ganske fint ihvertfall. Man må lide for skjønnheten!



Smugkikk på kjolen min som henger tll høyre! 

Kom akkurat hjem fra frisøren etter å ha fått håret mitt fikset (bildet over er da altså ikke hårsveisen bare sånn i tilfelle noen skulle lure), ikke sånn super fornøyd, men garantert bedre enn mine evner. Nå mangler bare sminken og selve prosessen med å ta på seg en to kg tung kjole. Åh, jeg er så spent! Bortsett fra været da, skit vær, det har bøttet ned i timesvis så vi får krysse alle fingre og tær for at det blir opphold når vi skal ta bilder. Dette blir første gangen jeg kjører i limousine, woop woop. Forsåvidt første gangen jeg har fikset negler og hår også da og første gangen med prom! Lenge leve amerikanske tradisjoner. Vi snakkes hvis jeg overlever dette party arrangementet!


Senior dinner dance and Senior trip.

Hello! Senior dance var helt fantastisk gøy. Vi tok omtrent tre tusen bilder, kan jo bare forestille meg hvor mange bilder som blir tatt på prom til helgen da..Uansett, utrolig morro! Var litt kjipt å danse rundt i en såppass lang kjole, tenk på kjolen jeg skal ha på til lørdag som veier omtrent ti kg. Natt til fredag sov jeg over hos Tayler og vi sov i akkurat null timer for å være presis. Og på bussturen sov vi i ca en time. Litt trøtt fredag kveld kan du si, med tanke på at det ikke var en seks timers tur, men en ni timers tur. Pluss at vi måtte vandre rundt hele dagen fra sted til sted og kom til hotellet klokka tolv på kvelden! På lørdag dro vi til Hershey Park og koste oss. Alt i alt en veldig fin og minnerik tur. Slenger inn en del bilder fordi jeg er for sliten til å finne på noe vittig og ramse opp.




Melanie, Tayler og meg.













Karolina og meg.



Ryan kosa seg!





Fine Devin.



Vertsforeldrene mine. 













Alex og Austin.



Alex, Austin, Ben, Melanie, Tayler og meg.



Dette var da sent fredag kveld...







Kan tro jeg ble gira når jeg sa denne quoten!









Tayler vant en søt pingvin til meg.



Har forresten malt ferdig wall blocken min på skolen. Det er en tradisjon at alle seniorene hvert år får male sin egen wall block. 



Måtte selvfølgelig quote All Time Low og alle tvingte meg til å ta med en bil. Kult. Pluss mitt eget flagg, det amerikanske flagget, navnet mitt og hva de kaller meg og løpeskoene som representerer Cross Crountry, Indoor track og Outdoor track.





Ciao!






















Memorial Day Weekend

Hola! Har hatt fri fra fredag - tirsdag, så hadde fire dager hvor jeg kunne slappe av. Trodde jeg..På torsdag var det Sectionals for Track, og jeg misset å komme videre med ett sekund, så da ble det litt vonde tårer og mange ord fra treneren og lagkamerater, men så tørket jeg de vekk og tok et par skritt fremover. Tilbrakte natten hos Tayler og dagen etter lå vi ved bassenget et par timer før jeg dro hjem igjen. Sov lenge lørdag morgen og satt ute i finværet. På kvelden var det duket for Ryan's birthday party, hvor alle som ønsket og sove over tok med seg telt. Jeg delte med Tayler og Devin. Litt av en kveld og natt! Søndag kveld kom Tayler til meg og vi hadde bonfire med hele familien, kjempe koselig. Etter det, sov jeg og Tayler i en big ass camper (sønnen til vertsfars camper) og så på yndlingssfilmen min som jeg ikke har sett på nesten ti måneder. Noen som vil gjette? 
Mandag dro jeg på avskjedsfest til Karolina, en annen utveksklingsstudent som drar om bare to uker. Der ble vi dynket med både kake og vann. Heftig kult at jeg hadde på meg en av mine nye topper da!





My best buddy! Med smores, mmmm











Meg og Haley.

På torsdag er det Senior Dinner Dance, så jeg har valget mellom tre kjoler. Hardt liv. Fest natta lang og neste morgen, klokka 5:00 for å være presis, er det meningen at alle seniorene skal være godt plassert i bussen som skal kjøre fra skolen på seniortrip til Washington D.C. Seks timer i buss med hypre skapninger som ikke har hatt blund på øyet og en enda en natt på rom med tre fine kråker. Kan bli interressant! Vi snakkes alle nordmenn.

Welcome to the sunshine state!

Hellu. Tida flyr hele tiden, er over en uke siden jeg kom hjem og jeg har enda ikke fått postet et innlegg om Florida. Sånn går det når man må sitte time etter time med lekser fordi man misset fem dager med skole, pluss at blogg.no takes their sweet time uploading pictures. Uansett, jeg hadde en helt fantastisk-fabelaktig-utrolig-megabra tur! Anbefaler alle og skrive ned Florida på lista over steder og dra før Alzheimeren tar over. Vi var ikke så veldig heldige med været, men pytt pytt. 

Lørdag:

Ankom sent fredag kveld og kræsjet på et billig, men bra hotell. Lørdag morgen dro vi til et vennepar av vertsforeldrene mine og tilbrakte dagen der.







Grapefruit til frokost sa du?







I'm Katniss.



Vertssøster, meg og vertsbror.







Poolet i huset vi leide.



Søndag:

Kjørte ut til Clearwater beach, gikk en lang tur på stranda og kjørte hjem igjen. Varmt og deilig, men ikke mye sol i sikte. Avsluttet heller dagen med litt shopping og ut og spise på restaurant.























Mandag:

Første halvdelen av Universal Studios! Fantastisk. Vi var så heldige at det var omtrent ingen kø, alle barna er fortsatt på skolen, sesongen åpnet ikke før denne uka og været var ikke knall heller. Ventet i ca fem minutter på hver eneste ride, ikke dårlig! De er på en måte ikke karuseller der, men mer 3D,4D osv, vanskelig og gå mer innpå, må nesten oppleves, men jeg kan vel bare si det sånn at tusenfryd frister ikke å dra til før jeg har fått barn sjæl.









Jeg hater svampebob, helt seriøst. Møkka serie.



Scooby doo, han er noe annet!





Fear factor live.







Grease lightning, dururururuduuu!




Tirsdag:

Endelig den dagen jeg har ventet så lenge på, den dagen en av mine mange drømmer blir oppfylt. Hello Harry Potter world! Jeg var med andre ord som en unge i en godteributikk, hoppet opp og ned som man gjør på julemorgen og smilte fra øre til øre. OH MY GOD. 



Andre halvdelen av Universal.







Haha, digger Dr.Seuss!



Here we goooo.





Got my acceptance letter. Bye.









En blanding av krem og brus. Høres ut som herk, men var overraskende godt!











Jurassic park.







I only date men in uniform!







Onsdag:

Kjørte til Busch Garden. Masse fine dyr og fete karuseller. Anbefales!































Torsdag:

Shopping på Florida Mall. Ikke bra, ikke bra..



Dødsskul McDonalds!



Dette var da min favoritt butikk.



Fredag:

Kjørte i nesten to timer for å komme til denne stranda, men det var så absolutt verdt det. Vakker strand!





Honeymoon Island.







Lørdag:

Slappet bare av i bassenget, hørte på musikk og fikk besøk av datteren til vertsmor. Som forresten er en pest og en plage, og som jeg måtte kontrollere temperamentet mitt noe voldsomt med, makan til frekk kjærring. Sorry mamma, måtte bare skrive det, er veldig mange andre ord jeg kunne beskrevet henne med, men velger og utelate detaljer! Mye morre hadde vi ut av det da ;)





Her prøvde Emily og drukne meg. Det satte jeg ikke noe særlig pris på.

Søndag:

Tid for å reise hjem..Stoppet på Wafflehouse for å spise namnam frokost og fete oss opp litt til. 



Servitøren var søt og gav meg smilefjes.





Bye Florida, for now!


































































My song.

Let's don't say goodbye
I hate the way it sounds
So if you don't mind
Let's just say for now

See you when I see you
Another place some other time
If I ever get down your way
Or you're ever up around mine
We'll laugh about the old days 
And catch up on the new
yeah I'll see you when I see you
And I hope it's someday soon

God made this old world round
And maybe it's that way
So that paths that we go down
Yeah I will cross again someday
And someday I'll...

See you when I see you
Another place some other time
If I ever get down your way
If you're ever up around mine-just stop by
We'll laught about the old days 
And catch up on the new
Yeah I'll see you when I see you
Till then my prayers are with you
And I hope it's someday soon

I'll see you when I see you.

It's not a year in your life, it's a life in your year.

Skrev mitt første og siste senior paper mens jeg var i Florida, mens ord spant rundt i tankeboksen i de sene nattetimer. Jeg måtte stoppe gjentatte ganger for å svelge litt tårer, er ikke bare-bare og skulle sette ord på alt. Ting blir plutselig så virkelig når det står skrevet svart på hvitt. Uansett, denne lille teksten som har vandret fra utvekslingsstudent til utvekslingsstudent de siste ukene gav meg inspirasjon:

A year has passed and now we stand on the brink, of returning to a world where we are surrounded by the paradox of everything and yet nothing being the same. In a couple of weeks we will reluctantly give our hugs and, fighting the tears, we will say goodbye to people who were once just names on a sheet of paper to return to people that we hugged and fought tears to say goodbye to before we ever left. We will leave our new best friends to return to our old best friends. We will go back to the places we came from, and go back to the same things we did last summer and every summer before. We will come into town on that same familiar road, and even though it has been months, it will seem like only yesterday. For everything you are going to do, that used to be an everyday thing, emotion will pass through you as you reflect on the way your life has changed and the person you have become. You suddenly realize that the things that were most important to you a year ago don't seem to matter so much anymore, and the things you hold highest now, no one at home will completely understand. Who will you call first? What will you do your first weekend home with your friends? Where are you going to work? Who will be at the party Saturday night? What has everyone been up to in the past few months? Who from school will you keep in touch with? How long will it take before you actually start missing people barging in without calling or knocking? Then you start to realize how much things have changed, and you realize the hardest part of being an exchange student is balancing the two completely different worlds you now live in, trying desperately to hold on to everything all the while trying to figure out what you have to leave behind. We now know the meaning of true friendship. We know who we have kept in touch with over the past year and who we hold dearest to our hearts. We've left our worlds to deal with the real world. We've had our hearts broken, we've fallen in love. There have been times when we've felt so helpless being hours away from home, also when we knew our families or friends needed us the most, and there are times when we know we have made a difference. Just weeks from now we will leave. Just weeks from now we take down our pictures, and pack up our clothes. No more going next door to do nothing for hours on end. We will leave our friends here random e-mails and phone calls that will bring us to laughter and tears this summer, and hopefully years to come. We will take our memories and dreams and put them away for right now, save them for our return to this world. Just weeks from now we will arrive. Just weeks from now we will unpack our bags and have dinner with our families. We will drive over to our best friend's house and do nothing for hours on end. We will return to the same friends we used to hang out with last year, and every year before. We will unpack old dreams and memories that have been put away for the past year. In just weeks we will dig deep inside to find the strength and conviction to adjust to change and still keep each other close. And somehow, in some way, we will find our place between these two worlds. In just weeks. Are you ready? 

Og her kommer det jeg skrev:


For exactly nine months ago today, May 19th, I literally dropped everything, packed my bags and traveled to the other side of the world. Away from everything I've known my entire life, including every person that has always been close to me. I left my parents crying like I was going away and never return again. I guess it took them seventeen years to to appreciate what an awesome child they've been blessed with. My sister was holding my hand and my brother was fighting back his tears. I suddenly realized what I was about to jump into and a little moment of fear followed with goosebumps and butterflies. Then I just hugged them all and said in a very bad@!* way "I'll be back", before I turned around and refused to look behind to see what I was leaving.  As soon as I was out of sight, I sprinted into a nearby bathroom and cried my brave tears for a minute or two, before I slapped myself in the face and repeatedly told myself to suck it up. After a couple of hours of starvation because there was no way my stomach would be able to keep anything in anyways, better safe than sorry, it was finally boarding time. The plane lifted from the ground and for the next eight, very uncomfortable hours with a videoplayer who would not work and a fourteen year old boy who sat way too far into my personal space and had to get up every five minutes to go to the bathroom, I left my head, every thought and extremely exhausted heart for an experience I never imagined, even in my wildest dreams. 


To come from a school with a double amount of teenagers, calling the teachers by their first name, a town with more than a hundred people, roads you can actually walk on without creepy people rolling down their windows asking you if you want a ride, to eating McDonalds once a year to six out of seven days a week and where they do not talk with strangers during any kind of circumstances, to little Hannibal. Yes I would say that it was quite a lifestyle change.

I have learned that Americans like ketchup, cheese, butter and ranch dressing on absolutely, no doubt, e-v-e-r-y-t-h-i-n-g. That they would rather catch a ride to their own, parked car which is within fifty meters than to walk the small distance. They like to text a lot, like a lot a lot. If everyone has their phone up, texting like there is no tomorrow, you have to quickly get yours out too if you don't want to feel like an alien. They also think you are from another planet if you tuck your sweatpants in your socks and they also believe that dressing up for a gathering with friends means putting on a pair of jeans and a shirt, which in Norway, means wearing a dress and high heels. Imagine my awkward face when I first found that out. 
Americans have a tendency to have no knowledge of the outside world, so I tried to explain that we do listen to the same music, we do have Burger king, we do have cellphones, we do not ride polar bears to school or live in igloos, not everyone have blonde hair and blue eyes, we de not punish people by cutting their heads off, we stay out of wars, something America may want to consider someday, we do not eat ice cubes, we walk and our chocolate is amazing.

I have never met so many people that can be so obnoxious and cute at the same time, which is pretty impressing. You easily create some kind of relationship with them, they talk with everyone and welcomes you with open arms. They laugh at everything, including me, and joke around every minute of every day. They are probably the most honest human beings you can find in this world and are not afraid to say what's on their mind, they love country (which is now my new obsession), they know how to have fun even on the most boring night and the one thing I hate the most, it is impossible not to love them.

In just a few weeks I will have to leave my bestfriends who were once just names and a house that turned into my second home. I've been balancing two completely different worlds and will now return to the same old place and do the same things I did last summer and the summer before. I will walk down the same familiar roads, talk for hours to people who will never understand how it is to be an exchange student unless they've been one themselves and in just a couple of days it will feel like I never left to begin with. As my return is running fast towards me, I realize how much I have changed, how much my life has changed on so many levels, the person I have become. I am not longer that little girl I was. Somewhere down the road I got stuck between and created who I am today. There has been times where I have felt so helpless being hours away from home and without all of you I would've never survived. 
In just a few weeks I will pack my ten bags and suitcases to fit all my clothes because I can't control my money spending and take down my pictures. I will take with me the many memories and keep them in my heart until I again will return. Deep down inside I will have to find the strength to adjust to change, once again, and somehow find my place between these two worlds. Am I ready? Not even close. All I know is that this has been an experience of a lifetime, a year I will never forget. It has brought me a new family and true friendships. A special thank you to my little devil, Tayler Sorell, who is so much alike me that it is scary and that understand me better than I understand myself. She tells me when I'm being a pain in the butt and I tell her when she's annoying the C#*! out of me. A thank you to my cross country/track team for everything they have done for me and a complaint to all the teachers who did not give me special advantages because as the over achiever I am, gave them plenty of reasons not to believe me when I said I needed it.
Hopefully I've given people more reasons to remember my name than "the girl who got hit by a car" and that I possibly have made a difference somehow. I am so thankful for every moment, for everyone I have gotten to know. Words cannot explain how much this has meant to me.

"Let's not say goodbye, I hate the way it sounds. So if you don't mind, let's just say for now, I'll see you when I see you."

Ja, vi elsker dette landet.

Hei mine kjære nordmenn! Håper alle hadde en strålende og solfylt 17.mai og nøt vår fine nasjonaldag, og min yndlingsdag. Jeg har egentlig ikke tenkt så veldig mye over at jeg ikke var i Norge i dag, men i går kveld sovnet jeg med klump i magen. Det var vanskelig og tenke på at jeg ikke skulle gå i tog, vaie med flagg, pynte meg, stappe trynet fullt med pølse i brød og is til kjolen sprenger. Rart og ikke skulle treffe klasse kamerater og vandre både nedover, bortover og oppover de vel kjente gå gatene. Merkelig og ikke skulle hilse på familie medlemmer og samles etter at alt oppstyret i byen er over. De eneste russene jeg har sett i år har vært på facebook og det gjelder også alle de oppkledde kvinnene og menn i ny strøkne bunadskjorter og nypussede sko. Jeg har ikke sunget nasjonalsangen for full hals eller vært oppgitt over folkemengder og personer som ikke kan bevege på beina. Denne dagen er bare så spesiell, på så mange forskjellige måter. Å være borte fra hjemlandet sitt på slike dager, får man til å innse alt som er fint og flott og hva som faktisk betyr noe. Mitt fedreland, bekledd i rødt, hvitt og blått. 








Pyntet meg litt ekstra for dere i dag!

Overpacking because "you might need that shirt"

Hei dere, nå ligger jeg bokstavelig talt oppå klærne mine, mens jeg febrilskt prøver og grave frem passende antrekk. Fordi hvor er det jeg reiser til fredag? Florida! Jeg er super spent og kan nesten ikke vente, enda jeg hater og være borte fra skolen, spesielt her borte i statene hvor alt er så sabla strengt. Uansett, poenget er at jeg kan jo ikke finne noe som helst, dette problemet har jeg alltid, uavhengig av hvor jeg skal. I tillegg til at jeg for det meste skal fyke rundt mellom forskjellige attraksjoner, og derfor ikke egentlig får noen strandtid, så vil jeg gjerne få litt farge på kroppen og da kan jeg jo ikke velge de lengste kjolene eller toppene. Men så hater jeg og gå i singlett. Dilemma, dilemma. Også er jeg ikke akkurat verdensmester når det kommer til koffert pakking heller, tar gjerne med litt ekstra bare sånn i tilfelle rottefelle ikke sant. Overskriften sier vel sitt.

I morgen skal jeg få min første "spray tan", det kan jo bli spennende. Så lenge jeg ikke ender opp som en vandrende appelsin så skal det nok gå bra. Med andre ord, så snakkes vi vel ikke på en stund, det er mulig jeg poster noen bilder mens jeg er der, men jeg skal selvfølgelig prøve og tilbringe mesteparten av tiden min med familien.





Nå er nytt kamera kjøpt (hint: jeg liker bare ting hvis de er rooosa), tanning lotion og min faste Nivea fuktighets krem. Det kommer jeg vel langt med. Pluss at dere faktisk kommer til å få litt fargerike bilder på bloggen for en gangs skyld, kanskje jeg til og med får endret header da jeg har returnet heimat igjen. Dette er jo et winwin scenario for oss alle. Hvis jeg ikke blir angrepet av en hai eller slikt da, det hadde jo vært litt kjedelig. Ønsk meg lykke til med resten av pakkingen og god tur, så er dere snille. P.S. Pappa jeg er blakk.

The wild ones.

God kveld. Jeg har hatt en helt super helg og alt er fortsatt kjempe fint (minus at vi plutselig får haugevis av lekser som holder meg oppe halve natta hver eneste dag). Jeg begynner og kjenne på alt som skal fullføres før jeg drar herifra. Tiden min renner fort ut og jeg skal finne ut hvilke ting jeg vil ha med hjem, kjøpe ekstra kofferter, skrive hilsner til alle de som har hatt en betydning for meg og hjulpet meg på et eller annet vis, bestå alle final exams, scrapbooke en minnebok til vertsforeldrene mine, komme opp med en fantasifull, minnerik senior artikkel om oppholdet mitt, osv. Etter at jeg var på "Exit orientation" med område representanten min på fredag, kjente jeg veldig godt at nerver og miksede følelser utviklet den lille peanut klumpen jeg har hatt i magen siden jeg kom, til en fotball. Plutselig tenkte jeg over hva folk vil huske meg som og savne ved meg. 

Kort oppsummering fordi jeg er så sliten at det er vanskelig og tenke ut norske ord. Vi hadde et track homemeet i forrige uke, og jeg hadde ikke konkurrert før det (eller trent for den saks skyld), men jeg fikk første plass på 400 meteren, så det føltes jo greit digg. Jeg er jo mer en distanse løper, men kneet mitt gjør det umulig for meg å løpe langt. På lørdag hadde vi også et meet, men det var invitational, som vil si at istedenfor å være tre skoler, var det plutselig 27. På tross av at jeg er i så dårlig form, kvalifiserte jeg meg likevel til sectionals begge gangene så da slipper jeg og bekymre meg for det. Nå er det bare og jobbe med å fjerne tre sekunder til så er jeg klar for state qualifiers! Jo også var det senior night, og treneren min sa etternavnet mitt feil så da sa jeg høyt og tydelig ifra at jeg ble veldig skuffet, men så fikk jeg fin blomst så det gjorde opp for uttalelsen. 

Lørdag kveld var jeg invitert til en fest, men jeg var altfor sliten, pluss at jeg skulle opp klokka 6 neste morgen. Så da dro jeg på kino med Tayler og så "The Lucky One", hvor jeg helt seriøst måtte lukke øynene fordi jeg ble deprimert av å se på, bare fordi Zac Efron minnet meg på at ingen mann kan noen gang måle seg med han. Deretter sov jeg over hos Tayler, noe som alltid resulterer i natt matlaging og filmkos. Var ikke superdigg å stå opp klokka 6 for å se Devin (hun er lillesøsteren til tayler) spille basketballkamp to timer unna, men vi stoppet på McDonalds så det funka. Visste dere at McDonalds har frokost mat?? Vet ikke hvorfor jeg er overraska..





Sierra og Tayler.






Duckface?



Zane, meg og Ben! Jeg tar dessverre alltid bare bilder når jeg er minst kledelig.



Devin er nummer 3 til venstre.



#Fatgirlproblem

Hadde min første speed workout på syv uker på trening i dag, trodde jeg skulle dø. Dessuten fikk jeg beskjed om å spise enda mer enn jeg allerede gjør fordi kroppen min trenger mer næring. På fredag skal jeg til legen igjen, så får vi se hva som skjer videre i prosessen. Vi snakkes før eller senere, fordi nå er jeg trøtt, etter å ha slått hodet mitt i veggen av frustrasjon fordi jeg suger i matte, har visst ikke blitt noe bedre her borte heller pappa! Gammel vane er vond å vende. Vi snakkes før eller senere, helst før da kanskje.
 

She's country, part two.

Da har jeg samlet noen flere country sanger og håper at noen av dere faktisk gir noen av disse sangene en sjangse, dere som kjenner meg vet jo at jeg ikke har dårlig musikksmak! Ta dere en times tid og hør på både de jeg har postet tidligere og disse. Jeg lover at dere ikke vil angre et sekund.


Gloriana - (Kissed you) Goodnight


Chris Young - Tomorrow


Jason Aldean - Tattoos On This Town


Dierks Bentley - Home


Jake Owen - Barefoot Blue Jean Night
 

Jason Aldean - Fly Over States
 

Carrie Underwood - Good Girl


Miranda Lambert - Over You


Lady Antebellum - Dancing Away With My Heart


Scotty McCreery - The Trouble With Girls


Thompson Square - Are You Gonna Kiss Me Or Not
 

Rascall Flatts - What Hurts The Most


Keith Urban - For You


Eric Church - Hell On The Heart


Chris Young - You


Kip Moore - Something About A Truck


Montgomery Gentry - Where I Come From


Toby Keith - Made In America


Toby Keith - Courtesy Of The Red, White And Blue

Two hour delay baby!

Næmmen detta var flaks dere, nå får jeg jo sagt hei enda en gang. Våknet opp til litt frost og snø på bakken og da strømmet det fort inn meldinger på telefonen som sa at skolen er forsinket med to timer. Jeg ble veldig gira siden jeg hadde ikke mye lyst til å krabbe ut av senga, man merker fort når det er kaldt ute fordi da er det jammen meg kaldt inne også. Så nå har jeg blandet meg snapple lemon tea og lagd kakao med mokka smak og marsmallows. Mmm, I'm lovin' it. 



Vedder på at dere savner dette trynet.



Dagens outfit? Hvorfor ikke, på walmart går jo alle rundt i pysjamas bukser 24/7 ;);)

So much to do, so little time

Hey ya'll! Jeg vet ikke helt om jeg skal beklage for dårlig blogging, det betyr jo bare at jeg har det veldig opptatt, og å være opptatt er bra. Vel ikke alltid, skolearbeidet er ikke på min topp liste. Siden sist har jeg hatt springbreak, premiere på senior play (som nå er over), en av de beste opplevelsene, enda øvelsene var en pain in the ass, så kommer jeg til å savne de. Ellers har jeg spist meg feit på pizza og hamburgere, vanligvis kan jeg jo unnskylde meg med at jeg løper det av meg likevel, men ikke denne gangen. Har vært hos legen med kneet mitt og tatt MRI, mest sannsynlig er det bare noe som må bli friskt på egenhånd, men skal få medisiner for det. Bortsett fra at det ikke er før om to uker, fordi legen har ferie. Døds kult. Så har så smått begynt og løpe litt igjen og ikke bare sitti med rompa på sykkelen, vurderte nesten og kjøpe eget sykkelsete vett for litt bedre komfort. Ikke at det er spesielt festlig og måtte stoppe etter to runder rundt tracken fordi det kjennes ut som om noen stabber meg med kniv. Vet ikke helt hvordan dette skal gå..



Springtime!



 Courtney og Tayler som sminker seg før Senior Play.



Ugh, Courtney tvingte meg til å med til å ta på eyeliner. Det har jeg jo ikke brukt siden jeg tegnet svarte streker rundt øynene mine i femte klasse og syntes det så skikkelig fint ut. Takk mamma for at du lot meg lære av mine egne feil. 





Ben og John all dressed up and ready to go.



Taybabe!







Hva skjiiira? SI hei til promdaten min da lizzåm.



Backstage. Skal ikke gå så mye mer i detaljer der nei.



Også måtte jeg bare ta bilde med kameraten min, siden de mobber meg og Norge hvert eneste sekund, hver eneste dag. Jeg er stolt av å være født med ski på beina fortenk!

 
Jo også har jeg, Tayler, Ryan og Austin vært og bestilt tuxedos for prom. Føltes amerikansk og måtte finne vest og slikt som matcher min kjole. Ryan og Austin blir veldig like haha, blir gøy og se resultatet! Ellers har jeg prøvd og blitt bedre til og ta bilder, vil jo huske alt sammen. Er veldig mye som skjer framover så får vel prøve og dokumentere det så godt jeg kan. Nå vet dere ihvertfall at jeg lever og har det bra. Vi snakkes!

P.S. Etter trening på fredag, så kjørte vi fra utgangen til gymsalen på skolen, ned til bilen til Tayler på parkeringsplassen, ca tjue - tretti meter unna. Only in America folkens.. 

We no speak americano.

Amerikanere dere, de er noe for seg selv. Jeg vet liksom aldri om alle andre syns at alt de gjør er helt normalt, eller om det bare er jeg som er annerledes.

*Alright, først av alt; Her deler de ALT av eiendeler. Altså det er èn ting og dele mat og drikke, (eller sminke hvis du er jente). Men her kan absolutt alle dele èn og samme pizzabit for så og slurke av den samme pepsi flaska, dobbel dyppe potetgull og dip eller spise ting som har vært fra hånd til hånd og et par ganger på lunsj bordet. Jeg vet jo at jeg er veldig spesiel og vanskelig når det kommer til deling av slike ting, jeg har for vane å vri og vende meg i avsky, men jeg har blitt veldig mye bedre. Ikke at det er en bra ting uansett, er jo ikke rart at folk blir syke.

Det ekleste av alt er vel at de fint kan dele den samme deoduranten. Er det bare meg eller er det helt normalt i Norge også? Sorry bro, men det og dele en ting som har vært i forskjellige, svette armhuler er ikke særlig fristende eller delikat. Et sted går grensa mi ihvertfall.

Jo, også det at de enten har ketchup, ost, smør eller ranch dressing på absolutt alt. Og da snakker vi ikke en liten porsjon, men gjerne trippel. Mmmm snadder. Jeg liker den italienske pizzasjappa nedenfor skolen da, de har god ostepizza og litt ketchup på pølsa eller èn skive ost på hamburgern. Men ellers, nei. Jeg trodde også at jeg spiste mye hjemme i Norge, men her spiser jeg dobbelt så mye. Mat, mat og mat er alt jeg konstant tenker på. Denne myten er også sann om amerikanerne gitt! For min del kan det jo være fordi jeg trener så mye at kroppen min rett og slett trenger mer næring enn vanlig, men det gjelder jo ikke for alle da kan du si. Jeg har til og med begynt og like McDonalds, det er KRISE det. 

*En annen ting er teksting. Her tekster man så mye at hvis du ikke tekster når alle andre tekster, så må man nesten ta fram tlf og starte og tekste for å ikke føle seg utenfor. Ikke at dette er en dårlig ting, jeg kan tekste så mye jeg vil, noe jeg syns er helt konge. Hva skal jeg gjøre når jeg kommer hjem til Norge og 200 NOK på kortet i måneden? 

*Jentene dere. Drama, drama og litt mer drama. Her går de fullstendig berserk for ingenting, bare èn kommentar på facebook er nok til at en tredje verdenskrig utbrytes. Og da er det ikke snakk om å løse problemene på egenhånd, men da må hver enkelt hate denne personen. Det mest ironiske av alt er at de som tror de er bedre, hele tiden skriver om hvor mye de hater drama, men på en eller annen måte er det alltid de befinner seg midt i orkanøyet. Voks opp.

*Amerikanere kan også ha en tendens til å være arrogante og skrytete. De liker å tro at alt de gjør er bedre og at de kan gjøre alt bedre. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt de samme historiene om personer som har klina med et titalls andre folk, både gutter og jenter, eller hvem som kan svelge flere øl enn andre. Et fåtalls av de vet noe som helst om omverdenen. Jeg aner ikke hvor mange dumme spørsmål jeg ble stilt mine første dager på skolen.
I historie timene er det bare American history og selvsagt hvordan de alltid vinner. Jeg tuller som regel med dem og slenger inn kommentarer om at det er trist at den eneste tingen de er flinke til er å bruke våpen og hadde det ikke vært for deres særdeles sterke militær, hadde de befunnet seg et annet sted på skalaen over verdens beste land. Ta det med en klype salt, jeg elsker jo selvfølgelig Amerika og alt det har og tilby.

*Klesstil. Okei, så er det èn ting og bruke treningsbukser, men pysjamas bukser? Det var på barneskolen det. Og slengbukser? Det ble fort fjernet fra norske butikk kjeder, sist jeg brukte det var vel i fjerde klasse eller sånn. Det værste av alt er at når jeg faktisk bruker treningsbukse etter trening, så ler de av meg som har buksa oppi sokkene og sier at JEG henger etter. Hva faen? Jeg får likevel mange positive kommentarer på måten jeg kler meg på, til og med av lærere, sier jo litt om hvordan lærere har et lettere forhold med elvene sine. Jeg har også blitt kjeftet på fordi jeg kan bruke den styggeste toppen, og likevel få den til å se bra ut, haha. Så jeg har fortsatt beholdt klesstilen min! Selv om det er veldig digg og kunne gå i treningssbuke uten å føle at noen dømmer deg eller synes du er en slask. I Norge hater jeg og gå rundt i treningsbukse i offentiligheten, mens her er det ikke noe problem i det hele tatt. Jeg begrenser meg jo så klart, ble liksom ganske lei da jeg måtte bruke det to uker i strekk etter at jeg ble påkjørt. Det synes Devin er veldig morsomt, så når hun ser meg i slække bukser sier ho "Oh, sweatpants again, maddy?". 

*Det er også en del ting jeg elsker med disse rare amerikanerne. Blant annet hvor lett de kan se på ting, og få meg til å innse at ikke ting alltid er så ille som de ser ut som. Hvor utrolig åpne og lette de er å bli kjent med. Det er så koselig når mennesker jeg så vidt har hilst på eller som jeg aldri har møtt, men likevel vet hvem jeg er, stopper meg og vil slå av en prat. Hannibal er jo en smalltown så det holder, jeg elsker det! De er så lite komplisert å komme overens med. De syntes at jeg var veldig amerikansk allerede da jeg først kom hit, fordi jeg har selvironi, og sarkasme er i tillegg en stor del av personligheten min. 
Spesielt guttene skal ha en ekstra klapp på skulderen. De er alltid like ærlige om hvordan jenter de liker, og hvis de liker en jente så lar de alle vite det. De sier rett ut hva de mener, jeg elsker når de sier på en lett, men likevel koselig måte "lookin' good today, maddy!". Hvor mange gutter i Norge sier slike ting, med unntak av kjærestene sine? Og hvis to personer liker hverandre, så er det ikke sånn at de "holder på" i førti uker før de endelig befinner seg i et forhold. Likevel er det litt kleint når de har vært sammen i èn uke og de skriver "love you babe, you mean the world to me"..Finnes et sted i mellom. Syns det er litt søtt da, at over halvparten av amerikanerne gifter seg med sine high school sweet hearts.

Også er de veldig flinke med festene sine, her er det ingen som er redd for å se kleine ut på dansegulvet. Enda det er noen som har sex med klær på, så er det alltid like knall. Amerikanerne vet godt hvordan man har det gøy!

*En siste ting jeg har på hjertet for denne gang, er prisene her borte. Alt er så billig! Seriøst, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg går i butikken og må betale 20 kr for en vannflaske, når jeg i det minste får tre for samme prisen i USA. Dette gjelder både mat, sko og klær. Alt over 40 dollar er dyrt, og det er bare litt over 200 kr, så det vil si at jeg nesten aldri kjøper klær som er over denne prisen. De sier at man får kultursjokk når man kommer hit, men jeg tror jeg kommer til å ha et større kultursjokk når jeg kommer hjem igjen. Jobb sa du?



Prekas.

#Lookingforwardto

Senior Play:

Stykket handler om en rekke dumme produsere og skuespillere som reiser til "Vannsyltrania" for å spille inn en film. Der møter de mange "farer" og skuespillerne faller død om på rekke og rad. Det er en komedie og faktisk ganske morsomt! Jeg har bare en liten rolle, men den kan dere få høre om senere.

Florida med vertsfamilien i mai:



Slikke sol på stranda, ved bassenget, shoppe og bare tilbringe kvalitetstid med familien.





Dette er det jeg gleder meg aller mest til! A dream come true.

Senior trip: 

Vi skal til Washington DC tror jeg? Vi skal ihvertfall kjøre i flertallige timer på en fullstappa buss, overnatte på hotell og besøke Hershey Park, et badeland og et par museum osv. Blir bra!

Senior Banquet: 


En stor middag designet for seniors. Både jenter og gutter stæsjer seg opp og samles, men ikke så mye som på et ball. Bare en "enkel" dans for å avslutte året. Jeg gleder meg ihvertfall veldig mye til å tilbringe en kveld med masse herlige mennesker og danse ut i de små nattetimer. 

Prom:



Det finnes ikke ord for hvor spent jeg er for denne kvelden. Å ta på en forhåpentligvis fin kjole, få håret ordnet av frisør, manikyr, pedikyr, høyhelte sko, parbilder, gruppebilder, god middag, dansing, afterparty og mye mer. Dette er en opplevelse jeg alltid kommer til å huske, det er jeg helt sikker på. 

Graduation: 



Jeg gleder meg til å spasere over scenen i hatt og kappe. Jeg gruer meg til å si hade til alle sammen, men likevel, dette er en av de amerikanske opplevelsene jeg ser aller mest fram til å oppleve.

Graduation Party's:



Jeg vet ikke hvordan jeg skal få med meg alle festene engang, fordi utrolig mange har festen sin på samme dag. De fleste har bare festen på dagen med noen få venner og slekta, fordi som sagt er festing veldig strengt, så omtrent ingen tør å be folk til sitt eget hus. Derfor skal vi alle møtes på kvelden og bare feire og kose oss!

Tidlig sommer:



Camping med vertsfamilien.



Tayler vil ta meg med på tubing i deres nye båt!



Mest av alt skal jeg bare nyte resten av tiden min her med alle jeg bryr meg om.

Dear Mom.

I might not like you all the time, but I love you always!

Hvor skal jeg starte? Fra jeg var bittelitta har du vært der for meg, naturlig nok. Du har tørket vekk vonde tårer, holdt hodet mitt hevet når det ble for tungt og bære og hatt armene åpne så jeg lett har kunnet hvile hodet mot brystet ditt.

Vi har skreket for fulls til hverandre, sagt ting vi ikke har ment og gått hverandre tilstrekkelig mye på nervene. Samtidig som vi har ledd så mye at vi har begge mistet evnen til å prate, hatt lange samtaler om alt og ingenting og gått tankefulle turer uten å veksle et eneste ord. Vi er begge sta som få og liker og ha alt vår egen vei, og dermed basta. Jeg kan huske mine tanker fra barndommen hvor jeg sverget at jeg aldri skulle bli som deg når jeg fikk mine egne barn, men jammen vil jeg visst det likevel. Det tok meg "bare" litt over et tiår å innse at alt du gjorde var for mitt eget beste og at du oppdro meg til den store jenta jeg er i dag. (Pluss at du har gjort meg en rydd-og-vaskoman, og det kan jeg jo ikke klage på).

Du er den sterkeste personen jeg har kjennskap til og min absolutt største rollemodell. Hvis det er noen jeg ser opp til, så er det deg, mamma. Du har gitt meg styrke og troen på meg selv, og alt jeg kan oppnå hvis jeg bare prøver så godt jeg kan og gir alt jeg har. Du har gitt meg inspirasjon til å ville reise verden rundt og oppleve alt som finnes og kan tilbys der ute. Og det beste av alt er at jeg vet at du vil være der når jeg kommer hjem, med nybakte boller og tryggheten av å ha deg nær igjen. Det gjør ingenting om vi til stunder er milevis fra hverandre, fordi jeg kan fortsatt føle armene dine tett rundt meg og høre stemmen din i hodet som hvisker at det er ingenting jeg ikke kan takle på egenhånd. Du har latt meg få spre vingene mine og fly avgårde til nye høyder. Du har latt meg få gå hvor jeg har ønsket og det har kanskje bringt et par, trillende tårer, men ikke et sekund har du angret på det. 

Vi har kjempet våre tapre kamper og vi har endt opp med en vel så lykkelig slutt. Du er den flotteste mammaen i verden og jeg er mer enn bare stolt av å være datteren din. 

Gratulerer så mye med dagen! 



Du kan være både classy...



...og helt naturlig! Syns du ser så lykkelig ut her, og det gir meg en følelse av at så lenge du har det bra, har jeg det bra også.




Verdens beste.

So lately

Egentlig burde jeg begynt og ordne meg i stand, straks leggetid. Jeg har uheldigvis diverse ting og tang jeg absolutt må få unnagjort før hodet treffer puta, men likevel bestemte jeg meg for å skrive et lite innlegg. Den siste uken har vi hatt 30 grader hver dag, halla brunfarge. Desverre ser det ut til å være over nå, så neste uke er det vanlig mars vær igjen, så kjedelig a gett, nå som jeg har blit så vandt til å dukke opp på skolen i shorts og tæne i sola før trening. Ikke at jeg har kunnet løpe på en uke på grunn av kneet mitt, så har måttet være inne på treningssykkelen. Tror jeg er ute neste uke også..fader altså. 

Som dere kanskje har fått med dere, men mest sannsynlig ikke, så foregår det noe som heter "March Madness" for tiden. Det er på en måte det samme som Superbowl, hvor forskjellige lag konkurrerer om å bli champions, bare at denne gangen er det ikke fotball men basketball. Syracuse kom til final 8 eller noe lignende, de ble uheldigvis slått ut av Ohio i går kveld. Vi slo ihvertfall Wisconsin da, eller hur Hanne-Mari? He-he.


Vakkert.

Jeg og Tayler fikk ikke lov å trene på hverken torsdag eller fredag, så på fredag etter skolen dro vi hjem til ho, bestilte pizza og dunket til litt god, gammaldags køntry musikk. Deretter dro vi på play practice, og alle var så slitne, var tross alt fredag, at alle bare tullet rundt og lo av hver minste ting. Lærerne som jobber med oss sa at vi brukte to timer på å gå igjennom akt èn, og de har planlagt at vi skal bruke èn time og tjue minutter på både akt en og to. Kan jo bli et spennende resultat. 

Etter dette var ferdig, dro vi videre på kino for å se den etterlengtede filmen "Hungergames", som tydeligvis er populær i Norge også. Boka er jo helt genial, så jeg var veldig spent på hvordan fimen var i forhold til den. Ble ikke skuffet! Jeg tror ikke jeg hadde skjønt veldig mye hvis det ikke hadde vært for at jeg har lest boka, og det tror jeg at Tayler og Devin kunne si seg enig i også, spørsmålene haglet nemlig under filmen. Derfor dro vi for å se den i dag også, så nå er de jo nesten like ekspert som meg. 

Sov hos Tayler i går natt også, hun prøvde og holde meg våken ved å lage mat til meg og sette på fast and the furious på tv'en, men jeg var visst trøtt fordi jeg sovnet hvert andre minutt. Jeg ble også vekket av at ho hoppet opp på meg med all sin vekt, haha skitunge. Gotta love her though!



Fikk koselig brev av farmor her om dagen og påskegave av mamma, hun glemmer meg visst aldri! En av de beste tingene her borte er å komme hjem på ettermiddagen etter en lang skoledag og finne slike ting på senga. 

Det var alt jeg kunne grave fram for denne gang, gi meg et lite hvisk i øret hvis det er noe spesielt dere vil at jeg skal blogge om. Føler liksom at det begynner og bli kjedelig å bare lese hverdags babblet mitt. Jeg har begynt på en god del innlegg som kommer en eller annen gang til neste år. Tulla, de kommer så snart som mulig, during spring break tenker jeg :)

She's country.

Vi har vel alle nynnet til Keith Urbans "I wanna love somebody" eller danset til Taylor Swifts kjærlighetsanger. Jeg har vel alltid hatt sansen for denne typen musikk, men jeg har blitt fullstendig obsessed siden jeg kom hit. Sangene er bare så sommerlige og positive. Hør på noen av mine favoritter og bli forelsket dere også:



Trace Adkins - You're gonna miss this



Blake Shelton - God gave me you



Lady Antebellum - Just a kiss



Luke Bryan - I don't want this night to end



Eli young band - Crazy girl



Rodney Atkins - Take a back road



Keith Urban - Stupid boy



Brantley Gilbert - You don't know her like I do



Luke Bryan - Drunk on you



Lee Brice - A woman like you



Jake Owen - Alone with you

Hvis ikke disse får dere til å rulle ned vinduet, ville slenge beina ut av vinduet på en pick up truck og kjenne vinden i håret mens musikken spilles på full guffe en varm sommerdag så vet ikke jeg ass.

I'm a little drunk on you and high on summertime.

Halla. Det står veldig bra til med meg. Noen ting faller fra hverandre, men samtidig faller dobbelt så mye sammen. Jeg har brukt for mye penger, jeg har altfor mye å gjøre men jeg får aldri gjort alt sammen og jeg har tatt valg som ikke alltid har vært de lureste. Men samtidig så er alt så utrolig bra og man lever bare èn gang. 

Den siste uken har det vært fint vær hver eneste dag og det er så digg. Jeg blir i enda bedre humør når det skinner varme solstråler inn gjennom vindusruta. Dessuten er det enklere å få finne på ting når været er stabilt for èn gangs skyld. I morgen skal det visst være 80 degrees, jeg vet ikke hvordan man regner det til grader jeg, men det er ganske varmt ihvertfall!

På fredag hadde vi fri fra skolen, noe som passet meg fint etter en opptatt uke med senior play, lekser og track. Jeg, vmor og vfar dro for å prøve en promdress som liknet den jeg skal bestille og til uka får jeg forhåpentligvis ordnet med measurements, vil så gjerne bestille kjolen NÅ! 
På kvelden dro hele familien ut og spiste god middag, første gangen på uker at alle har vært samlet.






Har ingen bilder så da kan dere like greit se disse fra i sommer nå som jeg snakker om sommer og greier. 

Lørdag kveld var sykt bra! Befant oss midt inni svarte skogen med et stort bål og bare hadde det koselig. Noe litt mindre koselig var da vi gikk tilbake til Ashley's hus og skulle sove i kjelleren (Ashley sov i senga si)...sånn var samtalen morgenen etter:

Tayler: "Oh my god, my back is hurting so bad"
Meg: "I know right, every part of my body hurts"
Stephanie: "I got like zero sleep last night"
Ashley: "Why didn't you guys get any sleep?"
Tayler: "Well maybe because we were sleeping on a freaking rock!"

Hahaha. Og sant var det. Sov helt seriøst rett på steingulvet og det var så kaldt der nede at vi alle lå under ti tusen tepper og krøllet tett inntil hverandre for å holde varmen. Hadde mye morro ut av det likevel, så det var verdt det!

Fikk akkurat èn time til å sitte i sola i dag, gleder meg til sommern! Ellers kom jeg nettopp hjem fra Tayler, ho har bursdag i dag, sweet 18. Alle blir plutselig atten nå, ikke kult. 

Ciao.

This is real, this is me, I'm exactly where I'm supposed to be.

Heya! Har dessverre vært veldig opptatt den siste uken, noe som jeg syns er helt greit, selv om det ikke er så kult bloggen. Så uansett om dere der hjemme tenker at det er kjempe kjipt at jeg ikke oppdaterer oftere enn jeg gjør, noe som er ganske rart i seg selv fordi jeg bare prater tøv, men det betyr bare at jeg har det bra og at jeg prioriterer andre ting. 

Har forsåvidt holdt på med senior talent show hele forrige uke, ble nemlig spurt om å være med i en senior dans som noen av venninnene mine laget (tulledans) og jeg sa selvfølgelig ja, kan jo ikke la en sånn sjanse gå fra meg. Jeg sa også ja til å lage dansen til tre av de andre utvekslingsstudentene, som er gutter. De danset til "sexy and I know it" og selv om jeg måtte spille av sangen nitti ni ganger og jeg var så lei av å gå igjennom det samme om og om igjen og det var på nære nippet at jeg ikke slang dem alle tre i veggen, så var resultatet helt konge! Alle syntes det var den beste dansen og underholdningen de hadde sett på talenshowet noen gang. Navnet på sangen sier jo i seg selv at det ikke var spesielt einet for skolen, men det var likevel suksess når til og med den strengeste læreren må ta hendene foran fjeset på grunn av latter anfall. Veldig mange merkelige talenter ute og går forresten, det må jeg jammen meg si. Har fått en CD med hele oppvisningen, så den kan jeg vise dykk når eg farer heimat. 

 

Mara, Courtney, Stephanie, Jaimye, Melanie, Meg, Tayler, Mr.L (verdens beste lærer) og Ashley!



Haha kjære vene, her kom jeg inn i dansen også vett. Blei bra. 


Austin og Curtis som sang "Stacy's mom", bortsett fra at de byttet ut stacy med forskjellige jentenavn til de som hadde mammaene sine i salen. 



Alle seniorene som sang "We are the champions"



Seniorsssss.

Ellers har jeg sovet over hos Tayler, vært påshopping x2, gjort lekser, sovet, vært syk og prøvd og slappet av. Jeg har også vært på en del øvelser til senior play som står for tur i april! Jeg ville bare ha en liten rolle, pluss at jeg sa at jeg ikke hadde noe imot å kle meg ut som det mannlige kjønn. Så nå kan dere jo bare glede dere til å se kostymet mitt!

Jeg har også sett på hundrevis av kjoler til prom,og endelig fant jeg en som bare skrek at det var den rette. Dere vet hvordan det er når man vet hva man vil ha og kan se det for seg i hodet, men så kan man ikke finne det, også plutselig popper det opp og du bare "JAJA YES".  Den er fra nettet, som betyr at jeg må bestille den, derfor skal jeg få fikset med measurements på fredag, sånn at jeg får bestilt den. De spesialsyr den nemlig! Jo, og grunnen til at jeg begynte og stresse med dette ball tullet var fordi jeg endelig har fått meg promdate, og da må jo dressen hans matche kjolen min. Tror han ble ganske fornøyd med valget mitt, så nå er jeg spent på å få odnet med alt sammen!

Skal forresten skrive litt mer om prom og diverse andre ting som går av banen snart når jeg får en ledig stund :) Akkurat nå fokuserer jeg på ny sesong av sport, noe som betyr outdoor track. Har ferie om et par uker, så forhåpentligvis får jeg catchet opp litt på bloggfronten!


Snakkes.

It was nice growing up with someone like you.

Someone to lean on, someone to count on, someone to tell on!

Kjære storebror, tenk at du er hele 20 år allerede, hvor ble tiden av? Jeg husker da vi bestemte oss for å mikse lekene våre, fordi du likte barbier bedre enn biler (starta damejakt i ung alder skjønner jeg) og jeg og Emilie likte playmo. Det kleineste var vel at du var flinkere til å finne antrekk til disse langbente blondinene, men den rollen har vi vel byttet om den dag i dag ;-)
Du har alltid vært en av de absolutt viktigste personene i livet mitt og enda så mye jeg har vært grønn i trynet av sjalusi over alt jeg følte du gjorde bedre, så har jeg forstått i etterkant at dette betydde at jeg bare jobbet enda hardere for å bli den rollemodellen for andre som du har vært for meg. 
Vi har kranglet med ulovlige ord og slengt hverandre vegg imellom utallige ganger. Vi har mer eller mindre oppført oss som katt og mus det meste av tiden, og det faktum at vi begge er sta som esler, gjorde ikke de første tenårene så mye enklere. Men alt dette har bare vært steg oppover trappa og vi bør da vel være på toppen ganske snart, tror du ikke?

Du har vokst opp til å bli en mann av respekt og en framtid bygget med åpne dører. Jeg er stolt av å kunne nikke på hodet, smile og si "jeg er søsteren hans" hver gang noen spør om vi er relatert. 

Takk for alle stundene hvor jeg har lagt skylden på deg og alle stundene hvor du faktisk har godtatt det. Takk for alle kvelder hvor jeg har manglet søvn og du har hatt en armkrok å ligge i, for alle klemmer som har sagt mer enn ord, alle tårer du har tørket vekk, all latter du har lokket fram og for all den inspirasjonen bare en storebror kan gi.

 

Håper du hadde en flott dag og at du feiret den med de du er mest glad i! (uten om meg så klart). I love you to the moon and back, plus a little more than that. Og jeg savner deg, men bare litt da <3

Dreams don't always have to exist while the sun's down and your eyes are shut.

Hei dere! Jeg har definitivt hatt verdens beste uke noensinne, har omtrent ingen bilder da fordi jeg mista kameraet, kommer tilbake til det senere. 

På tirsdag dro omtrent halve Hannibal til Liverpool for å se basketball jentene kjempe om champion tittelen i sectionals. Kjempe koselig busstur og selve kampen var intens! Har aldri hatt det så gøy på en kamp før og aldri har jeg vært så nervøs heller. Men vi vant og det føltes så godt. Rart hvordan man blir så knyttet til alle andre sine sporter også, det handler vel om at vi alle representerer bygda vår og purple pride :) Vi var definitivt de mest høylytte supporterne og stemingen var helt sinnsyk.



Haha spencer skulle absolutt ha med foreignerne...







Student section!

På torsdag opplevde jeg verdens beste kveld noensinne! Noen som vil gjette?? ALL TIME LOW!!!! Holy shit dere, for en opplevelse. Det første jeg tenkte når jeg kom inn dørene, var at scena var rett ved meg, alt var så utrolig nærme. Jeg ble jo selvfølgelig helt supergira og begynte og hoppe rundt som en toåring som får èn kjeks i hver hånd. Jeg bestemte meg selvfølgelig for å løpe i kø for å kjøpte t-skjorte, og gjett hvem som solgte dem a?? Bare Stine og Hanne-mari som vet det..Uansett, han er en del av atl crewet og vi er stalkere som vet hvem han er. Jeg ble jo helt starstrucked og brukte omtrent ti minutter på å åpne kjeften og si hva det var jeg skulle ha. Deretter gav han meg t-skjorta og jeg ble stående og måpe i et lite øyeblikk før hjernen min startet å fungere igjen og jeg innså at jeg så ut som en idiot og ikke minst skapte mer kø. Så da bare smilte jeg så søtt jeg kunne og gikk flammende rød videre inn i publikum klynga. Det var to oppvarmingsband og de brukte evigheter på å bli ferdige, greit nok at han ene vokalisten var en av de kjekkeste gutta jeg har sett siden jeg ankom Amerika, men jeg var faktisk ikke der for å høre på sanger jeg ikke kan, for ikke å snakke om band jeg aldri har hørt om. Mens de spilte så sto en del av gutta fra atl crewet og tittet ut fra forhenget, og jeg klikka jo helt og begynte og forklare Amanda hvem de var, hun bare ristet på hodet..

Vi presset oss lenger og lenger inn i forlkemengden og til slutt sto jeg helt seriøst bare et par meter fra scenen. Men med dette kom selvfølgelig konsekvenser, herregud jeg har aldri vært så skvisa og sammenpresset før. Jeg skal aldri mer klage på VG lista publikummet for å si det sånn, er ikke rart at folk dør under konserter. Jeg trodde jeg skulle besvime av varme og mangel på frisk luft, og alle skulle selvfølgelig dytte til meg fra alle mulige vinkler og jeg har ikke tall på hvor mange som grabbet tak i rompa mi iløpet av kvelden. Heldigvis er jeg ikke så lett å skyve vekk som det kanskje ser ut som, så jeg albuet omtrent alle som prøvde og komme i veien for meg, jeg liksom bare get out of my way b*tch. Da mine kjære, fantastiske, fire favoritt menn endelig entret scenen ble øynene mine like store som to fotballer og jeg vet med sikkerhet at hjernen min sluttet å fungere enda en gang. Alle bare hoppet opp og ned, og jeg knipset bilder og filmet, samtidig som jeg prøvde og stirre så mye som mulig på alle sammen og bare suge inn hver minste detalj. Jeg kan ikke tro at jeg har sett dem i virkeligheten og bare vært meter fra dem! 

Hver enste sang var selvfølgelig helt fantastisk, de er fantastiske, livet var fantastisk, åh så fantastisk. Det var akkurat som på alle youtube videoene jeg har sett tusen ganger, bare en million ganger bedre. Verdens beste opplevelse uten tvil! Da de sang den siste sangen, bestemte jeg meg for å være en av de som crowd surfet og spurte to random gutter om de kunne løfte meg opp. Dum som jeg er valgte jeg og putte kameraet i veska, noe som endte meg at jeg mistet det og en eller annen jævel valgte å være egoistisk og ikke levere det til sikkerhetsvaktene. MEN da jeg crowd surfet, sto Jack nede på gulvet og da jeg nådde fram til fronten var ansiktet hans seriøst ti cm fra mitt, og jeg freaka jo helt ut!!! Det gjorde også sikkerhetsvaktene, fordi de løftet meg rett ned og dyttet meg bortover. Noe som også gjorde at jeg passerte Jack bakfra og i og med at det var såppass trangt måtte jeg åle meg bak Jack, jeg tok seriøst på han! Herregud for en følelse. Skulle jo selvfølgelig ha vist dere alle videoene jeg filmet og alle bildene jeg tok, men så har jeg jo ikke noe kamera...skulle også ta bilde med vinny vegas og matt flyzik på slutten, men endte "bare" opp med autograf, fordi jeg IGJEN fortsatt ikke hadde noe kamera. Uansett verdens beste kveld, jeg kommer aldri til å komme over det her!







Rock-on-trøtt-i-trynet.com

På fredag var jeg ganske ferdig, sov omtrent to timer den natta. Og denne kvelden skulle jentene spille i the carrier dome, noe som er stort! Etter skolen samlet alle sammen seg på skole parkeringsplassen hvor vi grillet baconburgere og steket til bass musikk. Litt kaldt da, er jo ikke sommer enda liksom. Senere på kvelden malte vi hverandre og tok bussen til kampen. Wow, for en opplevelse! Haha, har bare hatt bra opplevelser i det siste. Fikk ikke tatt noen bilder da, fordi jeg har jo ikke noe satans kamera..



Jeg er et eller annet sted i klynga, jeg kan se halve ansiktet mitt men det er litt vanskelig og forklare hvor jeg befinner meg.



På lørdag var det opp tidlig for å kjøre til states for å se Ben løpe. Vi befant oss på den skolen som er Amerika's nummer èn vanskeligste og komme inn på, Cornell. Den er blant skoler som Harvard, Yale, Brown, Princeton osv, syns det var litt kult jeg da. Minnet meg om Harry Potter av en eller annen merkelig grunn, utrolig fint campus. Ben løp det beste løpet jeg har sett hittil! Vi feiret selvfølgelig med å stoppe på McDonalds på hjemveien. 
Da jeg kom inn døra hjemme hadde jeg mindre enn ti minutter på og skifte klær og fikse på kråkereiret før jeg ble hentet av Sara og Alexis for å dra på fest hos Chris. Denne festen var til og med enda bedre enn den som var forrige helg, og vi planlegger en runde nummer fire om ikke lenge. Jeg skulle egentlig sove over hos Tayler, men da vi kom fram til ho husket hun at hun skulle noe tidlig neste morgen, så da kjørte hun meg like greit hjem. 





Har forresten fått tildelt roller i senior play, skal snart begynne og øve, kjenner jeg folka her rett så kan dette bli spennende!

I dag har jeg bare slappet av og prøvd og bli frisk. Har mistet stemmen og kan knapt puste gjennom nesa, great! Sånn går det når man heier på basketballkamper, skriker etter favoritt bandet ditt og roper på lagkameratene sine. So worth it! I morgen skal jeg visst åpne the morning announcements med å si en del setninger på mitt eget språk, siden det er internasjonal uke....for det første så hater jeg stemmen min i mikrofon, for det andre så klarer jeg ikke snakke ordentlig engelsk når jeg er nervøs, for det tredje så har jeg ikke stemme, for det fjerde så hater jeg og snakke norsk fordi norsken min blant amerikanere høres plutselig utlending ut og for det femte så hører hele skolen på. Kult da. Tayler skal ha meg til å si noe helt annet enn det som er skrevet ned, og jeg tror jeg skal legge til et par ikke fullt så fine, norske ord, de skjønner jo ikke hva jeg sier uansett. Gotta live it up a little! Jeg har det helt fantastisk!

Vi snakkes :) 

Never underestimate the power of your actions, with one small gesture, you can change a person's life for better or for worse.

Når jeg sa at jeg skulle oppleve alt jeg kunne i Amerika, så regnet jeg ikke med å være så nær "døden" at frykten fortsatt får kroppen min til å riste. Livet er kort dere og jeg vet at jeg har tatt veldig mye for gitt, men samtidig føles det helt ekstremt urettferdig. Jeg vet at jeg har vært fantastisk heldig, jeg kan spasere vekk fra dette med null brukne ben eller livstruende skader. Bilen som traff meg kjørte 50 mph og rakk ikke engang bremse før han nådde meg. Flaks at jeg var rask nok til å i det minste løpe så fort jeg kunne framover, sånn at det var siden av bilen som traff meg og ikke fronten. Jeg kan ikke beskrive hendelsen, det føles altfor uvirkelig. Det føltes som om jeg datt av en sykkel og landet midt på trynet, men jeg vet at jeg ble kastet både høyt i lufta og langt.
Jeg var klar for å reise meg da jeg innså at jeg blødde kraftig fra hodet, om dere kjenner meg så vet dere at jeg absolutt ikke tåler blod. Det første jeg tenkte var og dekke til hodet mitt. Jeg lå vel stille i omtrent to sekunder før det kom tjue folk løpende og alle ropte "call 911" og jeg følte at jeg var med i en episode av CSI og greier, også kom sjokket og adrenalinet strømmende gjennom kroppen og jeg begynte og hulke som om det var liv om å gjøre. Noe det egentlig var også. Jeg bannet og kjeftet på de idiotiske menneskene som så fint veivet meg over veien og de svarte om og om igjen at de trodde bilen skulle stoppe. Hva faen. Deretter skulle alle de tjue menneskene se på kuttet mitt, noe jeg selvfølgelig nektet. Den første jeg tenkte på å ringe var treneren min, fordi han er en av de jeg står nærmest her nede og jeg visste at han bare befant seg et par meter ned i veien. Jeg hørte stemmer jeg kjente, stemmer som beroliget meg med at de hadde ringt vertsforeldrene mine og treneren min og at hjelpen var på vei. Så kom ambulansen og jeg ble spent fast rundt alle mulige kroppsdeler og fikk plassert på nakkestøtte, før jeg ble rullet inn i bilen. Jeg er jo helt sinnsykt klaustrofobisk så jeg friket ut i et par minutter før jeg innså at det bare måtte bli sånn. Jeg hylte som en stokken gris da de fortalte meg at de måtte stikke nåler i meg, men heldigvis kom treneren min i samme øyeblikk og grep tak i hånden min. Han fikk også kjøre i ambulansen med meg, noe jeg setter veldig stor pris på. Kjøreturen gikk overraskende fort og plutselig ble jeg trøkket nedover korridorene og inn på "Emergency room", dæven tenkte jeg da og innså alvoret i situasjonen. Jeg ble lagt i en seng og inn strømmet tretti sykesøstre og doktorer, og alle skulle fortelle meg hva de het og hvem de var, og jeg bare lå der og tenkte herregud, dette må være et mareritt. Jeg ble stabbet med blodprøver, fordi de bommet jo hver enda gang, og klærne ble klippet opp i tusen biter også lå jeg der i fødselsdrakta mi da, utenom trusa, den fikk jeg visst beholde, KLEINT. Jeg liksom bare, hallo, jeg er ikke bevisstløs så kan noen plis gi meg et teppe? Så måtte jeg ta femti bilder av den ene hånda og femti av den andre, også et par hundre til av bein, mage, rygg og hode. Jeg lå der og skjønte absolutt ingenting og ville bare bort og vekk fra kaoset. Når testene endelig var fullført, ble jeg satt inn på et eget rom, hvor jeg plutselig hadde veldig mange på sykebesøk. Var koselig det da, på tross av at jeg ikke helt følte for å bli glana på. Jeg lå der i flere timer, heldigvis at jeg hadde underholdende mennesker rundt meg, og da jeg fikk bilde fra basketball kampen på skolen, trillet først en tåre og førte til en halvtimes sammenbrudd nonstop. 



Etter omtrent åtte timer sengeliggende, fikk jeg endelig lov til å ta av nakkestøtten, noe som føltes helt fantastisk. Jeg fikk også lov til å drikke (hadde tross alt vært ute på løpetur) og spise litt. Etter enda et par timer med sukk, stønn og utålmodighet kom endelig doktoren og sydde igjen kuttet mitt. Helsike så vondt de sprøytene han brukte for å numme panna mi gjorde, oh my god. Skal vel egentlig takke for det da, fordi jeg kjente ingen verdens ting da jeg ble sydd igjen. Sytten sting. Skulle egentlig ha seksten, men siden jeg var sytten år så slang han på et til, wohoo dødskult. Han trodde han var skikkelig sjef og ungdommelig, så jeg svarte mer eller mindre sarkastisk på hvert eneste spørsmål. I tillegg til at han snakket om biler mens han holdt på, og jeg bare seriøst, snakker du om biler akkurat nå? Han syntes visst jeg var hysterisk morsom da. Så fikk jeg gips på halve armen, håndleddet og tommelen, før jeg ventet enda en time på alle papirer. Da jeg endelig trodde jeg skulle få dra hjem, så fikk jeg beskjed om at de måtte gi meg en vaksine, og jeg bare DU KØDDER MED MEG NÅ. Men den vaksina kjente jeg ikke engang, fordi jeg var bare så sliten og trøtt at jeg satt på sengekanten og syntes at alt sugde. Var hjemme rundt fire på morgenen og da måtte jeg selvfølgelig ringe ho mor, som freaka ut, også fikk jeg veldig mange meldinger og annet styr fra alle i norge tidlig dagen etter, og jeg bare hallooo tidsforskjell eller. Tulla, dere er så herlige så. Fant også disse på facebook på morgenstunden:












Aww. Jeg var hjemme fra skolen på onsdag, selv om alle visste at jeg ville dratt hvis det ikke hadde vært for at jeg kom hjem så sent..Fikk besøk hele dagen, ble helt overveldet av alle gavene, blomstene, sjokoladene, kortene og ikke minst verdens fineste venner. Da de kom inn døra med store teddybjørner og bunker med god bedrings kort, ble jeg bare super emosjonell igjen. Kan ikke engang beskrive det. At så mange bryr seg og tenker på meg føles helt merkelig. Jeg hørte historier om at lagkameratene mine hadde sprintet så fort de kunne opp til veien hvor jeg ble påkjørt, men rakk ikke ambulansen. Alle tekstmeldingene fra dem, alle klemmene, alle ordene. Treneren min som bare er verdens beste og som holdt hånden min hele veien. Alle som hadde troen på meg og som ikke tvilte på styrken min ett sekund. Jeg er verdens heldigste på tross av hele situasjonen og jeg kunne ikke vært mer heldig enn jeg var. Det var kanskje ikke en veldig velykket valentinsdag, men med tanke på all den kjærligheten jeg har blitt overøst med, så har jeg heller ikke hatt noen bedre. Jeg dukket selvfølgelig opp på skolen både torsdag og fredag, hvor jeg fikk streng beskjed om å dra hjem fordi jeg måtte være riv, ruskende gal. Men sånn er jeg bare. Jeg er veldig glad i alle de personene som har en del i livet mitt og jeg setter så stor pris på dere. Jeg lover å passe på meg selv, men dere må returnere tjenesten, jeg har ikke råd til å miste noen. 









Når jeg våknet onsdag morgen var jeg livredd for å se meg i speilet, forventet det værste. Heldigvis var det bare for det meste blod og gørr som jeg lett fikk vasket bort, så minus kuttet i panna, skrubbsår og hevelse i halve trynet så kunne det sett mye værre ut. Det var ikke spesielt digg å se nedover seg selv og finne nye blåveiser og rifter overalt. Heldigvis har det roet seg ned og i på mandag fjernet jeg stingene og gipsen. Så da gjenstår det bare et stygt, blodig arr i panna, men det ser også bedre ut for hver dag som går. Jeg har valgt og se humoristisk på dette, som betyr at jeg derfor går rundt og vitser om det. F.eks her om dagen så vi på film i den ene timen, også var det en liten unge som løp over veien, og begge bilene stoppet, og jeg bare: "Wow, wish my car stopped". I starten var det ingen som turte og le, men nå har de alle tilvendt seg og innsett at det er lettere for meg på den måten. Det eneste kjipe er at jeg merker hvor skremt jeg blir når biler kommer litt for nærme meg. Var ute og jogget, og jeg hoppet mer eller mindre inn i skæven hver gang en bil passerte, var så paranoid at jeg trodde folk gjorde det bare for å være slemme. Her om dagen måtte jeg også bli fulgt over veien fordi jeg sto der i ti minutter for å forsikre meg om at det var trygt å gå. MEN ting kunne alltids vært værre og dette har definitivt vist meg å sette enda større pris på livet.



Dere kan lese om det her; (P.S. jeg vet at jeg ikke er 18)

http://www.9wsyr.com/news/local/story/Teen-taken-to-hospital-after-being-struck-by-car/aXJe-Pr4-kuL_KkI_xwoSQ.cspx

I like school, it's a good way to kill time between weekends.

Hallo! Har hatt en veldig bra uke og en kjempe helg, så nå er jeg blid og fornøyd (og litt rund).

På mandag var det basketball kamp, herregud så mange basketball kamper jeg er på, burde fått en pris for støttende supporter. På tirsdag hadde vi et løp, som jeg gjorde det veldig bra i, elsker følelsen av accomplishment. På tirsdag hadde også jeg og Ben vår senior night, men siden vi har jo ingen hjemmemøter, så vi dro ut med laget etter løpet og spiste på restaurant. Noe som var utrolig koselig, enda så sent jeg kom meg hjem i seng. Vi fikk også t-skjorter av laget, på forsiden står det "Hannibal 12" og på ryggen signerte alle sammen. På Ben sin skrev jeg selvfølgelig "#1 Norwegian" he-he. Får legge ut bilde av den senere! Fikk også en aldri så liten tale av Ryan, kommer til å savne den gutten der!



Litt uheldig bildevinkel her ja. 



Det kleine øyeblikket når du tar bilder med selvutløser på do og en av mødrene på laget kommer inn og lurer på hvorfor vi bruker så lang tid.



Fikk blomster og ballonger av foreldrene til Ben, aw!



"Hey, the chicken wings has their own seats" 

På onsdag og fredag var det også basketball kamper. Wow. På fredag var det senior night for gutta, så etter kampen dro omtrent halve skolen på bowling. En av de beste kveldene jeg har hatt! Var vel egentlig natt, var i seng klokka tre og skulle opp klokka sju neste morgen..So worth it! Tok ingen bilder som vanlig, men det er jo bare et tegn på at jeg ikke hadde tid til sånt fjas.



Du får en ti-kroning om du finner meg, jeg drukner alltid i mengden.



Warriors baby!



And again..

På lørdag sto jeg som sagt opp tidligere enn hva jeg foretrekker, men det gikk vel greit det og! Vi løp et Cross Country løp, bare for morro. Var ikke så veldig festlig da, krampa tok meg. Men kom på tredjeplass over all og var den første kvinnelige deltakeren som krysset sluttlinjen, fikk medalje og greier, kuliii. 



Dette er den andre treneren min (Coach Pike), Ben, Kristen og meg.



Hun i gul jakke er maraton løper, så jeg og Kristen bestemte oss for at hun skulle vi løpe fra. Haha, hadde det gøy på hennes vegne. Jeg ble litt stressa midt inni der, fordi hun kom nærmere og nærmere og pusta som en jævla elefant så jeg ble så sykt ufokusert, men hun sklei bakover igjen mohaha. 

Etter løpet dro jeg og spiste lunsj med vertsmor og vertssøster, deretter sov jeg et par timer. På kvelden dro jeg ut og spiste med masse folk, før vi dro videre på kino. Så "The vow", kjempe søt film, men må innrømme at den var litt skuffende. Tror jeg aldri har vært på kino med så mange mennesker før. Latterkrampe når alle lo av det samme og reagerte likt til omtrent alt som skjedde på lerrettet, digger dem! Etter filmen dro vi på Mcdonalds, kjørte rundt og rundt i diverse biler og ropte ut av vinduet til random folk på gata haha, jeg knakk sammen hver eneste gang. Vi endte opp i huset til Austin og der ble vi mer eller mindre halve natta og bare skravla. Liker mine kjære amerikanere :) 

I dag har jeg sovet til langt på dagen, skypet med nordmenna, gjort lekser og loket på nettet. En fin og avslappende søndag, og en fin forberedning til ny skoleuke.

Klem!

I live in a world of fantasy.

So keep your reality away from me. 

Akkurat nå er jeg bare så utrolig lykkelig at livet mitt egentlig er en eneste stor klisjè. Det er selvfølgelig slitsomt hvordan dager kan gå opp og ned som berg og dalbaner, men når dagen er over og lyset er slukket, det er da jeg virkelig forstår hvor fantastisk bra jeg har det og hvor fantastisk heldig jeg er. Jeg lever i min egen lille verden, uten bekymringer for jobb, videre utdannelse eller noe annet som presser meg mot framtiden. Det eneste som gjør like vondt hver gang jeg tenker på det, er tanken på å dra hjem.



Det er dager hvor jeg kjenner at alt er tungt og vanskelig, vennene mine er så altfor langt borte, og engelsk blir plutselig slitsomt. But then again, det er dager hvor alt bare går min vei og jeg svever videre på en rosa sky. Jeg gruer meg til den dagen hvor noen klyper meg i armen og vekker meg fra denne drømmetilværelsen.
Slutten nærmer seg med stormskritt og klumpen i halsen blir bare større og større..Det meste her i livet har jeg lært meg selv å mestre, men jeg vet at denne klumpen kommer jeg aldri til å kunne svelge vekk. 

Let's go giants!

Hey! Har gjort ditt og datt siden sist..blant annet hadde vi snowday på mandag, men vi fikk fortsatt dratt på løpet vårt! Gikk ikke så bra da så whatever. Har jobbet i kiosken under noen av basketball kampene, fordi jeg må ha de freakings volunteer timene mine, men jobbet sammen med to artige karer, aka Chris og Ryan, og de kan man ikke gjøre annet enn å le av. Ellers så har pcen min vært borte fra meg nesten hele uken, fordi den plutselig ble BLÅ når jeg skrudde den på. Så nå skal jeg jammen løpe i butikken og kjøpe harddisk for å lagre alle bildene mine, fordi det har jeg utsatt altfor lenge. Må også få tatt ut en del bilder, fordi jeg skal lage treneren min et minnealbum. Jeg vet, girlish, men jeg vet at han kommer til å sette pris på det, i tillegg til at jeg vet at han ikke kommer til å glemme meg. 

På fredag gikk jeg, Christopher og Karolina (to andre utvekslingsstudenter) ned på barneskolen for å snakke litt om landene våre. Vi svarte for det meste på spørsmål, som: "What's your favorite color?", "Do you have a dog?" og "What's your favorite food?". Veldig interressant. Søte små tiåringer. Skal ha en annen presentasjon on ukes tid for noen andre barn også...En av ulempene med å være utvekslingsstudent. 



Noen av seniorene! Kleint at det ser ut som om jeg biter Melanie i armen, men det er bare fordi jeg ler av Hailey som randomly hoppet inn i klyngen.



Ellers brukte jeg litt cash på walmart, har ikke handlet der på nesten tre uker eller sånn, så nå måtte jeg kjøpe inn litt mat og stæsj. Sitter for øyeblikket og ser på Superbowl XLVI 2012. Jeg heier så klart på Giants, er jo trossalt bosatt i NY for tiden. Jeg liker forsåvidt reklamene bedre enn selve kampen. Jeg har fått en bedre forståelse for amerikansk fotball siden jeg kom hit, men jeg syns fortsatt de ser ut som en gjeng med aper som jakter på bananer i jungelen. Også liker jeg maten som blir servert da, pizza og kyllingvinger all the way baby! Det var også fredagens skole lunsj haha. Er jo litt stas og faktisk være i Amerika og se på denne store, årlige, tradisjonelle kampen sånn uansett. 
EDIT: WOHOOOOO, GIANTS WOOOOOOOON! Litt kult da, vant når jeg er her i New York og greier. Jeg ble bare mer og mer into kampen som tiden rant ut, til slutt sto jeg og vertsfar oppreist og hoppet rundt som to gale kyllinger. 

Åh, kunne ønske jeg kunne skrive så mye mer, fordi livet mitt virker så kjedelig, men det meste som skjer kan jeg ikke formulere meg med. Alle samtalene med en av mine bestevenner her nede, som jeg kan snakke med i timesvis, alle kommentarene fra lagkamerater, lærere og diverse andre, alle latterkrampene, alle klemmene, alle ordene..Det er ting som bare jeg opplever og som jeg ikke kan forklare og som ingen vil forstå. Dere må ihvertfall vite at jeg er veldig lykkelig og at jeg nyter alle dager og uker, og kunne ønske jeg hadde et kamera som filmet hverdagen min og alle de små tingene som jeg kommer til å savne mest. 

Gratulerer så mye med dagen til min kjære fine, Kaja! Atten år og greier, det er så rart og tenke på! Jeg siterer Amy Winehouse og skriver; "I miss your ginger hair and the way you like to dress". Håper du hadde en flott dag! Love you.

Kyss og klem.

Sometimes people come into your life and you know right away that they are meant to be there.

Hej-hej. Jeg lever altså, selv om jeg er dårligere til å blogge enn broren min er til å lage mat og søstra mi er til å rydde rommet sitt. (Glad i dere)
Håper alle har det like fantastisk som jeg har det og at dere setter pris på alle de små tingene i hverdagen. Jeg prøver selv å gjøre det, fordi jeg vet at det er de tingene jeg kommer til å savne mest når jeg reiser hjem. 

Uansett..Jeg har ikke gjort noe spesielt siden sist, sånn egentlig. Var på min første volleyball kamp, og det var ganske kult i grunn, pluss at det var senior night og den siste kampen deres, så følte at jeg måtte være litt snill og dukke upp! Så hadde vi fri på fredag og da sov jeg hele dagen, herregud som jeg trenger søvn merker jeg. På kvelden dro jeg på basketball kamp og jeg tok ingen bilder fordi jeg er skikkelig elendig til det. På lørdag måtte jeg ut på tur i kulda for å løpe, før jeg ble med vmor på sykehuset for å besøke moren hennes, så dro hele fammen på restaurant og videre på kino. Vmor dro hjem, så da så vfar og Jan på "the grey" (og de sier at den var utrolig skuffende, så don't waste your money). Amanda og jeg så på "Man on a ledge", og den var seriøst genial. Åh, jeg elsker når filmer har overraskelser rundt hvert eneste hjørnet, vittige kommentarer, spenning og ikke minst GJENNOMFØRT manuskript. Awesome med andre ord. Jeg ville egentlig se på den filmen om 9/11 og gråte ut hjertet mitt, siden jeg er så miserable vet dere, men jeg er så glad for at Amanda overtalte meg til å se den andre. 

Meg: "Oh my god!" "Oh no" "Nonononono!" "No, stop, don't" "Get out!!" "Hurry up!!"
Amanda: "Would you please shuuuuussshhhhh?"
Meg: "No! You brought me to this movie and you know how I get during stressful movies, so YOU shuushhh"

Med andre ord; Løp på kino!



Fikk lagbildet vi tok for et par uker siden! Love love love my team. Minus han som står ovenfor meg, som gikk på laget i ca en uke før han slutta. Og godt er det, er det noe jeg ikke tolererer så er det rappkjefta fjortiser som ikke vet forskjellen på å være hyggelig mot en jente og å seksuelt trakassere dem. Æsj.



Er veldig klar over at shortsen min bulker seg sånn at det ser ut som jeg har cameltoe, men den er bare sånn. Gjett om jeg føler meg ukomfortabel hver gang jeg trekker den over rompa a. 



Noen andre bilder fra forrige uke;







Running down cancer! Måtte så klart ta et rosa bilde under slike omstendigheter. Jeg donerte også penger, så nå kan mams og paps være stolte over at ihvertfall en liten del av pengene jeg bruker er fornuftig spent. 



Meg og søte Kristen som jeg har blitt så veldig glad i! Ipod kvalitet er bra.


Jeg smilte fornøyd da jeg så denne statusen på facebook! Jeg tok nemlig med meg to melkesjokolader, og delte de ut når jeg selv var ferdig og løpe (kan ikke spise det før vet dere, paranoid), og overraskende nok ville alle smake. Guess what? De elsket min norske, verdens beste sjokolade! De to platene forsvant iløpet av fem minutter, Norge er tingen. Jeg lot også Ben og Ryan smake på vepsebol på en av basketball kampene for en stund tilbake og jeg lo så jeg gråt da de hadde hatt kula i munnen i en liten periode. HAHA. Her er noen av kommentarene:

"Oh my god, what was that? That was delicious"
"Waaait, there's something inside it"
"Oh yeah there's definitely something inside it. Hey Ryan, this candy comes with a surprise inside"
"Yeah, just like norwegians"
"Holy shit, I think I just had sex in my mouth"
"This is the best candy I've ever had, my new favorite kind"

Pluss at når hullet ble større, så sugde den seg fast i leppa deres og de bare "heeey what's happening" hahaha. Var kanskje en sånn episode hvor du må være der for å skjønne hva jeg mener, men jaja. 

Dette beskriver i grunn disse to gutta boys veldig bra..Jeg ler så jeg tisser på meg av alle kommentarene de kommer med, og de synes jeg har vanvittig dårlig humor og gir meg bare rare blikk og kaller meg for Norge. Sånn er det forsåvidt hele tiden, alt jeg syns er morsomt syns ingen andre er morsomt. Dere kan jo se for dere kleinheten når jeg prøver å slå av en vits eller fortelle en historie, men hver gang jeg kommer til hele poenget med det jeg sier, så ruller jeg rundt på gulvet mens jeg holder meg for magen fordi jeg syns det er så hysterisk gøyalt og klarer ikke å spytte ut resten. Og hvis jeg faktisk klarer det så ser de på meg med medlidende øyne og sier "It's okay maddy, it's okay". Huff, jeg savner Andrea jeg. 

Husker dere at jeg sa at jeg ble intervjuet av en reporter? Vell, resultatet ble ille, om ikke enda værre enn jeg hadde forestilt meg. Dette var meg når jeg leste artikkelen:



Dæven, jeg er flink til å svare på spørsmål og gjenta meg selv ti ganger. Greit nok at reportere ikke har lov til å endre på det du sier, men de fleste gjør jo det uansett, så hvorfor ikke skifte litt på ordene mine så jeg hørtes mer fornuftig ut enn en tolv-åring. 



Oh well. Gjort er gjort og sagt er sagt.

Vil avslutte dette innlegget med å gratulere verdens beste Stine med dagen! Kjempe kjipt at jeg ikke får feiret atten års dagen med deg, men sånn er nå det. Tenk at du er myndig allerede, herregud som tiden flyr, husker da vi løp rundt på melløs og byttet pokemòn kort. Jeg er veldig glad i deg og det vet du, vi får skåle til sommeren!


XoXo.

Catch me if you can.

Hallo. 

Tida flyr dere, i morra er det mandag igjen. Mandager kommer litt for ofte, selv om jeg er en av de få som faktisk liker å sosialisere meg på skolen. Sist mandag hadde vi som sagt fri, men vi hadde jo et løp, gikk meget fint det. På tirsdag var jeg på basketball kamp og på onsdag var jeg på min første wrestling match, og jeg har funnet ut at wrestling er ganske fascinerende, sånn helt seriøst. 





På fredag hadde vi enda et løp og det gikk enda bedre enn på mandag, jippi. Før jeg skulle løpe tusen meteren, sier treneren til meg;


Coach P: "So Maddy, where do you wanna go and eat when this is is over?"
Meg: "Uhmmm, I don't know, I don't really care as long as there's good food"
Ben: "Tullys!!"
Coach P: "Okay, we're all going to tullys if Maddy gets 5th place"
Meg: "Noo don't say that, you know I hate pressure"
Coach P: "I also know pressure is what gets you going"

Kom inn som nummer fire! Det værste er at det han sier funker, jeg skal ikke lyve og si at jeg ikke telte hvor mange som var foran meg. Fikk min beste tid også, så press er en okey ting. 
Coach P: "Are we still going to Tullys, Maddy?"
Meg: "I didn't get 4th place for nothing!"





Ser ut som at jeg har fleskelår da.

I spansk timen her om dagen så skulle vi gå igjennom stilene vi skrev. Og på slutten så sier læreren bare: "Some of you guys used english words in your essays, that is not allowed.

Og jeg bare....obs.



Og så sa hun: "Especially Maddy did, and she was the only one getting a zero and has to do her essay over again". 
Magen min knøt seg plutselig sammen og det kjentes ut som om ho klapsa meg midt i trynet, så jeg bare: OH NO YOU DIDN'T...



Også snudde alle seg, rødfargen spredde seg sakte men sikkert og jeg bare...Dødspinlig.



Men så bestemte jeg meg for å fortsette rollen min som den glade piken jeg er og satte opp et skikkelig pokerface uttrykk. Spansk er trossalt mitt tredje språk, skakke værra lett.



"I may look calm but in my head I've killed you three times". 

Etterpå kom alle bort til meg og sa at de ikke kunne tro at hun pekte meg ut på den måten. Det hjalp litt da. Noen av lærerne her er litt over kanten direkte og sier akkurat hva de selv ønsker. Jeg overhørte for en stund siden at to av lærerne diskuterte hvor vidt de likte "overachievers", og han ene utbrøt "I hate overachievers, they freaking annoy me". Jeg trodde det liksom var litt av poenget med skolen, man skal alltid gjøre sitt beste for å sikte høyere enn det som forventes. De vil at vi skal kalle dem Mr, Mrs og Ms etterfulgt med etternavnet, men de kan fanden ikke være respektfulle nok til å holde elevenes prestasjoner for dem selv, for ikke å snakke om å være like høflige som det forventes at voksne mennesker skal være. Jeg har jo sagt at mange av dem er åpne, ærlige og lette på tråden, og med det mener jeg at de er lette og komme overens med i form av tulling osv, men samtidig er det ikke spesielt vanskelig å tråkke litt for langt over streken.

Kjøpte meg forresten et smykke på det smykkepartyet jeg var på for et par uker siden. I går kveld hadde Amanda et smykkeparty, så da lagde vi brownies, cookies, tacodip og masse annet digg. Har mer eller mindre spist brownies i hele dag, så sunn a gett. Jaja, I over-train so I can over-eat!

Ble forresten intervjuet av en reporter for avisen tidligere i uka. Jeg angrer på omtrent nitti ni av ordene jeg stotret fram, er det mulig å høres så utrolig tåpelig ut. Og det er i tillegg den typen "intervju" som bare kommer i avisa hver sjette måned..
Heldigvis har jeg søte venner som muntret meg opp mens vi ventet på bussen: 





Snakkes.

Believe you can and you're halfway there.

For akkurat fem måneder siden i dag, den 19. august 2011, sa jeg farvel til familien på flyplassen. Jeg husker at vi satte oss ned på cafèen på gardermoen og pappa spurte om det var noe jeg ville ha. Jeg sa selvfølgelig nei, ikke bare fordi magen min generelt ikke fungerer på tidlige morgenstunder, men også fordi den kriblet av ekstase, både vonde og gode sommerfugler. Hva slags følelser jeg hadde akkurat de siste timene på flyplassen kan ikke engang beskrives. Jeg lo og gråt om hverandre og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Hva ventet meg på andre siden? Jeg kjente allerede stoltheten gro innvendig da jeg gav meg selv et klaps på kinnet og bad meg selv om å ta meg sammen. Da jeg vandret ut fra toalettet, spaserte jeg målbevisst mot sikkerthetskontrollen. Jeg så alle de andre utvekslingsstudentene som skulle ta samme fly som meg, si hade til sine familier og jeg lot ikke èn tåre trille. Allerede da følte jeg meg et skritt nærmere til den nye meg. Mammas og pappas lille jente som skulle ta de første stegene inn i den voksne, selvstendige verdenen. Disse fem månedene har forandret meg veldig mye på kort tid, men bare til det positive. Og nå sitter jeg her, halvveis gjennom oppholdet, mer lykkelig enn noen gang og teller så absolutt ikke hverken dager eller minutter til hjemreise. Klart det skal bli fint og tråkke på norsk jord igjen, men dette har blitt mitt andre hjem, jeg vet ikke engang hvordan jeg skal klare og gå tilbake til gamle omgivelser lenger. Jeg gråter ikke fordi jeg er knust av hjemlengsel, men fordi jeg ikke orker tanken på å skulle reise vekk fra noe som viste seg å være mer enn jeg noengang kunne drømt om. 



"New York, the concrete jungle where dreams are made of".

"It's your first snowday ever, enjoy it."

Aloha! Herregud jeg er så forferdelig dårlig på å blogge, men når jeg først har masser av tid så finner jeg aldri motivasjon til å hamre løs på tastaturet. Det er liksom så mye enklere å legge seg på sofaen og spise oreos ;);)



Den siste uka har jeg vært på et par basketballkamper, hannibal banka selvfølgelig alle sammen ned i støvlene eller eventuelt støvlettene for kvinnenes del. Go Warriors! 

I spansken her om dagen så skulle vi skrive et essay på hundre ord, UTEN ordbok! Jeg bare, hallo? Og da lo dem selvfølgelig alle av meg og sa at det handlet om vår egen kunnskap og at ordbok var å jukse. Er det bare jeg som husker feil eller får vi ikke lov til å bruke ordbok hjemme i Norge heller? Jeg har uansett blitt tydelig mye bedre i spansk siden jeg kom hit, så det er vel kanskje en grunn til at man ikke skal benytte seg av slike kilder. 



Glemte jo helt og nevne at jeg har bestilt billetter til ALL TIME FREAKIN' LOW! Da billettene kom i posten hoppet jeg rundt som en fireåring og klarte ikke presse fram et eneste ord. Enda en drøm skal bli til virkelighet og selv om jeg er redd for at tiden går altfor fort, så gjør det ikke noe at tiden fram til denne kvelden skal fly avgårde.

På fredag morgen sto jeg på kjøkkenet og laget frokost i ro og mak, så kommer Jan inn og sier at skolen begynner to timer senere. Jeg skrur selvfølgelig på tv'en bare for å forsikre meg om at det faktisk stemmer, akkurat som jeg sjekker alarmen min fem ganger før jeg tar natta, og på skjermen ruller flertallige skoler som enten er forsinket eller stengt. Det første som slår meg er selvfølgelig at vi har et løp senere på dagen, og jeg vet at hvis halvparten av skolene som deltar er stengt, så blir løpene kansellert. Jeg setter meg på pcen og logger selvfølgelig på facebook fordi jeg er avhengig av oppdateringer akkurat som nitti prosent av befolkningen er, og da popper det opp statuser på statuser om at vi starter senere. Det går ca ti minutter og så popper det opp nye statuser som sier "Snowday", og jeg bare: "Nooooo". Jeg logger febrilskt inn på twitter, siden det er en annen fin internettside og skriver: "My first snowday ever, on the one day I actually wanna go to school. Screw you friday 13th".
Alle andre var selvfølgelig superhappy, blant annet Austin som ba meg om å nyte dagen, var jo trossalt min første snowday. Visste dere at vi har krav på fire snødager, og selv om vi ikke bruker de opp på vinteren, så får vi dem igjen på slutten av skoleåret? Ah, Amerika, for et flott sted og leve. Jeg fortalte dem selvfølgelig at når det begynner og snø i Norge, så tar vi bare på oss turskia med sekken på ryggen som er fullpakket med appelsiner og sjokolade, for å streve oss igjennom stormen fordi vi ikke får fri. Sa selvfølgelig også at dersom forholdene blir litt mer ekstreme så spenner vi fast beina i tennis racketer (?). Kjør hardt, kjør stil, vi er nordmenn uten tvil!





Måtte selvfølgelig innom Starbucks en tur og da passet jo denne koppen veldig bra!

Fikk t-skjorter her om dagen også

Siden løpet vårt ble kansellert og jeg ikke skulle på skolen, så hadde jeg plutselig mye tid til overs. Så da ble det litt rydding og vasking med vertsfar, før jeg begav meg ut på mitt nye mat eventyr. Første gangen jeg har lagd grøt og den ikke har blitt ble svidd! Så da måtte jeg nesten ta et minutts stillhet, synge nasjonalsangen og bare ta litt tid til å la stoltheten synke inn. Litt senere på kvelden tok vi turen på kino igjen og så "Joyful noise", en skikkelig feel-good film!



Grøten var til "mid-term sleding party" med område representanten og alle studentene hun har ansvaret for. Fikk mange komplimenter etter måltidet, noe som kom overraskende, hadde ikke forventet at noen egentlig skulle smake på den smørja. Hvis jeg aldri hadde sett noe lignende før, så hadde jeg ikke akkurat hivd meg innpå for å si det sånn. Men siden den ble spist opp før jeg i det hele tatt rakk og spise mer enn èn skje, og vertsmor fikk heller ikke smakt, så da får jeg vel lage det ganske så snart igjen! 



Et av de tre bildene jeg tok, så får nesten vente til de andre som faktisk tok bilder, legger de ut.



Har fått min første plass på hylla og flere skal det bli!





Flere klesplagg og mine nye running babies! De ser ikke så nye ut lenger nå da, siden jeg har løpt med dem ute i et par uker..
Også prøvde jeg den nye lua jeg fikk til jul siden verstmor påstår at den er så kledelig:





Liar liar, pants on fire kaller vi det.

Et lite bildedryss fra her og der, nerdet nemlig kameraet til vertsforeldrene mine:



Fra nyttårsaften! Sykt mye god mat, synd at øynene mine er så mye større enn magesekken.



Fra Amanda sin bursdag!





Halloween. Hvis jeg ikke hadde begynt på gresskaret halv elleve om kvelden, hvor jeg måtte følge en ti-stegs beskrivelse på hvordan den skulle bli beskjært, så hadde den sikkert ikke endt opp som en sirkusklovn. Nå er jo klovner i og for se skumle så teoretisk sett ble det ikke så altfor mislykket. 

I dag har jeg gjort lekser, vært på løpetur og nå sitter jeg barnevakt fram til klokka elleve, de kom forøvrig løpende inn døra og ropte at de var blitt rike, siden Lisa hadde vunnet $4000 dollar!
Skal antageligvis ta en liten pause og be vertsfar passe dem i en time eller to, fordi Amanda ville gjerne at jeg skulle bli med på en eller annen bursdagsfest. I morgen må jeg fullføre psykologi prosjektet mitt, skal legge ut filmen når den er ferdig, før det bærer videre til OCC igjen, fordi løpet vårt ble jo som sagt kansellert på fredag og rescheduled til i morgen. I morgen er det fri i tillegg, way to spend my day off..Heldigvis skal jeg tilbringe den med verdens mest fantastiske gjeng så jeg skal ikke klage! Vi snakkes, store og små :-)

Say what?



Okei. Kult. Dette er antageligvis once in a lifetime. Jeg sier ikke at det ikke blir flere videoblogger fordi jeg har fortsatt mange filmer jeg har lyst til å dele med dere, men da blir det ikke at jeg sitter alene foran kameraet og sier "drit" mer enn èn håndfull ganger he-he. Glemte forresten å si at jeg og Amanda kjørte rundt i Syracuse tidligere i dag. Litt kort info om Syracuse: Ja, det er et sted med bra spisesteder og selvfølgelig mitt kjære kjøpesenter, MEN det er Oslo's gater x 10. Altså, omtrent alle eier en eller annen form for våpen og de fleste bærer pistoler eller kniver og vi var til og med vitne til en drug deal, og dette var midt på dagen, kan jo bare forestille meg hva som foregår ved natterstid. Grøss. Welcome to America og de litt mindre festlige opplevelsene..

Cheers to a new year and another chance for us to get it right.

Enda et år har gått meg hus forbi, hvor ble tiden av? Jeg husker fortsatt nyttårsaften i fjor som om det skulle vært i går; hvor mange av mine bestevenninner var samlet når vi ønsket det nye året velkommen og jeg tenkte at det var såå lenge til jeg skulle reise vekk for å starte mitt eget, amerikanske liv. Det er nå et år siden og jeg er nesten halvveis på reisen min og starter et nytt år med nye omgivelser og familiemedlemmer. Jeg har opplevd mye fint i løpet av året som har vært, jeg har ledd så mye at jeg alltid ble overrasket da jeg tok en titt i speilet og ikke fant noen sixpack. Jeg har grått øynene mine hovne og røde, både av glede og av sorg. Jeg har lært så mye om meg selv, jeg har definitivt vokst på veldig mange områder som jeg aldri trodde jeg skulle, jeg har opplevd episoder som jeg aldri helt kan sette ord på og som bare en håndfull personer kan forstå. Tiden tikker av gårde og enda jeg hele tiden prøver og sette pris på alt som skjer, så må jeg gi meg selv en klapp på kinnet i ny og ne for å minne meg på det, fordi før jeg vet ordet av det er enda et nytt år over og jeg sitter igjen med det samme tafatte trynet og skjønner ikke hvorfor alt har løpt maraton. Jeg er takknemlig for alle de menneskene som alltid har vært her og for alle de nye fjesene som har fått en del i livet mitt. Jeg har mange nyttårsforsetter som jeg håper jeg kan fullføre, de blir dessverre holdt i et hemmelighetskammer, at least for now fordi de egentlig bare er innmari teite. Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år og måtte alt dere drømmer om bli til virkelighet :-)

I går kveld:

Meg: "Happy new yeaaaaaaaaaaar!! Love you lotssssss
Andrea: "HAPPY NEW YEAR!!! still an hour to wait here....
Meg: "Haha faen glemte det"



Et av nyttårsforsettene er selvfølgelig to stay cool, men det blir jo ikke noe stort problem. 
 

Running's a pain in the ass.

But it sure gives me a nice one ;);)

Hej flickor og det svenske ordet for gutter. Det er ikke så veldig mye spennende som har skjedd siden tirsdag, har forsåvidt bare løpt, sovet, trening, spist og sittet barnevakt. Skikkelig interressant. 

Litt julegaver fra Norway:





Innkjøp fra min ene time på kjøpesenteret:



Fint undertøy. Alt fra H&M.



Alt fra Forever 21.

På onsdag var det opp og hopp solstråle klokka sju og kjørte til OCC arenaen som vanlig. Jeg har jo vært syk hele denne uka, så formen var ikke helt tipp topp og det å være innestengt på et sånt område 7-8 timer med så mange mennesker og dyrelignende vræl gjorde det ikke så innmari bedre. Ikke var løpene mine noe bra heller, nummer to var helt ok, mens nummer èn var bare..ja. Følte for første gang at jeg sviktet treneren og det var ingen god følelse, men forhåpentligvis var det bare et engangs tilfelle. 



Han karen her har dere blitt introdusert for før. La selvfølgelig bare ut det bildet her for å vise dere hvor sinnsykt sexy jeg er i bakgrunnen. 



Guttene vant divisjon 2, men vi fikk fortsatt være med på bildet, greie altså. 

Etter flere timer med blod og svette (hehe) så dro hele laget på Tully's, en koselig restaurant og spiste kjempegod middag. Jeg er så glad i alle sammen, de er alltid høydepunktet mitt hver eneste dag. 



Oh ryan, ryan, ryan...Jeg trodde jeg skulle dø av latter da det første han spurte kelneren om når vi kom inn var:

Ryan: "Can I please get the colorbook and the crayons?"
Jeg: "Are you being serious?"
Ryan: "Yeah, I always paint the same turtle and it gets better everytime"
Jeg: "There's just no one quite like you ryan perry". 

Må legge til at han brukte timesvis på å fargelegge den teite skilpadda og han var så stolt fordi han ikke skumpet noe utenfor strekene. Vet ikke hvorfor jeg er overrasket. 



Chris, Ryan, Ben, Ben, Patrick, Sarra, meg og kristin. 



Lo forresten enda bedre her forleden kveld da vi alle sammen satt fredelige i hver vår sofakrok og vertsfar helt randomly begynner og ta sit ups, og da snakker jeg ikke vanlige situps, men han hektet beina fast i stolen og lagde lyder som kan sammenlignes med en fordervet bikkje. 

Jeg: "Whaat the heck are you doing?"
Vfar: "My blood sugar is a little high right now"

Haha, nok sagt. Jeg bor i et galehus.  

Christmas the American way.

God romjulstid! Her er ikke romjula helt det samme, bortsett fra at alle returnerer gaver på lik linje som nordmenn gjør de første dagene etter at de er åpnet. Julekvelden min var som sagt en veldig annerledes opplevelse, ikke det at jeg hadde noe julestemning i det hele tatt så det gjorde selvfølgelig denne spesielle dagen mye enklere. Jeg pyntet og stæsjet meg opp vet dere, som jeg sa at jeg skulle, det var tross alt julaften og på julaften så pynter man seg bastabom. Jeg var også den eneste, men det var heller ingen stor overraskelse. Eller altså hvis dere synes joggebukse og glitrende discotopper er en fin kombinasjon.. 
Det første som møtte oss når vi kom inn døren var tre-fire hellbilies med oppklipte emer, heavy metal band tskjorter og tattoveringer på alle synlige kroppsdeler. Jeg hilset høflig på alle sammen, som den godt oppdratte piken jeg er, og de svarte tilbake ved å løfte ølboksen og si "welcome to America". Jeg bare...oh my effing god. 
De viste seg og være veldig hyggelige da og resten av familiemedlemmene inneholdt også mye småkids så det var i og for seg greit nok. Ettersom stua ble fylt med nye gjester hver halvtime, og besteforeldrene begynte og spleise meg med alle sine single barnebarn, bestemte vi oss for at det var på tide og ta turen hjemover, og jeg var ikke vond og be akkurat! Resten av kvelden så vi på julefilmer og koste oss, så alt i alt var det en ganske fin kveld og tanken på det faktisk var julaften streifet meg ikke så ofte som jeg trodde den kom til å gjøre.





Halv syv neste morgen ble jeg vekket av vertsmor som mer eller mindre hoppet opp på sengekanten og ropet at gjestene våre fra texas snart skulle reise hjem, så vi måtte forte oss og åpne pakkene fra dem. Da det var gjort var det tid for og ta en titt i julestrømpene og der var det myyye fint og mye godt! Jeg ble helt sjokkert, jeg forbinder julestrømpe med godteri, men her var det alt mulig og altfor mye. 

Deretter tasset vi ned til nabohuset i pysjen, sånn at Haley og Hunter kunne åpne alle sine gaver (og det var ikke få), mens vi spiste frokostpizza og kanelboller. Når ungene hadde revet av pakkepapiret på hver minste gave og sjekket ti ganger under juletreet bare for å forsikre seg om at det faktisk var tomt for denne gang, vandret vi opp til stua vår igjen. Der lagde vertsfar kakao til alle mann også pakket vi opp ti tusen gaver. Jeg er så utrolig takknemlig for vertsfamilien min, herregud hvor mye penger de har brukt på meg! De sier selv at jula er den tiden hvor de gir så mye de kan og reaksjonene våre var takk i massevis. 





Her åpner jeg pakke fra Bobby og Lisa (foreldrene til H & H). Han til høyre er Bobby, sønnen til vertsfar. 



Meg og lille gullet. 

"Looook what I goooot"



Vertsfar og Hunter.



Penelope hadde på seg julekjole, aw.



Etter at alle gavene var åpnet.

På ettermiddagen fikk vi familie over på julemiddag som bestod av skinke, poteter og noe annet rart som squash og sånt. Smakte helt greit da, nå høres jeg jo veldig kresen ut men det er jeg faktisk ikke i matveien. Etter det var jeg med vertsmor på sykehjemmet for å besøke moren hennes, noe de begge satte stor pris på, så da fullførte jeg vel dagens gode gjerning. 
Så jula har vært annerledes, men uansett veldig fin og jeg har prøvd mitt beste på å nyte det så mye som mulig! Jeg syns tradisjonen om å stå opp tidlig og åpne gaver var veldig koselig, men jeg liker nok vår tradisjon bedre likevel. 





Dette fikk jeg i julestrømpa! Crazy vertsforeldre. 







Kjekt med treningstøy fordi er det noe jeg hater så er det å bruke penga på det!









Genseren har "Maddy" på ryggen også, kulkult. 



Plakat og Nickelback CD av Jan (han andre som bor her), scrapbookstuff, tøfler, skjerf og digitial fotoramme (hvor du også kan spille av sanger og som fungerer som alarmklokke) fra Bobby and Lisa. 



Brunt teppe med ermer og lilla badekåpe. Hjemmelaget teppe og gavekort på walmart fra vertssøster. 



Også denne luringen da..Jeg synes jo at de er utrolig fete, men jeg kan jo så absolutt ikke gå med dem. Vertsmor syntes det var så morsomt da jeg sa det, så hun kjøpte èn for å vise meg det motsatte. 

Eller så fikk jeg også som sagt mange gaver i løpet av forrige uke fra familie og gode venner, i tillegg til at mamma sine gaver endelig kom fram etter mye fram og tilbake og knip i magen om at de hadde blitt borte i posten. TUSEN TAKK FOR ALT! Alle som har sendt gaver og alle som har gjort meg rikere på kontoen. Dere er så herlige alle sammen. Jeg skal legge ut bilder senere, men akkurat nå vil ikke blogg samarbeide med meg og jeg skal veldig tidlig opp i morgen for å løpe som vanlig..he-he.

Ellers har jeg vært syk de siste fire dagene, har blitt bedre heldigvis, fordi hvis ikke hadde jeg dødd av pusteproblemer på tracken i morgen og det hadde jo ikke vært noe særlig. Vi har også hatt mye familiebesøk og generelt hatt mye kvalitetstid med familien. Jeg har også vært tidlig opp på trening både mandag og i dag, og sånn fortsetter det ut uka, jippi. Var på shopping med vertssøster og kompisen hennes fra College i dag, men fikk bare èn time på meg fordi kompisen ble så utålmodig (mannfolk..hva skal man gjøre med dem), så det ble ikke så forferdelig mye, men det kan jeg også legge ut bilder av neste gang jeg har tid!  Nå må jeg nesten få skjønnhetssøvnen min, hvis jeg skal både se bra ut og kunne bevege beina på løpet i morgen ;-);-) Godnatt da dere!

Santa baby, hurry down the chimney tonight.



Har hatt en aldeles merkverdig og meget annerledes julaften, gled dere til å høre fortellingene mine. Nå er alle pakkene godt plassert under juletreet, før det er opp klokka 7 i morgen tidlig, hurray for christmas day!  Snork og godnatt. 

Christmas joys are not under the tree, but in your heart.

Kvelden før kvelden da dere, eller morgenen når dere eventuelt leser dette. Jeg har så mye som null julefølelse, selv i fjor hvor jeg klagde i ett sett over manglende julestemning, men jeg innser jo nå at det ihvertfall var noe der. Må selvfølgelig innrømme at det er veldig rart og ikke sitte i sofaen med mamma, stå opp klokken åtte for å se den siste episoden av julekalenderen, drikke te, spise kald ribbe med sterk sennep, se på tre nøtter til askepott, reisent til julestjernen, julemorgen og masse donald. Det og pynte seg her borte skjer bare ikke, og det er sjeldent at man går i noen slags form for kjole med mindre det er søndagsmorgen og kirketid. Jeg skal selvølgelig pynte meg da, dere kjenner jo meg, hehe. Vi skal spise hos noen i familien på kvelden, så det blir nok bare som en vanlig lørdagsvisitt, noe som egentlig er helt greit for meg fordi da blir det kanskje ikke så "trist". Har lovt og skype med hele familien på dagen, fordi da er det kvelden i Norge og den gode, undervurderte julemiddagen er ferdig spist. Skal fortelle dere alt om julen her borte når den er ferdig opplevd, jeg skal gjøre det beste ut av dette minnet! 

Har forresten sittet og sett på blåfjell klipp, lange flate ballær klipp og hørt på norske julesanger i håp om at det skulle krible litt, men neida, det eneste det forårsaket var latterkrampe. Har også fått pakket inn alle julegavene, så nå er jeg ferdigferdigferdig! Må egentlig lage noen flere julekort...skal bare hele tida. 



Han bakerst i lilla er ben.



Så denne uken har jeg gjort så mange prosjekter, essays og annet skoledrit at jeg ikke har styring lenger, klippet håret (alle som kjenner meg vet at jeg bare stoler på den faste frisøren min og jeg som har fått så langt hår i det siste, så må jeg shave vekk halve hodet på grunn av slitte tupper), fått besøk fra Texas, vært ute og spist på restaurant og hatt enda et indoor track meet. Vant mitt første race, hva føler du da? jo det føles så bra! ayay. 
 
På skolen i dag var det "ugly sweater day", så alle gikk rundt med stygge julegensere, bortsett fra meg da. Jeg gadd da tross alt ikke gå til innkjøp av en jalla genser fra walmart bare for i dag. Fikk forresten en kjempe fin julepin fra spansk læreren min som ville at jeg skulle få den i julegave og ta den med hjem til Norge sånn at jeg kunne huske hun for alltid, haha søt. Også begynte det og snø i dag, håper for guds skyld at det blir værende til søndag, er liksom ikke jul uten hvite omgivelser. Vi snakkes i morgen på selveste juleaften, adjø så lenge!

I better find you under my christmas tree.

Heisann hoppsann fallerallera julekake! Mens vi er inne på temaet jul, denne uken kan man kjøpe "julecandy" på skolen, og hekte på en hilsen fra deg til den du vil gi godteriet til. Sånn som i mean girls filmen. Vi fikk vite det på fredag under morgen "nyhetene", og historie læreren min roper ut "you go glen coco" og jeg bryter selvfølgelig ut i en blanding av fnising og hysterisk latter. Dette endte i en lang, særdeles interressant samtale om filmen og klassen ble sammen enige om at vi skal se den i timen på torsdag. Haha, han er så sykt rå. 



Dum og dummere (greg og christian) lærte seg en ny norsk setning i lunsjen her om dagen, da vi ble sittende igjen alene fordi alle sporløst forsvant. De to er så tåpelige at dere aner ikke! Ikke rart jeg digger dem. 

Var på to basketball kamper forrige uke også, boysgame på mandag og girlsgame på fredag. Stemningen er så herlig, må få prøvd og filme for dere, selv om jeg syns det er kleint og ta fram kameraet de få gangene jeg husker og ta det med meg. 

Denne helgen satt jeg barnevakt på lørdag fra rundt halv tolv til åtte for haley og hunter, de oppførte seg heldigvis nokså greit, så da slapp jeg og være en gretten bitch. På kvelden dro jeg og vertssøster på "New years eve" og den var såå fin, for ikke å snakke om morsom. Hvis bare min nyttårsaften blir sånn, he-he kødda. #forever alone.






På søndag skypet jeg litt, pakket inn gaver og var på shopping, enda så lite jeg faktisk hadde lyst. Får så dårlig samvittighet hvis jeg sier nei til å bli med, så da var det bare og henge seg på! På kvelden var det duket for julefilm med vertsfar. Kunne ønske jeg i det minste hadde en smule julestemning, men den kommer nok ikke fram før til neste jul, når jeg er hjemme igjen til norske juleprogrammer og tradisjoner, noenting kan bare ikke forandres. 



FIkk melkesjokoladenisse i kalenderen i dag og den har jeg ventet på! Ja, jeg klemmer fortsatt på pakkene mine hvert år, det er vaner her i verden som man ikke vokser fra :-) Og dotten var bare for andrea sin skyld...søt?

Har fått gaver på døra tre dager på rad! Tusen takk til alle kjære familiemedlemmer som tenker på meg der hjemme. Jeg har selvfølgelig ikke åpnet pakkene enda, de er godt plassert under juletreet og ser ikke dagens lys før christmas day den 25 desember! Jeg fikk lov til å se på julekortene og den fine filmen fra mine yngre, bekymringsløse år,  så utrolig koselig å få tilsendt! Plusspluss donaldblad, ååh. Masse glad i hver og èn av dere. 

I dag var det enda en basketball kamp, og jeg skulle egentlig gjort lekser. Og jeg burde vært i senga snart også. Burde burde, til helga kanskje! Også har jeg en meget dårlig nyhet, æsj, didn't make my day for å si det sånn men det kommer jeg tilbake til. Ciao!

Work it harder, make it better, do it faster, makes us stronger.

Hej! I går var jeg på mitt første track meet, bare at dette er innendørs. Det første som møtte meg når jeg gikk inn dørene var en kvalmende lukt av gummi (med tanke på at arenaen er splitter ny), og flokker av mennesker så langt øyet kunne se. Jeg hadde aldri i mine villeste fantasier sett for meg at det skulle være hele 40 skoler samlet, og alle deres venner, søstre, brødre, foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og det var helt sikkert noen som hadde med seg resten av slektstreet på slep også. Jeg fikk en utrolig klaustrofobisk følelse, æsj og fysj. Folk sto fra nederst til øverst og tittet ned på banen som jeg da skulle løpe på, litt prestasjonsangst. Jeg var lagets "anker", altså den som ender løpet. Siden innendørs track banen er halvparten av den som er utvendig, må man løpe dobbelt så mange runder. Jeg løp 1600 meter (one mile), så løp åtte runder på 5:45, not too bad, not too good.
Jeg liker forsåvidt ikke stafett, har aldri vært noen fan, det går liksom langt tilbake til den tida jeg surret rundt på barneskolen. Jeg var den typen som mye heller ville gjøre naturfags lekser enn å stresse på den måten. jeg hater stress. Også liker jeg ikke å være avhengig av at de andre jentene på laget som løper før meg må gjøre det bra, sånn at jeg ikke har så altfor mye å ta igjen. Det hadde jeg denne gangen og det ropte P-dog til meg idèt jeg sprintet forbi han (Coach P, P-dog, doggydog osv).
Holy smoke, halsen gjorde vondt etterpå, bare litt sånn sykt vanskelig og puste uten luft. Løp nummer to var jeg også anker, men dette vare bare 800 meter, som vil si fire runder. Jeg passerer sluttlinja, ser opp på resultattavla og ser "Hannibal: 1st place" heeell yeah! 

Nå begynner jeg og bli sånn som mannfolka sier om fotball "folk tror at det er et spørsmål om liv og død, jeg kan forsikre deg om at det er mye mer alvorlig enn som så". Kult. Også var jeg på tv på morgenen i dag, fikk ikke sett det selv, men jeg løp visst rundt som en gærning. Seriøs vet dere. 



Jeg glemte kameraet mitt hjemme, men jeg lover og ta det med neste gang. Alle løpene er på den samme arenaen, så da kan dere få se hvorfor magen kriblet. Han i lilla helt foran er forresten Erick og jeg stjal dette bildet av han. 

Jo, også ble jeg kåret til "student of the month" i dag. Jeg trodde man måtte ha de beste karakterene i alle fag for å bli det, men det er visst en av lærerne dine som kan nominere deg. Var selvfølgelig den beste læreren min som nominerete meg. Har 99 i klassen hans og jeg snakker så klart om psykologi :) Var litt kleint og bli ropt opp på høyttaleren og den klassen du befinner deg i begynner og rope navnet ditt og klappe som retarda seler. Jeg bare...glad i dem da.  

Ferdig med skryteinnlegg. Over og ut. 

Shake up the happiness.

People are just as happy as they make up their mind to be. 

Hellohello. Jeg har det veldig fint om dagen på tross av manglende julefølelse og til tider fremkallende hjemlengsel, bare sånn at dere vet det!! Har ikke tid eller ork til sånne sorte sorger og deprimerende tankegang vett. 

Siden sist har jeg vært på skolen, dere vet, sånn som tenåringer vanligvis er. He-he. Også har en av mine nærmeste venner byttet skole, altså han bor bare ti minutter unna hannibal, men når han bytter skole så slutter han automatisk også på laget, noe som betyr at jeg ikke ser han i det hele tatt. Han lovte og komme på besøk så ofte han kan da (: 

På torsdag var det første kamp og homegame for guttene sitt basketball lag. Da merket jeg enda bedre school spiriten vår med cheerleadere, plakater, run-through, lilla maling og generelt alle gjenstander som har skolefargen.   Alle menneskene her er så herlige og inkluderende. Dette var min første basketball kamp og jeg ble positivt overrasket over hvor spennende det var. Det er sant det de sier om at basketballkamper er så mye bedre enn dritt gym basketball. 



Cheerleaderne og guttelaget.


 
På fredag sto jeg klar til og bli hentet av naboen da verstfar roper at vi ikke begynner før to timer senere på grunn av vannlekkasje. Jej! Ti minutter senere begynner det og snø. Nevnte jeg at det også var fredag? Jeg tror ikke dagen kunne blitt noe særlig bedre. 

På kvelden var det første kamp og homegame for jentene også! Det var enda mer intenst, fordi de ledet for så og ligge under, og så lede og så ligge under om og om igjen. De tapte til slutt med et par poeng så det var litt surt, men stemningen var rett og slett above awesome. 
Før disse kampene så ble spillernes lockers pyntet med ballonger, plakater og masse annet fjas for å ønske lykke til og skape motivasjon. Jeg ble selvfølgelig veldig fascinert og forlangte at noen gjorde det samme for meg. Men da bare lo de og sa "ohh maddy". Jeg antar at løpere ikke er så viktige som basketball spillere. Verden er urettferdig.



Alicia og Hailey!



Her ser dere "run through" plakaten og de små plakatene som ble hengt over skapene. 



Say hi to mr. retard: Chris. Må bare poengtere at han ikke bruker briller, haha.



Retard number two, mr Austin. 



Ben, Austin, Ben & Ryan. Syntes denne rekkefølgen var greit mye bedre enn den originale. 



Purple pride! Finn willy a dere aka meg. 

I går var jeg på postkontoret og sendte av gårde alle julegavene til Norge og alle mine hjemmelagde julekort. Jeg syntes det var billig og sende gave hjem til twinsa i september, men denne gangen kostet det ganske mye mer. Juletøys og priority mail, hva gjør jeg vel ikke for dere? Også ble jeg forresten irritert over at jeg MÅ skrive hva pakkens eksakte innhold er og hva totalsummen er, altså, jeg vil jo ikke at familien min skal vite hva gavene er før de åpner dem og heller ikke vite at jeg bare brukte 10 NOK på hver gjenstand. T to the ulla. Men seriøst, jeg vet at jeg er i Amerika, men de tror vel ikke at jeg skal sende avgårde en atombombe heller. 

Også dro jeg videre på kjøpesenteret med vertsforeldrene mine, første gang siden jeg plantet mine to norske ben på amerikansk jord at jeg ikke har trengt noe. WOW. Jeg ruslet dermed bare rundt og prøvde og ikke la meg friste av alle tilbudene, enkelt og greit fordi jeg er blakk. Kjøpte noe da...what can i say, viljestyrken min er på samme nivå som en singel ungkar på strippeklubb. Må forresten påpeke hvor irritert jeg blir når folk går på meg og nærmest døtter meg en meter bortover fra der jeg opprinnelig sto, for så og gi MEG et "hvorfor i *fyfystygtbanneord* ser du deg ikke for?" Da ruller tvangstankene fram og jeg føler for å gi dem et dytt over rekkverket. #den følelsen. 

På kvelden spiste vi taco og ja jeg skriver dette fordi jeg absolutt elsker taco og jeg savner og spise det hver fredag. På kvelden spilte familyn "just dance 3" på wii og det var så sinnsykt fett. Jeg var helt elendig da, men jeg fikk poeng for å være kreativ så jeg overlevde. Han andre som bare bor her tok en del bilder, men jeg orker ikke løfte på rompestompen og spørre om å låne kameraet, for så og legge de inn på pcen og såå laste de opp på bloggen. Hardt liv. Så istedet skal jeg åpne en iskald glass cola (de har bare glassflasker under høytider, tapere) og spise meg fet på usunn iskrem. Akkurat som når james sendte melding: "whats up?" and i go: "watching tv and getting fat", he goes: "you are so friggin american". Så da ruller eg heimat tel jul. Men det er ikke sant, fordi jeg kommer jo ikke hjem før det er bikinisesong og da er det ikke noe kult å være feit lenger. 



Våknet opp til at denne pakken lå ytterst på sengekanten. Sendte melding til Emilie og spurte om jeg fikk lov til å åpne den, fikk ikke svar, så hva skjedde da..Det ser dere vel. Jaja, det blir èn pakka mindre på juleaften! Tusentusen takk mine kjære, flotte, vakre bestevenninner. Jeg savner dere masse og jeg er så glad i dere at jeg nesten sprekker av kjærlighet. Man merker fort hvem som er dine ekte venner når man drar bort på denne måten. I love you and I don't think I can ever say that enough. 

Ellers har jeg jogget, vært på walmart og i oswego en tur og når jeg er ferdig med isfråtsinga mi så skal jeg pakke inn litt gaver og gjøre meg klar for sengebingen. åh, det minte meg om julekalenderen og nissejenta. Jeg husker da mamma og pappa skrev ned hele nattasangen og sang den for oss hver kveld. Barndommen dere, nå er vi bare en haug av tenåringer som ønsket og vokse opp så altfor fort. 

xoxo.

Sometimes you have to forget what you want and remember what you deserve.

Hej alle mine kjære, nære og fjerne! Jeg beklager hvis noen av dere ble litt småbekymret på forrige innlegg, men som sagt så må man bare få ut noen ting iblant og jeg har i lang tid syntes at å skrive ned hva som befinner seg i rotehuet mitt gjør alt litt mindre frustrerende. Men jeg har det bare bra altså, that was just a bad day, not a bad life :)

Jeg husker ikke hva som skjedde i forrige uke, men winterball var ihvertfall veldigveldig fint, endelig turte jeg og slippe meg ordentlig løs på dansegulvet, husker jo på homecoming så syntes jeg det var litt småkleint. Jeg er så takknemlig for alt jeg får oppleve og alle mine søte venner her borte som gjør kvelder som den til fantastiske minner. 



Dette bildet tok jeg når jeg kom hjem igjen, vet ikke helt hvorfor jeg plutselig bestemte meg for en liten photo session, menmen. Litt søt da, ja. 



Noen av seniorene!



Melanie, Tayler, en jeg ikke husker navnet på og meg.



Meg, Jordan og Matt.



Haley, Emily, meg og Christian. 



Donnie, Brandon, Ryan og Seth. 



Jordan, Fabrizio, Stephon, Ben, Eric, Liz og Curtis. 



James, Ryan, meg og Brandan. Ryan prøvde seg på karrieren som modell og de to andre med gameface. Jeg bare..







Jordan! Seriøst en av de nydeligste menneskene jeg har møtt. 



Tayler og Melanie. 



Gutt-jeg-ikke-vet-navnet-på, James, Ryan og Fabrizio. 



Åh så lekker a gitt. 


På lørdag pyntet vi juletre og generelt hengte opp julelys og satte fram ti tusen andre ræl ting i stua. Åh, nå er det jul dere! Jeg pakker jo også opp en gave hver dag i julekalenderen min. På fredag fikk jeg en julemarsipan gris som jeg spiste til frokost, da var jeg i himmelen! Så bortsett fra at NRK ikke vil la meg se på julekalenderen så er det jo nesten jul her som i heimen.

Vi dro også på en liten shoppingtur på et litt mindre kjøpesenter, så da fikk lommeboka gjennomgå igjen. Gode gud, jeg er så blakk. Ferdig med julegaver da, må bare få sendt mange av de hjem til Norge, så kommer de vel en gang på nyåret, he-he. Har også laget så mange julekort at jeg hadde glitter på alle tenkelige og utenkelige steder. Oh joy. 
På veien hjem stoppet vi innom Applebees og spiste utrooolig god middag, yummy in my tummy. Jeg elsker vertsfamilien min, de er den beste vertsfamilien i utvekslingsstudent historien! 



Her er forresten et par bilder fra Thanksgiving:



Vertsfar syntes det var en dritkul idè og smøre trynet mitt inn i piska krem. Han fikk gjennomgå skal jeg love dere!




I går var jeg veldig effektiv! Ryddet rommet og klesskapet, gjorde et hav av lekser, omtrent på størrelse med atlanteren, jogget meg en tur, skypet med familien og pakket inn resten av julegavene. 

Ble også bitt av en hund på min nokså fredelige søndagsjogg. Den bare grabbet tak i leggen min og rev i stykker tightsen min. Jeg er vanligvis glad i dyr, men jeg sverger at jeg kunne kvalt den forbaska lodrebikkja der og da! Fikk bare et lite merke etter den ene tanna, men selve området rundt gjør ganske vondt, akkurat som om jeg er støl. Hvis jeg får AIDS eller herpes eller hva som enn hunder gir så skal jeg personlig hente rifla fra kjelleren og spasere over til ulykkestedet. Tulla. Nå høres jeg ut som en dyremishandler også, enda det var monsteret som angrep meg. 
Skrev på indoor track siden: "Soo I just got bit by a freakin' dog when I was out running. If this was America, I would sue! ohh wait.."Så kommenterte de med "get it maddy" og "yeah you give in to the american way". Har så flotte lagkamerater som bryr seg om helsa mi altså.

I dag var det enda en vanlig dag på skolen, fikk enda et college brev, som vil si at jeg har fått tilsendt tre stykker. Alle gode ting er tre vet dere. Fikk også en senior genser jeg bestilte fra et graduation blad i forrige uke, wohoo. Det er så mye senior greier som foregår for tiden at jeg blir helt tullerusk, senior trip, senior shirt, senior cape, senior ditt og senior datt. Er i bunn og grun helt greit og være senior da, ta det med en klype salt. 



Speilvendt. 





Skulle også gjøre lekser men så kom denne lille djevel ungen og forstyrret meg. Pluss facebook dah seff. Men nå må jeg faktisk gjøre lekser, de gjør seg visst ikke av seg selv har jeg lært. På gjensyn!

Stressed, depressed, but well dressed.

I kveld var det vinterball på skolen. En uforglemmelig kveld på godt og vondt. Kommer sterkere tilbake i morgen, fordi nå føler jeg bare for å legge med under dyna og våkne opp i armene til mamma. 



Det var maskerade i tillegg og på dette bildet er jeg drit lekker som vanlig. Natta.

American High School!

Jeg er sikker på at det er mange forskjellige skolesystemer ute og går overalt i statene, men jeg kan ihvertfall informere litt om hvordan min skole fungererer. Ladies and gentlemen, la meg presentere: Hannibal High School. 

* Det går omtrent rundt 500 elever på skolen, noe jeg syns er flotters, alle vet hvem alle er, du ser nye fjes hver dag, samtidig som du ser de samme gamle. Jeg som utvekslingsstudent blir lagt mer merke til på en såppass liten skole, noe jeg syns er positivt selvfølgelig :)



Dresscodes


Du kan ikke ha shorts, skjørt eller kjoler som er kortere enn fingertuppene dine (når du står rak i ryggen og plasserer hendene ned langs siden av lårene). Hvis du har tights under så gjelder ikke denne regelen. Du kan ikke ha singletter som har tynnere stropper enn to fingre, og hvis du har det, så må du dekke over med en genser, tskjorte eller liknende. Du burde heller ikke ha puppene hengende ut av toppen, men det er det ikke alle som forstår. Du kan heller ikke bruke luer, caps, hatter eller noen annen form for hodeplagg. Å følge reglene er overraskende "lett" og ikke så ille som jeg først antok. Alle skoler burde egentlig ha disse reglene, rett og slett fordi noen ikke skulle fått lov til å gå på skolen sånn som de gjør. Sorry ass. 

Hver morgen

Skoleklokka ringer 07:40 hver dag med fire "slag", men dette er bare en reminder på at vi har fire minutter på oss før vi skal være i klasserommet. Klokka ringer altså hver gang en klasse er ferdig (vi kaller det first block, second block, osv), deretter har vi fire minutter på oss til å finne neste klasserom før klokken ringer igjen. Hver morgen foregår det "pledge to the flag", hvor vi må stå oppreist med høyre hånda på venstre side av brystkassa og si noe sånt som: "I pledge the legion, to the flag of the united states of america. And to the republic, for which it stands; one nation, under god, indivisible, liberty and justice for all." Jeg tror ikke det ble helt rett, men det er noe i den duren, rart hvordan jeg hører det i hodet mitt men klarer ikke stave det.
Etter denne lille, amerikanske sermonien etterfølges det med "morning announcements", hvor de minner elevene på viktige møter, hvis det skjer noe spesielt i løpet av dagen, osv. F.eks så har navnet mitt blitt ropt opp et par ganger fordi jeg har kommet inn først fra Hannibal på CC laget og her om dagen holdt treneren vår en ganske så rørende tale over mikrofonen, haha. Disse annonseringene gjentar de igjen på slutten av dagen. Skoledagen er altså fra 07:40 og er ferdig 2.20 hver eneste dag.

Hvis man kommer for sent på skolen, må man gå direkte til noe som heter "Attendance office", hvor man må oppgi forklaring på hvorfor man er sen osv. Hvis du ikke kommer på skolen i det hele tatt, så ringer de så vidt jeg vet hjem til deg og spør hvorfor du ikke er på skolen. 

Dagene

Vi deler dagen opp i:

First block
Second block
Third/fourth block
Fifth block
Sixth block

Og vi har forskjellige dager:

A/C days og B/D days. Det betyr bare at vi har de samme fagene A og C dager og de samme fagene B og D dager. Jeg liker B og D dager best, fordi da har jeg psykologi og det er bare verdens beste fag!

Lunsj

Lunsjen er delt opp i to, noen spiser mellom 3/4 block og noen i 5th block. Jeg spiser lunsj hver dag during fifth block. Rådgiveren min gav meg det helt i starten for å gjøre ting enklere for meg. Her har vi ordentlig kantine dere! Du får dagens lunsj for to dollar (ca 10 NOK) hver dag, men jeg kjøper lunsj som regel bare èn gang i uka eller sjeldnere. Skolematen er faktisk god, ihvertfall det meste av det. Er det tre ting jeg har lært om amerikanere når det kommer til mat så er det at: så lenge lunsjen inneholder ketchup, ost eller applesauce så er den fantastisk. Jeg er jo ikke særlig begeistret for hverken ost eller ketchup og applesauce har jeg ikke turt å smake på enda. 
Hver elev får sin egen personlige konto med en kode man taster inn ved kjøp. Det som er så kjekt er at du ikke må betale der og da hvis du har ikke har penger, du kan bare betale tilbake når du selv ønsker det. 

Klassene og karakterer

Hvis man går glipp av en klassetime, så må man ta igjen det vi eventuelt gikk igjennom eller lærte. Dette gjelder spesielt gym. Hvis man går glipp av en gymklasse, må man gjøre den opp igjen ved en senere anledning ellers får du nedsatt karakter. Dette gjelder også hvis du ikke leverer lekser, så får du automatisk karakteren null tilsatt i faget inntil neste prosjekt eller innlevering. Karakteren din vil jo da fortsatt være dårlig, fordi de legger fort merke til om du leverer det du skal i tide eller ikke og det er vanskelig å jobbe seg opp igjen.  
Jeg har forskjellige klasser til hvert fag, men det er egentlig veldig genialt fordi da blir man kjent med mange flere personer, noe som er veldig greit når man er på utveksling, man vil jo helst ha så mange bekjente som mulig!

Vi får ikke bokstaver som karakterer, vi får prosent. 65% er grensen, det vil si at hvis du får alt under 65 så stryker du i faget. 100% er selvsagt det beste, men det skal godt gjøres å få hundre i absolutt alle fag. For øyeblikket har jeg 93 komma et eller annet prosent i gjennomsnitt så det er vel ikke gæli. 



Hehe, valgte noen av mine beste karakterer så klart! Her ser dere både poeng og prosent.

Lærere

Laidback vel et ord som kan beskrive lærerne ganske greit. De fleste kan man tulle med om mer eller mindre alt mulig. Tre av de mest randome, mannlige lærerne jeg har møtt iløpet av alle mine skoleår, bytter på og kjøpe donuts fra dunkin donuts flertallige ganger i uken og nekter elevene og spise mat i timen med mindre de har nok til å dele med dem. De fleste slår til med dirty jokes, latterlige kommentarer, snakker seg bort, gir deg kallenavn og knytter fort et forhold til elevene sine. Samtidig som de er utrolig flinke til å lære bort, selv for meg som ikke alltid kan forstå a til å, og fra mangfoldige erfaringer så er ikke slike lærere alltid like lett å få tak i. Her kommenterer faktisk lærere til og med det jeg har på meg, noe som er veldig hyggeiig så jeg klager ikke!
En ting som er litt mer uvandt er det faktum at flertallet kler seg gjerne opp veldig "pyntete" og anstendig og vi kaller dem etter tittel (mr, mrs) og etternavn. 

Prøver

Prøver her nede er ikke altfor vanskelige. (Bank i bordet). Vi har hittil hatt mye quizer som består av multiple choice, alle vet at jeg hater avkrysningsprøver hjemme i Norge, men her som jeg ikke alltid er i stand til å skrive en to-siders stil på hvert svar, så er det greit med avkrysning. Spesielt i historie, fordi det faget inneholder så mye hendelser og navn som jeg ikke ville husket på norsk engang. 



Eksempel på multiple choice. Her ser dere bare svarene mine, men vi får altså et ark med flertallige spørsmål også svarer du enten A,B,C eller D.

Hallpass

Hvis man vil bevege seg ut av klasserommet for å gå til skapet, på do, biblioteket, kantina osvosv, så må man ha hallpass (signert av lærer) og samtidig skrive seg ut på et ark, hvor du inkluderer hvor mye klokka er når du forlater rommet, hvor du skal og når du eventuelt kom tilbake. Jeg skjønner poenget med å skrive seg ut og inn i tilfelle noe skjer på skolen, så vet man hvem som vandret rundt i korridorene, men et hallpass er bare unødvendig etter min mening. 



Klubber

Det finnes minst ti forskjellige klubber man kan være en del av. Klubber som: Anti-bullying group, key club, ski club, yearbook club and varsity club. Å være en del av slike klubber ser veldig bra ut på fremtidige CV'er og College søknader.

Sport

Skolesport! Viktig viktig. De fleste skjønner ikke hvordan vi overlever å gå på en skole uten skolesport og jeg må nesten si meg enig. Sport har blitt en veldig sentral del av hverdagen min og faller helt naturlig. Alle disse sportene gir utrolig mye school spirit, hvor alle gratulerer alle og er stolte av hverandre. Uansett om sportene er forskjellige så representerer vi alle hannibal og vi er alle warriors i lilla uniformer!



Også tar jeg såklart gul skolebuss hjem etter trening, som jeg føler er en litt viktig del å få oppleve av den amerikanske livsstilen. Noe dere føler jeg har utelatt?


 

Mistakes are proof that you're trying.

Hello!

Er ikke sånn kjempe lenge siden sist er det vel? Har ikke vært så dårlig på bloggfronten denne uka tror jeg. he-he. Uansett, på torsdag var det thanksgiving som sikkert mange av dere vet allerede. Det var veldig koselig, kanskje litt skuffende, men det kan jeg vel bare klandre alle filmene om thanksgiving for. Vi var på besøk hos sønnen til vertsforeldrene mine (de som bor ved siden av oss) og der var det også et par andre familier. Det var masse mat, nok til å mate Afrika omtrent. Syns ikke alt var spesielt fristende eller veldig godt, men så blir man jo litt bortskjemt på god gammaldags, norsk julemiddag så det er kanskje ikke så rart. Hele konseptet var uansett veldig hyggelig og jeg er glad for at jeg har opplevd det! P.S, jeg tok ingen bilder så må vente til jeg får dem av Jan!






Glemte nesten å nevne at jeg fikk pakkekalender i posten! ååh, ble så glad at jeg begynte og gråte. Gode tårer da, som jeg sa til mamma. Nå blir det jul i år igjen <3
Strevde litt med å forklare hva pakkekalender var, fordi de trodde at jeg dermed ikke fikk noen pakker på selve juleaften osv, noe som førte til at jeg følte meg kjempe bortskjemt. Vertsmor ville lage det til vertsøster og eventuelt fortsette med det hver jul da, haha. Norske juletradisjoner slår aldri feil!

Samme kvelden var det black friday shopping. For oss var det egentlig black thursday da, siden vi var hjemme kvart på tolv. Vi kunne ikke dra på kjøpesenteret fordi det var altfor tåkete og vi så absolutt ingenting, så vi endte opp på Walmart klokka 6. Merk dere: Klokka 6. Salget startet klokka 10 og resten klokka 12. Hva gjør man i fire timer a? Joa, heldigvis er butikken mega stor, så jeg fikk handlet ferdig gavene til mine kjære nordmenn og kjøpt inn masse scrapbook stuff som jeg har lagd julekort med. Kjøpte ingenting av "salgene" på black friday, selv om jeg godt kunne ha kjøpt speilrefleks til 2500 NOK, men jeg har i bunn og grunn ikke råd til det i lengden. Derfor når jeg var ute av kassa rundt kvart over ti, satte jeg meg ned på subway (ja, det er subway på walmart) og kjøpte mat, mens jeg så på alle de desperate shopperne som hadde kjøpt halve butikken og litt til. Haha, må si at det var litt av en opplevelse alt sammen, tror ikke jeg har sett så mange mennesker inne i en butikk i hele mitt liv, eller sett så mange klynger løpe med handlevogner. De hadde også helt ekstremt mange vakter, fordi for to år siden var det èn som ble trampet ihjel fordi de ikke hadde noe system. Vertsfar ble også slått i trynet fordi han sto først i køen på wii spillene og folk er jo gale i hodet. Velkommen til Amerika, atter en gang!
 

 
På fredag var det tidlig opp av loppekassa og videre på trening. Jeg var den eneste jenta..igjen. Så derfor var vi ikke på the weight room heldigvis, fordi da hadde jeg følt meg passe dum. 

Etter trening kjørte jeg og vertsmor til Oswego for å ha en jentedag for oss selv, aww. Vi stoppet opp og spiste god lunsj, brukte et par timer inne på en stor brukbutikk hvor jeg fant masse fint!!, kjørte til Maurices hvor jeg kjøpte winterball kjolen min og på veien hjem stoppet vi innom eldrehjemmet for å hilse på vertsmor sin mamma. Alle vet jo hvor godt jeg også liker eldrehjem, mm. Minte meg på hvor redd jeg er for å bli gammel alene med 72 katter. Tulla. Nå skjer det sikkert, karma vet dere. 





På lørdag satt jeg barnevakt fra klokka 6 am. Ja, du leste riktig. Tjohei sier bare jeg. Sov ingenting den natta fordi jeg har følt meg ganske slapp og dårlig de siste dagene, så å stå opp så tidlig var ingen søt drøm. Det gikk fint, men presterte og sovne på sofaen hele tiden, for deretter å bråvåkne og huske at jeg hadde småkidz å passe på. 
 

På kvelden dro jeg og vertsøster på kino for å se "Jack and Jill", genial film. Må jo nesten være det når Adam Sandler er hovedrollen. Jeg og vertsøster satt helt bakerst i salen og fniste mer eller mindre i halvannen time, vi har så bra humor! Savnet tvillingen min litt da, siden filmen alt i alt handlet om tvillinger. 
 

I dag har jeg ikke gjort en dritt, brad pitt. Utenom å skype med familyn, lagd julekort og gått meg en tur. Fikk også enda en pakke i posten, denne gangen fra pappa og Nina. Pakken inneholdt en minnebok og knuste pepperkaker! Vertsmor spiste opp alle pepperkakene mine, da ble jeg sinna da!! Tulla, måtte jo bare le så klart, ikke så rart hun likte dem når de var fra selveste Norge. Hun syntes også at minneboken var veldig fin, noe som endte med at jeg måtte forklare hvem alle på bildene var, hvor bildet ble tatt og hva teksten under betydde på engelsk. Jeg blir så glad av å vite at det er så mange som tenker på meg hele tiden. Husk og fortelle alle de som betyr noe for deg at du er glad i dem, det forstår jeg enda bedre nå med tanke på hvor mye det betyr for meg å vite når jeg føler meg helt tom og alene. Ellers har jeg hatt det bedre, but still going strong!





Og dette var en av grimasene jeg lagde når jeg så bildene av meg selv, jeg er jo så fantastisk fotogen. 

Det var alt for denne gang, ciao.

Forever is only the beginning.

Heya people! Hvordan står det til? Vet at det er veldig mange flere som leser bloggen min enn jeg tror, men jeg hører sjeldent noe fra dere, vil jo vite at alt er bra!

Siden sist sa du? Joda:

For dere svette twilight fans der ute, kjente dere vel igjen sitatet til innlegget. På torsdag var jeg nemlig på midnattspremieren til breaking dawn og det var helt sinnsykt!!
Okei, for det første: I Norge, når man bestiller biletter til midnattspremierer, så er man garantert plass ved siden av vennene sine og generelt har en fast plass, noe som gjør at man ikke må møte opp fire timer før filmen starter. Vi hadde allerede kjøpt biletter, men de kunne ikke garantere at vi fikk sitte sammen. Jeg trodde så klart aldri at vertsøster mente at vi skulle stå utenfor kinoen i hagl, snø, lyn/torden og kaldt som faen allerede klokka 8 på kvelden. Folk teltet utenfor i køen og satt med ti tepper og hadde forberedt seg noe veldig. Det var som å oppleve den konsert opplevelsen, hvor folk faktisk sover utenfor lokalene for å få sikre seg biletter til yndlingsgruppa si. Vi byttet på å gå inn og ut av bilen og til slutt kjørte vertssøster til dunkin donuts for å kjøpe kakao. mmm. Det varmet både kropp og sinn! Heldigvis slapp de oss inn klokka 10, noe som var et mirakel fra høyere makter og så absolutt min livsredder. Kinosalene her i NY er stooore, det er som parkteateret omtrent og man kan sette seg hvor man vil i salen. Jeg tuller ikke når jeg sier at hele salen var stappfull av ivrige fans som hylte og vrælte som stukne griser allerede to timer før filmen i det hele tatt startet. Midt oppi alt dette bråket og på tross av at føttene mine var klissklass, så presterte jeg og sovne. En liten pike som meg skulle jo ha vært i sengs for lenge siden vet dere! Ble selvfølgelig vekket når filmen begynte og da startet hylinga igjen, eller om den hadde vært der hele tiden bare at jeg hadde lært meg og ignorere det, vet jeg ikke noe om. Uansett, STEMNING dere! Folk nærmest reiste seg opp i salen, hoiet og fniste når jacob rev av seg skjorta, og når det var morsomme kommentarer så ristet vel alle setene opp og ned. Dette var noe helt annet enn premiere på norsk kino ihvertfall. Og gøy var det! Det var faktisk verdt å nesten fryse ihjel for og så og vente i timesvis, hadde nesten glemt hvor mye jeg faktisk liker de filmene. Sov hele to timer den natten, så thank god at det var fredag når jeg våknet. 



Lever på te om dagen, halsen min dør.

På søndag hadde vi en siste avslutning for Cross Country og jeg ble så rørt av alle "prisene" jeg fikk. Jeg trodde aldri jeg skulle gå opp på scenen så mange ganger og få tildelt så mange fine ord. Jeg er så takknemlig, stolt og glad. Enda et bevis på at hvis man jobber hardt nok for noe, gir det resultater. Dette blir vel også det siste CC innlegget mitt på bloggen, haha endelig?! Nå er det indoor track som gjelder. Sa dessverre nei til cheerleading, selv om jeg veldig gjerne skulle vært med på laget, det er jo veldig amerikansk. Men løping har liksom blitt greia mi nå og alle har uansett bedt meg om å holde meg unna alt det jentedramaet, noe som er greit nok, orker ikke unødvendige byrder på skuldrene fordi noen alltid skal uttrykke sine meninger om andre på en mindre pen måte. 



Dette var en pris som èn jente og èn gutt fikk. Dette året var det meg og Ben! Jeg vet ikke helt hva det står for, haha, men det er ihvertfall ment og si at jeg har vært "lederen" av gruppa. Det vil si at jeg har vært den raskeste og den som har hjulpet til med og lede jentelaget gjennom sesongen. Treneren min holdt en veldig søt tale og jeg ble faktisk veldig rørt. De som kjenner meg vet at jeg er veldig dårlig på komplimenter, så jeg sto der og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. 



FIkk også et gruppebilde og noen senior bilder fra vår senior night en del uker tilbake i tid. 



Pin for "scholar athlete", som treneren min alltid sier: Det hjelper ikke om du er den beste løperen i verden hvis ikke karakterene dine er gode nok. Det er en grunn til at hvis man stryker i et fag her nede, så får man ikke være med på noen sport. 
Den andre pin'en står for Cross Country som dere sikkert kan se! 



Bilder, prisen, pinsa, liste over alle tidene mine og min første varsity letter! Skal bli såå gøy og feste den og pinsa på min fremtidige letter jacket :)



Austin, Ben, James, meg og Curtis.



Husker ikke når dette var, men antagelig ganske tidlig i sesongen.


Nå har vi thanksgiving break til søndag, deilig. Jeg er så pumped for thanksgiving, første gangen i mitt liv og en veldig stor, tradisjonell helligdag i Amerika. Også liker jeg mat da. 

Sender også mange varme tanker til familie, venner og pårørende som har mistet sin kjære datter, som var på uveksling i Montana. Kan ikke forestille meg hvordan mine foreldre ville reagert hvis de hadde fått vite at jeg hadde omkommet i en ulykke. Helt forferdelig. Jeg kjente ikke Elisabeth personlig, men føler likevel at alle vi utvekslingsstudenter har et knyttet bånd uansett, spesielt med tanke på at hun også reiste med Explorius.

"Det er med tungt hjerte vi sender denne informasjonen til alle våre Explorius-familier. En av våre studenter i USA, en norsk jente, var på søndag 20.november i en sknøskuter-ulykke som det verst tenkelige utfall. Hun overlevde ikke ulykken. Denne tragedien berører oss alle dypt, og våre hjerter år ut til familien og de nærmeste rundt henne."


Håper du har det bra der du er nå. Hvil i fred.

Those days when you know its all worth it.

Livet er iblant vanskelig, hardt og til tider sabla deprimerende. Vi detter ned i noe som virker som kvikk sand, en strøm som bare trekker deg nedover, til du ikke lenger kan se et eneste solglimt. Men så gir livet deg de små, hverdagslige miraklene som hjelper deg på din vei oppover mot lyset, til du står i en grønn eng fylt med fargerike blomster og rungende latter. Sånn føles dagene her borte. Noen er vonde og tunge og noen er bare så fantastiske at du ikke ville byttet bort situasjonen du befinner deg i, ikke engang mot all verdens sjokolade! Det er disse dagene jeg har lært å sette ordentlig pris på, det er disse dagene som betyr noe for meg. Jeg legger meg under dyna og sover bort alle de vonde dagene og vet innerst inne at det alltid kommer en dag i morgen, og garantien for at den er enda verre, er i mine øyne mikroskopisk liten. Jeg omfavner alle herlige øyeblikk og slipper ikke tak med det første. Er det noe jeg har lært, er det at ting er aldri så ille som de virker, og at alt ordner seg for snille jenter. Bare iløpet av disse tre månedene har jeg lært så mye om meg selv. Jeg har blitt sterkere, mer selvsikker og takler motgang bedre enn noengang tidligere. De sier at det er de små tingene som betyr noe her i livet og jeg kunne ikke sagt meg mer enig. Her borte, så langt vekk fra alle trygge omgivelser, er hver dag et eventyr. Og selv om jeg må ta frem sverdet i ny og ne, vet jeg at monsteret vil dø før historien er ferdig. Det gode vinner alltid over det onde, og har du ikke fått noen lykkelig slutt enda, så er det ikke over heller. Hver kveld er ny endelse og hver morgen er en ny begynnelse.



"Life is not about waiting for the storm to pass, it's about learning how to dance in the rain."

God natt Amerika, God morgen Norge. 

This life is too short to be anything but happy.



I should just marry an american boy and stay here forever.

Those who say money can't buy happiness, clearly don't know where to shop.

Hello to all of you amazing people out there. Fikk tatt meg en shoppingtur da vet dere, endelig! Fikk ikke kjøpt alt jeg skulle ha da, det er jo trossalt grenser for mye man får rasket med seg på bare to timer i amerikas andre største kjøpesenter. 




Genser fra Forever21. Den er mye kulere på altså!



Strikkejakke fra h&m.



Strikkegenser fra h&m.



Skjorte fra h&m.



Bluse fra JCpenneys.



College jakke fra Forever21. (Jeg vet, meg med det liksom..)



Topp fra h&m.



Bukse fra JCpenney.



Skjørt fra h&m.



Shorts fra h&m.



Shorts og brunt belte fra h&m.



Kåpe fra Forever21.



Jakke fra h&m.



Støvletter fra JCpenney.



Lue og skjerf fra h&m.



Hårsløyfe fra JCpenney og resten kan dere vel se hvor er fra, he-he.



Bukseseler fra h&m.



Hvit genser fra h&m.

Som dere kan se så ble det en del fra h&m da, rart hvordan det finnes så mange butikker her, men likevel så er den første jeg går i h&m. Forever21 er yndlingsbutikk nummer to og resten av butikkene fikk jeg ikke tid til å gå. Jo, kjøpte litt sminke fra Sephora, men det glemte jeg og ta bilde av. Fikk jo fornyet litt i garderoben og i tillegg kjøpt to julegaver, det vil si at jeg bare har fireogførti igjen :)

Etter ekspress shoppingrunden dro vi videre for å besøke vertsfar på sykehuset og hvor mange kan reise hånda i været og si at jeg hater sykehus? Eh, ja. Lukta er helt forferdelig, ingen smiler og alt er hvitt. Men vertsfar er jo bare herlig som vanlig da, selv om det var litt vondt å se han ligge der med ledninger og annet ekkelt stæsj. Han kom heldigigvis hjem i dag, etter tre kjedelige overnattinger med null ting å finne på, han er nemlig akkurat som mamman min og meg, kan ikke gå èn dag uten behovet for å gjøre noe fornuftig! 

Etter sykehusbesøket dro jeg på overnatting med et par andre jenter og det var super koselig! De er så søte mot meg alle sammen, åh, jeg blir så glad av sånne mennesker. Enda vi skulle opp klokka 7 for å kjøre til VVS for å se på Ben løpe, så la vi oss meget sent. Det var Kathy sin feil, fordi hun rett og slett ikke kunne holde kjeft, minner meg om meg selv, hehe. På morran hadde moren til hun vi sov hos lagd pannekaker og bacon, aww, gotta love americans! 
 


Sarra, Kathy, meg, Elyssa, Malana og Kristen.

Ben, Curtis, Ben, Ryan og Coach P. 



Sarra, Kathy, Ben, meg (sjekk de kjakana a), Elyssa, Malana og Kristen :)

Let it snow, let it snow

Today is 11/11/11, and when my phone showed the numbers 11:11, I made a wish. But to all of you that didn´t, don´t worry, 11:11 comes twice a day, because everybody deserves a second chance. 

Jeg våknet opp av meg selv, en deilig følelse av at det er fri i dag også spredde seg utover sinnet mitt. Jeg går ut på kjøkkenet og vet at jeg er alene hjemme, ingenting er bedre enn å være alene på en morning som dette. Øyekrokene mine setter fokus på noe litt lenger borte, jeg løper bort til vinduet og ser ut, og hva ser jeg? jo, SNØ. Hvitt på hvitt. Noe av det beste jeg vet er at det er snø ute (når jeg ikke må gå utenfor døra). Jeg fikk jo julestemning til tusen med èn gang! All denne gleden ble litt fort borte når telefonen ringte og personen i andre enden spurte om jeg kunne passe barna (Haley og Hunter) i dag også..Men jeg sier gladelig ja jeg da, har jo ikke noe bedre å ta meg til før vertsmor kommer hjem fra jobb, fordi da skal vi på shopping!! Endelig sier bare jeg. Hello vinterjakke og nye støvler! Senere i kveld skal jeg over til Malana sitt hus og sove der med resten av CC jentene, før vi i morgen tidlig tar bena fatt (jeg mener..kjører i bilen) opp til VVS for å se på Ben løpe. (Dere vet, det løpet jeg kunne ha løpt i hvis jeg ikke hadde sugd balle). Så morgendagen kan utvikle seg til å bli særdeles interressant hvis det fortsetter og snø på denne måten. 






De to lille djevlene. Tulla, de er som regel greie, fordi hvis ikke får de bank!!

Vertsfar ble forresten hentet i ambulanse i går formiddag, smålig ekkel opplevelse. Jeg hadde nettopp kommet ut av dusjen, satt på rommet mitt med musikk og ante fred og ingen fare. Plutselig hører jeg løpende skritt og vertsmor som sier noe (hun skulle vært på jobb så jeg liksom bare, hva gjør duu her nå?), før hun kommer inn på rommet og sier at vertsfar skal bli hentet av ambulanse. For det første, så ble jeg helt SAY WHAT også ble jeg nesten lei meg over at vertsfar ikke sa til meg at han følte seg dårlig, jeg var tross alt den eneste som var hjemme (bortsett fra Jan, men han stenger seg inne på rommet tjuefire timer i døgnet så han telles ikke i denne hendelsen). Jeg skjønner jo at han ikke ville skremme meg, men jeg fikk jo kjempe dårlig samvittighet over at han følte seg syk og at jeg ikke merket noe eller visste noe før vertsmor kommer løpende fra jobb. Dessuten var det ikke sånn kjempe skummelt heller, fordi jeg så jo for meg vfar ligge på gulvet ellernoe annet skremmende, men han bare satt der i den faste stolen sin og smilte til meg. Han syntes nemlig det var tåpelig og ringe ambulansen, han var jo bare litt svimmel. Mannfolk vet dere, det er godt dere har kvinnfolk til å passe på! 
Ihvertfall så kom det fem ambulansefolk inn i stua, sammen med naboer og annen familie, og vertsfar utbryter: "jeeez guys, really?" Men vi var redde for at han hadde et tredje stroke, han har nemlig hatt to tidligere (den første gangen jobbet han hele dagen og trodde at det bare var litt smerter i brystet..). Dette er også grunnen til at han måtte pensjonere seg. Uansett så ble han ihvertfall fraktet til sykehuset og med han ble hele familien, så der satt jeg igjen da, med kidza. Satt barnevakt fra halv ett til rundt klokka ti på kvelden, var litt utkjørt etterpå kan du si. Men jeg skal ikke klage da, jeg stiller jo hundre prosent opp når noe sånt skjer. Det var såå flashback med Emilie, det og sitte igjen og vente på en telefon som aldri ringer og en samtale du gruer deg til å ha fordi du ikke vet hvilke nyheter den bringer. Føler deg litt hjelpesløs rett og slett. Jeg lagde både lunsj, middag og satt i timesvis foran tven og så på svampebob rulle over skjermen, før jeg endelig ble oppdatert. Heldigvis så har han det bare bra, men må sove over et par netter før de får svar på resultatene de tok. :-)



 <3

Everything comes to an end.

Så var Cross Country sesongen min plutselig slutt. De siste tre månedene av livet mitt har vært så lærerike, vanskelige og fantastiske. Jeg har allerede lært så mye om meg selv, både psykisk og fysisk. Jeg har vært så heldig å få være en del av noe jeg trodde jeg aldri skulle få oppleve. Jeg har funnet noe jeg faktisk er god i og noe jeg kan være stolt av. Jeg har fått tildelt minner og erfaringer som ingen noen gang kan ta fra meg. Jeg har bygget vennskap med herlige mennesker som jeg vil huske for alltid og som er mye av grunnen til at jeg skal tilbake hit om det så blir om ett, fem eller ti år. 








Et "lite" innlegg fra meg som ble til et essay på CC siden på facebook:

"I don't even know where to start.. This has been three of the most unforgettable and best months of my life. When I first met you guys, I had no idea how important you all would be to me. I remember my first day of practice, I only stood alone for about two minutes before the girls decided to include me and that tells me soo much about all of you. I remember Curtis purple shirt and Ryan's yellow one. I remember we ran 12 laps around the track and I thought I was gonna die, but I kept going. And thats what all of this has taught me, you have to keep going no matter what. All of those times during the races when I felt like giving up soo many times, but I didn't. I kept going. I have never worked so hard for anything, but then again I have never felt so good about anything. Its weird how close you can become to your team mates when all you do is to run. But it is all those little things: A funny comment, a stupid story, singing on the bus ride, the feeling of accomplishment after the race, a high-five, a hug and laughter. These things makes memories that lasts. Maybe we didn't win in the sectionals today, but we still won as a team. We won with pride and confident. I know that some of you were disappointed and I don't blame you for that, nobody does. I was one of them. This is the point where you look back and think that I could have and I should have, and I definitely should have passed that girl in the freakin bathing suit, but sometimes things just pops out of nowhere and makes your life miserable for a while. Thats why we can compare a race to real life; you never know whats going to happen, and even though you feel like giving up so bad, you keep pushing, you keep moving forward. You learn from every experience just like you learn from every race. You have to work for what you want.
It feels like I've known all of you since forever and it's going to be sad not seeing your goofy faces everyday at practice. All of you amazing people are pretty much the reason for why I never want to leave this place. At least I finished my last race with style, haha. I AM SOOOOO PROUD OF EACH AND EVERYONE OF YOU and thank you for everything I learned and everything you've been giving me through these last few months. And I will be there to cheer you on Ben (I mean..Benjamin haha)! I love you all, and I know you love me just a little, even though I'm from Norway (the fifty-first state)...Just promise me to not be a stranger :) :)"




Så hvis noen faktisk leste dette, så forstod dere ihvertfall at guttelaget ikke vant og at Ben var den eneste som fikk en billett til the states. Jeg tapte med èn plass. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men i går kollapset bare hele meg og de siste sekundene av løpet lot jeg denne ene jenta passere meg, fordi jeg for det første ikke visste at jeg hadde villet komme videre til neste løp, men også fordi jeg ikke hadde mer energi. Jeg husker at jeg tenkte at jeg må ha sett fryktelig dum ut der jeg vaklet bortover som om jeg var dritings og besvimte over sluttlinja. Jeg sa ihvertfall før løpet at hvis jeg ikke kaster opp etter dette, så gav jeg ikke alt jeg hadde. En helt forferdelig følelse av utmattelse og skuffelse. Èn plass fra målet. Føles surt og urettferdig, men sånn er livet. Jeg trodde aldri at jeg skulle ville dette så mye og at det skulle komme til å bety så utrolig mye for meg. Man kan ikke helt forstå før man er i situasjonen selv.
Jeg fikk forresten et brev fra et college her om dagen som gjerne vil ha meg til å gå der på grunn av denne sporten. Et personlig brev fra CC treneren som hadde lagt merke til meg iløpet av sesongen. Så hvem vet, kanskje jeg drar tilbake for å gå på college? Aldri si aldri. Alt jeg vet akkurat nå er at jeg er ekstremt utslitt, men samtidig veldig lykkelig. :)

Busy girl and let´s not forget: Happy Halloween!

Heya folks! Jeg beklager mitt oppdatering fravær, har hatt så utrolig mye å gjøre! Veldig mye som skjer på skolen, på CC og generelt personlig i livet mitt for øyeblikket. 

Først et par bilder fra Halloween bursdagsfesten jeg var på forrige lørdag. Kjempe koselig! De hadde et sykt skummelt haunted house, amerikanere underdriver ikke på halloween fronten. Jeg måtte ha èn person på hver sin side av meg og de mer eller mindre dro meg igjennom hele greia. Jeg syns sånt er altfor skummelt, spesielt når de inneholder levende personer som kler seg ut som Jason med motorsag og klovner. 




Im looking at an angel. Eller noe som skulle likne en engel ihvertfall. 



Mackenzie, Jenn (bursdagsbarnet), Alexis og meg! Det var forresten helt vilt kaldt i huset hennes, derfor jeg har på jakke. 



Meg, Mackenzie og Stephon. Stephon gikk som en gay-cowbow, haha, han er så søt.



Ellers spiste jeg frokost norwegian style søndag morgen. Før jeg jobbet fem timer "frivillig". 

På tirsdag måtte alle utvekslingsstudentene fra Hannibal møte opp i Kirken og holde et foredrag om landet sitt. Jeg hadde en særdeles interressant presentasjon om Norge. He-he, nei. Tok det mer eller mindre med en håndfull spontanitet, så det gikk som det gikk. Fikk masse koselige tilbakemeldinger da, så jeg gjorde vel en nogenlunde god jobb! 



Måtte sitte på et bord alene, hvor det satt gamle mennesker rundt meg. Ikke at jeg ikke liker den eldre generasjonen, men å spise et måltid med tannløse nittiåringer var ikke kjempe forfriskende. Gulpet nesten litt når den eldste kom bort til meg og sa at hun alltid brukte så lang tid på å spise fordi hun ikke hadde tenner lenger, for så og trekke på munnvikene til noe som skulle etterligne et smil. Ellers var de kjempe hyggelige da og spurte masse spørsmål, spørsmål som ikke er helt ute på jordet. Som f.eks en samtale jeg hadde med en jente her om dagen:

Hun: "So, I dont remember what you said earlier, where are you from again?"
Jeg: "Norway."
Hun: "Oh, right! Like in South-America?"
Jeg: "Uhm, no. Norway is a country."
Hun: "Oh, okeey. So in London or something?"
Jeg: "No, Norway is its own country."
Hun: "Ohh, so it's in England then?"
Jeg: "No, Norway is a country, just like England, London is not a country."
Hun: "Ahaa. So what language do you speak?"
Jeg: "Norwegian."
Hun: "I didn't even know there was a language named norwegian. So how long have you been speaking norwegian?"
Jeg: "It's my first language."
Hun: "Okeey. So how long did you live in Norway for?"
Jeg: "I just moved from there, i'm an exchange student."
Hun: "Cool! wait, what? So you don't live with your mom and dad?"
Jeg: "No, I live with a host family for a year."
Hun: "I see, so you´re adopted?"
Jeg: .....

Altså..Ikke kom her og si at jeg er blond i toppen. Jeg bare smilte og snudde meg litt diskrè vekk, haha. 






Ellers hadde vi et løp på onsdagen i Cazenovia ellernoe i den duren. Vi har vært der tidligere i sesongen og jeg gjorde det betraktelig mye bedre denne gangen. Kan vel si at det var mitt beste løp så langt! Vi endte opp i avisa igjen og greier, cool liksom.



Fra venstre: Coach P, Kyle, James, Austin, Ryan, Zane, Eric, Jordan, Frank, Ben, Liam, Adrienne, Curtis, Ben, Matt, Ben and Josh. 
Fra venstre: Coach P, Sarra, Kristin, Kathy, meg, Malana, Elyssa, Kasi, Micheala, Rae, Olivia og Adrienne.



Maddy, Maddie, Matty, Madeleine, Madelene, Madeleine, Madelyn, etc. Det ække så lett nei!


På lørdag hadde jeg en slappe-av dag. Sov lenge, spiste dritt, skypet med familien min i Norge og så på tv. Løp 3 miles senere på ettermiddagen da, går man på CC så går man på CC! 
På kvelden var det Halloween dance på skolen og jeg meldte meg frivillig til å hjelpe, siden arrangørene (?), er mange av mine nærmeste venner. Jeg kledde meg ut som en pirat, selv om alle trodde jeg var en somalier. Makan. Var alt i alt en vellykket kveld med prat, musikk og koselige mennesker med kreative kostymer!





Adrienne og meg.



Christian og meg!



Brandon, Donnie, Jamie og Adrienne.



På søndag jobbet jeg på brannstasjonen igjen og serverte frokost. Tiden gikk fortere denne gangen, så det er vel et godt tegn. Var ikke spesielt digg eller tiltrekkende å lukte egg og bacon resten av dagen, men jeg overlevde. Ellers gjorde jeg masse lekser, fordi jeg sjeldent har noe liv. Tulla, lever som bare det jeg. Prøver ihvertfall!

På mandag var det som sagt Halloween! Er det noe amerikanere kan så er det å gjøre i stand til helligdager. Ikke at Halloween er en offisiell hellidag, men det er fortsatt en av de største tradisjonene de feirer iløpet av året. Utrolig annerledes opplevelse! Jeg gikk trick or treat med Haley og Hunter, og siden de er så små og søte fikk vi masse ekstra godteri. De ble forsåvidt slitne etter litt over en time da, nedtur. Men gudamei så mye candy jeg samlet inn fra den lille tiden likevel. Dette var noe annet enn appelsiner, rosiner og papp-sjokolade skal jeg si dere! Gatene var fylt med mennesker, til og med foreldrene hadde kledd seg ut. Og gjett hva? Vi sto til og med i KØ for å få godteri. Greit nok at det har vært et par-fire hoder foran døra, men her var det altså fem minutters kø, hvis ikke mer. 
Jeg er så takknemlig for alle øyeblikk jeg får her nede, spesielt å få være en del av sånne dager som dette. Det gir meg bare enda flere grunner på min jeg-elsker-amerika-liste. 









I dag på skolen fikk jeg gratis frokost fordi jeg har hatt perfect attendance through first marking period! Flinka. Så da samlet alle som hadde fått dette "æresbrevet" seg i kantina. Der kunne man også vinne premier hvis de trakk deg, og jeg vant en tskjorte! Wuhuu. Har hatt lyst på den t-skjorten lenge da, den representerer tross alt min kjære, amerikanske high school. Det minner meg på at jeg driver og skriver noen innlegg om amerikanere og generelt om hvordan skolen min fungerer, så hvis det er noen som lurer på èn av delene eller begge, så får dere skrike ut i kommentarfeltet!







Kult at det ble speilvendt da.

Skulle egentlig laste opp halvparten så mange bilder, men blogg.no er ikke spesielt samarbeidsvillige for øyeblikket, så da får jeg bare legge de til ved en senere anledning.
Jeg har det ellers bare bra! På lørdag er det mest sannsynlig mitt siste CC løp, fordi jeg tviler veldig sterkt på at jeg klarer og løpe meg til the states, som er helgen etter denne. Så da er det bare og gi alt jeg har, jeg kommer aldri til å få dette tilbake igjen! Vi snakkes før dere vet ordet av det :)

A daughter may outgrow your lap, but she will never outgrow your heart.

Så sitter jeg her da, så langt borte fra de trygge armene dine som alltid kan gjøre ting bedre. Rart hvordan en pappaklem noen ganger kan være alt man trenger her i verden. Jeg savner klemmene dine. Jeg savner og kjefte på deg når du får for langt skjegg som stikker. Jeg savner og holde rundt deg. Jeg savner at du kiler meg på armen. Jeg savner og ligge i armkroken din. Men hver dag minner jeg meg selv på hvor utrolig heldig jeg er som har en så fantastisk person å savne. Jeg vet at vi har hatt våre opp og ned perioder, men det har vi alle hatt, og det har bare gjort forholdet vårt sterkere. Du er omtrent 90 prosent av grunnen til at jeg er her jeg er i dag. Hadde det ikke vært for deg, hadde jeg aldri sittet på et rom i New York i skrivende øyeblikk og levd livets glade dager. Du har ingen anelse om hvor mye du har gjort for meg og hvor mye du betyr. Tusen takk for at du har oppfylt drømmen min og for troen du har til meg på at jeg kan mestre selv de høyeste fjell. Jeg er så glad og stolt for at akkurat du er pappan min. Jeg ønsker deg absolutt alt godt på bursdagen din og at du får en herlig dag. Husk og nyte den, du blir trossalt aldri yngre enn du er akkurat nå!


"They say that from the instant he lays eyes on her, a father adores his daughter. Whoever she grows up to be, she is always to him that little girl in pigtails. She makes him feel like nobody else can. In exchange, he makes a secret promise not to see the awkwardness of her teenage years, the mistakes she makes or the secrets she keeps."




Pappas jente. Ser deg snart <3 

When we first met, I had no idea you would be so important to me.

Hola amigos! Lenge siden sist nå, tror jeg? Uansett, this is what i´ve been doing lately:

På mandag var det siste hjemmekamp for soccer jentene, som de også tapte. Det var litt for kaldt for meg, selv om jeg er norsk viking, men med masse godt selskap så gjorde det egentlig ingenting. 



Adrienne og Ben!



Adrienne og Zane.



Ben og Adrienne.



Jamie King! Som forøvrig også har bursdag i dag.


Meg, Ben og Adrienne.



Hey Beeen.



Seth og en annen jeg ikke vet hvem er, men han var hyggelig da.



Greg frøs, så han skulle låne jakka mi. Litt småtight kanskje. Han hadde bursdag i går forresten!

Så var det endelig duket for vårt kjære homemeet. Etter fire prøver den dagen, altså èn prøve i hver eneste klasse, hadde jeg forsåvidt ikke så vanvittig mye energi igjen, he-he. Det var veldig uvandt og få andre skoler på besøk og generelt ha sykt mange kjente fjes som ser på løpet. Personlig er ikke jeg så fan av at folk jeg kjenner ser på meg løpe bortover som en svett gris, men det gikk ganske greit likevel. Løp min beste tid, men vant dessverre ikke løpet. Beklager Hannibal! Småirriterende at andre folk vinner på din egen løype, men pyttpytt. Guttene suste selvfølgelig bortover og vant for gutta!

Før løpet startet, annonserte vi (sier man det?) årets seniorer på CC laget. De bestod av meg, Ben, Curtis, Austin og James. Det handlet alt i alt om at treneren snakket om hvor du er rangert på lista over løpere i NY og generelt om deg som løper, hva slags andre aktiviteter du har og hva du håper på etter graduation. Har ikke fått bildene enda, men hvis om atte dersom atte jeg får tak i dem, så skal jeg så klart legge de ut! Fikk søte blomster av laget, gave og blomster fra vertsfamilien og roser fra Tylor (haha, søtt). 



Pliz ignorer trynet mitt her. Og ja, seniorene fikk et sånt lilla bånd hver og de tvang meg til å bruke det under løpet. Fint at jeg var den eneste av jentene som var senior da, snakk om å løpe rundt og se loka ut alene. 



Fikk søt plakat og greier, men så begynte det og regne..



Også hadde vmor bursdag den samme dagen, så hun fikk også blomster. Syns det er litt mye bursdager og blomster i dette innlegget. 


I går var vi ute og spiste chinese food for å feire vertsmor. N tot he am. Ellers surret jeg rundt på Walmart med Amanda, letende etter kostyme til Halloween og tok et par kjørerunder med den nye bilen hennes. Var ikke i seng før halv ett, og da var det rett opp igjen halv syv. Når alarmen ringte føltes det ut som om jeg nettopp hadde lukket øynene, fantastisk fin følelse. Jeg, Micheala, Ryan, Curtis, Ben, Ben, Frank og Eric var de eneste som møtte opp på trening (må understreke at det var frivillig å komme). Vi møttes på Dunkin donuts, haha det er ganske ironisk i grunn, før vi kjørte videre til Beaver Lake og løp noen miles i skogen. Det var såå koselig. Herregud hvor glad jeg har blitt i alle sammen, kan ikke forestille meg hvordan det vil bli og ikke ha trening med dem hver dag. :(

Eric, Michaela, Curtis, meg, Ryan, Frank og Ben. Også andre Ben som tok bildet da. Og ja, jeg vet at jeg har blitt kjent med litt for mange Ben`er. Fant ut her om dagen at alle sammen heter Benjamin og at Ben bare var forkortelsen. Følte meg litt smådum, fordi jeg burde jo ha skjønt det, men når de aldri bruker det og heller ikke har det på facebook, how would i know? Søtt er det uansett, så nå går jeg rundt og kaller de for Benjamin. Hvis jeg en gang i fremtiden får en guttebaby, skal han så hete Benjamin. 

Ellers i dag har jeg gjort noen ærender med familien, skypet med Norge-familien min og nesten gjort lekser. Og med nesten mener jeg at jeg tenkte tanken, men fikk aldri begynt. Skal i bursdag slash på halloween fest i kveld, så jeg får ikke gjort noe uansett. Det minner meg på at det er èn time til bursdagen starter og jeg sitter her i kosedress. Later aligator. 

We do it in the woods.

Hellu på du. Alt er fortsatt bra i Norge? Kjente jeg ble litt smålig sjalu når jeg leste alle statusene om barcelona og paris på facern, men så kom jeg på at jeg er i USA, så da var det helt ok.

Jeg drukner dessverre i lekser og prøver for tiden og samtidig skal jeg ha nok energi til å prestere godt nok med bena. Som for øyeblikket blir kraftig nedkjølt. Jo, også dagens spennende happening: Psykologi læreren min spurte om jeg ville bytte til college-klassen hans, fordi han følte jeg var for smart for den klassen jeg går i nå, og at jeg burde få oppgaver som satte meg litt mer på prøve. Jeg syns oppgavene har vært litt vanskelige jeg da. Ble litt stolt likevel. Så der kan dere se folkens, jeg er ikke bare blond i håret. 

Noen bilder fra løpet på onsdag:



You know it!



Ben og Ryan.



Ryan, Austin og Curtis.







Zane, Austin, Ryan, Curtis, Trinity and me.

Og som om ikke det å ta 3.plass var herlig nok, så kom jeg hjem til pakke fra verdens beste familie hjemme i Norge. Lovelovelove you. Tok et par timer å prøve og forklare hva makrell i tomat er da, og med tanke på leverposteien, følte jeg ikke noe særlig for å dele hovedingrediensen. 



I morgen er det opp og hopp solskinn. Skal bli digg og løpe i gjørme, regn og shit. Det er faktisk deilig og løpe i regn da, men dere skjønner vel poenget her.

Jeg har det fortsatt bare superdupert og kunne ønske jeg kunne dele mye mer med dere her, men dessverre er dette ingen gjemme-nøkkelen-under-puta-så-ingen-kan-lese-hva-jeg-skriver-dagbok. Vi snakkes!

I've got nothing to do but smile today.

Hej! Det er ikke rart at folk tror jeg er fra Sverige, så bra svensk som jeg skriver. 

Hva har jeg gjort i det siste? Ikke stort kan jeg si dere. Skoleuka fløy forbi og det eneste innholdsrike som skjedde var det ene løpet vi hadde i Liverpol. Da mener jeg selvsagt ikke "Liverpool" i England..
På fredag hadde vi ikke trening etter skolen, noe jeg glemte helt. Og hva var konsekvensen av det? Jo, jeg glemte at jeg skulle ta bussen hjem fra skolen 2.30, så jeg måtte vente på 3.50 bussen. There you go. Heldigvis hadde jeg company det meste av tiden så det gikk forholdsvis greit. På fredagskvelden gjorde jeg ikke noe annet enn å sovne på sofaen som den gamle damen jeg er.


Et bilde fra homecoming dansen.

På lørdag hadde vi ikke noe cross country meet. FRI. Jeg fikk endelig unnagjort et par ærender, blant annet dratt på postkontoret og sendt noen gode gjenstander. Til de utvalgte personene; let me know when you get it! 
Resten av dagen kjørte jeg hit og dit med vertsfar og litt utover ettermiddagen fikk vi besøk. Jeg skulle egentlig på dobbeldate på kvelden, men det ble dessverre ikke noe av. Jeg dro heller over til Adriennes house, hvor det også var en del andre kjekke fjes. 

Etter et par timer..

Adrienne: "So when do you get picked up tomorrow?"
Jeg: "Say what?"

Å være hos noen på kvelden betyr visst også at man sover over, noe som er forståelig fordi alle bor et stykke unna hverandre at man kan liksom ikke bare spasere hjem i nattemørket (noe jeg er vandt til). Så da bestemte jeg meg for å sove over, enda jeg skulle bli hentet 06.30 neste morgen på grunn av tåpelig frivillighetsarbeid og på tross av det faktum at jeg ikke hadde med meg noenting, jeg sov i olabukse. Anbefales ikke så veldig sterkt. 

Vi endte opp med å se den filmen om motorsag massakaren i Texas, fordi det var den eneste skrekkfilmen som gikk på tv, bortsett fra Alien 3, og aliens gidder jeg ihverfall ikke kaste bort tiden på. Jeg har sett denne texas-nowhere-psycho filmen to ganger allerede og den blir ikkenoe særlig mindre ekkel heller. Jeg gjemte meg for det meste bak puta og spiste popcorn. Etter den filmen begynte oppfølgeren, og det var vel bare jeg og ryan som fortsatte og følge med på skjermen, mens de to andre kjæresteparene sloknet på gulvet. Det endte med at jeg, som den kongen jeg er, dekket hele sofaen og sørget for at ryan endte opp på gulvet. He-he. Jeg er en så sykt snill foreigner skjønner dere. De sier det hele tiden, at jeg er altfor amerikansk og at de ikke tenker på meg som nordmann. 

Forresten så blir alle like overrasket hver gang når jeg kan en sang de spiller av. Haley: "Hey guys, maddie knows this song!".  Enda jeg prøver og forklare konstant at vi ikke er fra mars og at vi faktisk hører på den samme musikken som amerikanere gjør.



Jeg tok ingen bilder da, fordi jeg er en så sykt bra blogger at jeg glemte det. Men her kan dere se retarden (vertsfar) i egen person tidlig en søndagsmorgen. 

Resten av dagen besto av trening, lekser og feiring av bursdagen til Amanda som var forrige helg. Spennende.



Jeg dekorerte kaka. Dette er et resultat av et mirakuløst kunstverk. 



Nå glemte jeg nesten å fortelle at jeg spiste et skilpadde-eple. Det var overraskende godt, selv om jeg bare fikk spist et par biter av selve eplet. Grunn 1: De tok timesvis og komme igjennom laget av nøtter og sjokolade rundt selve eplet. Grunn 2: Når jeg først kom fram til eplet var jeg så kvalm at jeg rett og slett ikke orket å spise resten. 

I dag var det Colombus day. Jeg vet ikke helt hva det er, men dere kan jo eventuelt google det. Vi hadde ihvertfall fri fra skolen, men så måtte jeg stå opp tidlig uansett fordi vi hadde trening. Moodkiller. Ellers har jeg hjulpet til i huset, gått meg en etterlengtet, tankefull tur, spist altfor mye junk, gjort lekser og sett på film. Godt at vi ikke har flere ukers ferie, fordi da hadde jeg dødd av kjedsomhet ihvertfall. 



Bare sånn at dere vet at jeg lever selv om jeg ikke har så mange bilder.



Suss til dere.



Og sånn at dere ser at jeg faktisk går i de samme klærne som jeg ville brukt i Norge. Jeg fikk mange kommentarer på at jeg absolutt ikke kunne gå sånn som hjemme, men det funker helt strålende for meg. Får komplimenter på klesstilen min hele tiden og alle tror nå at nordmenn bare går sånn som jeg gjør. Litt skummelt at de alltid kommer til å huske Norge og nordmenn som den personen jeg viser meg fram som. Om og gjøre å prestere riktig, så de får best mulig inntrykk av mitt kjære hjemland (og av meg så klart). Tuddeluu!

In the newspaper







Skrik når du ser den nederste setningen. Og ja, dette er èn av ti måter de skriver navnet mitt på. Slo forresten den nedskrivde rekorden på onsdag, da løp jeg 21:33. Jeg er fullt klart over at det sikkert er drit kjedelig og lese om cross country, men det er en stor del av livet mitt her borte og jeg vil gjerne huske mest mulig av det når det er over. Ellers har jeg det helt strålende! Good night Norway.

We don´t remember days, we remember moments.

Heisann hoppsann store og små. Denne uka var det homecoming-week, og jeg må si jeg ble litt skuffet. Det var for det meste bare den samme gjengen hver dag som virkelig tok av med temaene og siden jeg ikke kjenner de så godt, så følte jeg ikke for å gjøre så mye ut av det. Hadde på meg CC uniformen min på "jersey day" og lilla på "purple day", så noe deltok jeg jo faktisk med. Men koselig var det uansett, ordentlig school spirit!

På onsdag hadde vi ikke home meet likevel, det ble flyttet, så vi tok bussen til et eller annet sted uti hutti, i et møkka vær. Ikke gikk det noe særlig bra heller. Jeg druknet bokstavelig talt i gjørme og vann, treneren måtte faktisk rope "maddie, get out of the water, now!", haha herregud. Kom fortsatt først inn fra hannibal, på en 14.plass blant 26 løpere, men tiden min var ikke så mye å skryte av. Heldigvis tok jeg meg igjen i går, hvor jeg løp min aller beste tid hittil og havnet på en 61.plass blant nesten 300 løpere. Tiden min kvalifiseres faktisk til sectionals, så i gotta keep working hard. Det er rart hvor hekta man blir på god prestering. 
Guttene fikk første plass som lag og Ben ble nummer 3 i løpet. Gårsdagens meet var en stor dag for de som har lyst til å bli oppdaget. Ben ble stående og prate med en scout fra et college han har lyst til og gå på til neste år. Jeg fikk sånn skikkelig one tree hill opplevelse! Skulle gitt så mye for å gå på et college her borte og drive med denne sporten, selv om jeg sverger på at jeg aldri skal løpe igjen hver gang vi står på start linja, så føles det så fantastisk bra å fullføre. Det føles godt å duge til noe!



Adrienne og Erica på twin day.



Jamie og Chris.



Ryan og Austin på bussen hjem på onsdag. Fikk streng beskjed om å legge det ut på facebook og skrive at de hørte på country musikk. Filmet også litt av det og skal prøve å få lagt den ut, selv hvor kleint det er å snakke engelsk på film. 



James som sover på bussen klokken 6 om morran. Ja, du leste riktig. Jeg var i overraskende godt humør, med tanke på at jeg ikke finnes morgenmenneske at all. Har vel noe å gjøre med at jeg blir så glad av alle disse herlige fjesene. 



Også skulle jeg gå inn og velge bilde til årboken og gjett hva? Fristen var gått ut. Svartesatanlangeflateballer. Dermed må jeg snakke med de som har ansvaret for boka i morgen. Krysser fingrene for at jeg får byttet, vil ikke bli husket som en retarded bolle, hvis jeg først får sjansen til å kunne velge et bilde hvor jeg ikke nødvendigvis kan sammenlignes med mat.

Så var det homecoming dance på lørdagskvelden. Nå høres jeg ut som en pensjonist også, flotte greier. Det var overraskende vellykket! Jeg hadde kramper lenge før jeg i det hele tatt ankom skolen, hadde tross alt løpt noen miles tidligere på dagen. Ble vel ikke noe bedre av all den dansingen heller vil jeg tro. I starten var det kleint som det alltid er, med det ene klineparet og et par jenter som tror de er på strippeklubb. Det endret seg fort i løpet av en halvtimes tid og da var det fullt kjør resten av kvelden. Jeg hadde ingen date, fordi her i gården er det nesten bare kjærestepar som går sammen. Hadde likevel lovt bort et par danser og det hadde ikke de personene glemt. Var redd jeg skulle bli stående uten partner, men den gang ei! Nok en gang blir jeg overrasket over hvor ærlige amerikanske gutter er og hvor flinke de er til å uttrykke seg på en søt, laid-back måte ovenfor jenter. Her har nordmennene noe å lære! Jeg hadde alt i alt en uforglemmelig kveld.





På tross av at håret mitt så ut som et kråkereir da og poseringen min er til å skamme seg over. 



Dette var det eneste bildet jeg tok, flink jente..

Så bar det videre til Niagara falls så tidlig som klokka 7. Nevnte jeg at jeg ikke er noe morgenmenneske? Akkurat ja. Hvor ble av de deilige sovesøndagene mine, spør jeg meg selv stadig vekk. 
Fy for et vær, men mange koselige mennesker. Fikk mange kommentarer fra jentene jeg allerede har møtt et par ganger om det gikk bra med meg. Jeg antok at det var fordi jeg gikk rundt i vertsfar sin genser som gjorde at jeg så ti kg tyngre og ikke minst; ti trøttere ut. Sier jo litt om hvor ofte offentligheten ser meg i det da kanskje. 







Jan, v-mor, v-far og meg.











Vi konkluderte med at vi skal dra tilbake til våren, hvor det er mulig å kunne nyte litt mer av utsikten og opplevelsen, fordi det var helt sinnsykt fint der! På veien hjem stoppet vi på McDonalds, noe som gjorde det til min tredje gang på fem dager. Æsj, kvalmt. Går tom for spiseideer og blir meget kvalm av lukta. 

Men nå er det nattinatt for lille meg uti denne store verdenen. Jeg skulle vært i sengs for lenge siden! Jeg har en følelse av jeg ikke kommer til å fungere særlig bra denne uka, har ikke fått sovet ut to helger på rad. Jeg vet, stakkars meg, livet er hardt. (Hvis du leser dette mamma, så står du faktisk opp på denne tiden for å dra på jobb).

I´m exhausted, but happy. 

The only way to belong, is to act like you belong.

Noen ganger er ting bare utrolig vanskelig. Det er slitsomt å ikke ha noen å regne med hele tiden. Når skolen slutter, løper alle rundt i bygningen og jeg ender opp med å lete etter kjente fjes. Selv om jeg alltid finner noen, så er det fremdeles irriterende og ikke ha noen å regne med absolutt hele tiden. Det er slitsomt å være senior her borte, fordi jeg er blitt best kjent med juniorene, noe som vil si at jeg går glipp av masse senior hendelser som jeg ikke engang visste at skulle ta sted. Det er slitsomt å ikke vite hvem som er dine ekte venner og det er slitsomt å måtte holde samtalen oppe. Det er generelt greit dritt å måtte ta iniativ. Jeg er sliten av og føle meg som et påheng. Jeg er lei av og gi av meg selv. Alt føles så frustrende når man ikke har noen å snakke med hele tiden og støtte seg på. Det føles så forferdelig de dagene du går rundt med klump i halsen fordi alt bare føles feil. 

Jeg lengter ikke hjem. Det er ikke det som er problemet. Akkurat i skrivende øyeblikk kunne jeg ikke engang tenkt tanken på å dra hjem. Jeg har det bra og jeg nyter dagene her borte. Men det betyr ikke at alt er en dans på roser og at hvert eneste minutt av hver eneste time er en bryllupsreise i varme strøk. Det handler om å finne seg ordentlig til rette og jeg er ikke der helt enda. Det blir riktig nok bedre og bedre for hver dag som går og jeg kommer nærmere de personene jeg faktisk tror kan bety mye for meg og de som allerede har fått en plass i hjertet mitt. Det ligger fortsatt mye jobb igjen, og akkurat nå handler det om å finne energien som bringer meg videre i dette amerikanske eventyret. 



I might not be there yet, but I´m closer then I was yesterday. 

There's no way like the american way.

Halla! Jeg går tom for ideèr å starte et innegg med. Forslag tas imot med stor takknemlighet.


På lørdag hadde vi som sagt et cross country meet og det gikk for å være helt ærlig, jævlig bra! Det har gått veldig fint begge gangene nå, så jeg er super nervøs for å ødelegge ved å gjøre det dårlig neste gang. Løp meg til ny personlig rekord på 21 minutter og et eller annet,kom først inn av jentene fra hannibal og havnet på en 55.plass totalt. Var litt småkult i dag når jeg snakket med et gammelt ektepar og de sa "åh, du er hun som kom først inn fra hannibal, ikke sant?". Jeg nyter disse øyeblikkene, eller for å sitere vår alles kjære rebecca black igjen; "this is my momeeent." Og ja, jeg er blodfan hvis det ikke er tydelig nok.


Rett etter løpet dro jeg videre med vertsfamilien til "the dome", som er Syracuse sin hjemmebane. Der så vi Syracuse spille mot Toledo og de vant også, så det var jo fett. Det var min første amerikanske fotballkamp, har jo ikke fått sett noen skolekamper. For å si det sånn; dette er noe helt annet enn mossekampene jeg har vokst opp med. I pausen var det korps, dansere og akrobater på banen som underholdt oss og iløpet av kampen ble det stadig spilt sanger som ligger på topp ti listen her borte, i tillegg til at korpset spilte i ny og ne. Cheerleadere og maskoter løpt rundt, tok push ups ved poeng og var generelt utrolig flinke. Vi snakker stemning til tusen. Garantert en av de beste og mest amerikanske opplevelsene jeg har hatt hittil!





Skumfinger! American yet?







Så var det duket for Hunter sin fotballkamp. Du kan tro de var stolte når de fikk spille på en så stor bane! De er så søte og uskyldige der de løper rundt og drar i buksene til hverandre. Vi dro etter en timestid, fordi det var svimmelt varmt der inne, fordi jeg nesten sovnet hvert andre minutt og fordi vi allerede hadde sittet på rompestompene våres i tre timer eller mer.





Fulton sine små cheerleadere. Cute.



Hunter er nummer 77, lille godgutten.

Så skulle vi også på shoppingsenteret. Don´t get me wrong, jeg elsker å kjøpe ting og hvis shopping var en sport hadde jeg vært nummer èn på laget, men jeg hadde løpt en del miles, og sittet med bena bøyd i flertallige timer, så kjole og bukseprøving lå ikke spesielt høyt på listen over ting som fristet å prioritere. Fikk likevel kjøpt både homecoming kjole og diverse andre godsaker. Penga flyr visst uansett.




I dag sto jeg opp altfor tidlig på en søndagsmorgen, fordi jeg måtte ned på brannstasjonen og hjelpe til med servering av frokost. ASSE har tydeligvis en regel, som jeg forøvrig ikke ante noenting om før jeg kom hit, om at vi må jobbe 50 timer som frivillig.
Greia her er jo at det ikke er veldig frivillig jobbing da, hvem er det som frivillig velger og; smile til bitre oldiser, lukte mat og rydde andres ferdigspiste rester på en hviledag? Makan. Heldigvis så trenger treningssenteret her borte mye hjelp, de er faktisk så desperate at de er villig til å doble timene, altså hvis jeg jobber fire timer, setter de det som åtte. Sånne deals gir store glis!


I morgen starter spirit week, som sagt med hat day. Jamie tilbød seg og låne meg en hatt, så jeg er veldig spent på hva han bringer med seg i skoleranselen. Skjerikke at jeg går med hverken flosshatt eller yoyo-caps. 

video:mvi4717


Over og ut for denne gang.

Paint yourself a picture, something perfectly obscure.

Hei og hopp alle mine flotte nordmenn! Fikk beskjed her om dagen at jeg værsågod kunne se til å melde meg inn i skiklubben, fordi vi nordmenn, vi står bare på ski vi. He-he. Greit nok at jeg kan stå på ski, men det er så absolutt ikke en av mine yndlingsaktiviteter. Vurderer å lære meg snowboard da, fordi det har jeg hatt lyst til en stund. Ellers så tror mange at Norge ligger i London og at vi bare har fargede mennesker. Jeg tulla med at vi hadde flere utlendinger enn nordmenn og alle tok det veldig seriøst. Jeg fikk liksom aldri forsvart meg selv med at det bare var en fleip..
Anywaysss. Har hatt en strålende uke hittil, bortsett fra min ene dårlige dag på mandag. Men hallo, mandag er mandag uansett hva slags land du befinner deg i. På onsdag var vi på field trip til et sted jeg ikke husker hva heter, tror det var noe med genese, kanskje chinese? Not sure. Det tok to timer med buss hver vei, det vil si at vi kjørte mer buss enn vi vandret rundt. Jeg hadde planer om å sove, med tanke på at det var altfor tidlig på morran for meg, men så endte jeg opp ved siden av Jamie og da gikk den planen i vasken. Koselig var det da, vi hadde tross alt en fire timers samtale! Og gjett hva? Han liker mye av den samme musikken som meg! Det er gutten sin det. 

Temaet var gammeldags. Vi besøkte en slags stor gård, som egentlig er en liten bygd med mange forskjellige gater og hus. De hadde et bygg for våpen, et for øl laging, sydde kjoler, mat, osv. Det hele var visst veldig historisk og går langt tilbake i tid. Alle som jobbet der gikk rundt med eldgamle antrekk og de bevegde seg på en måte som gjorde at jeg automatisk tenkte på spøkelser. Da mener jeg selvfølgelig ikke hvite laken eller folk med svarte ringer rundt øynene som jeg så på barnetv en gang for lenge siden. Vi var inni mange gamle herskapshus (som knirket noe helt vanvittig) og det var såå mye fint interiør! Jeg ville bare grabbe tak i alle nattbordene og stolene med border, blomster og silketrekk. Elsker antikk! Det var en veldig fin tur og mye bedre enn forventet. Det hjelper med godt selskap! Adrienne er hun søte brunetten med det smittende smilet og den jeg har blitt best kjent med her borte. Hun lyser opp dagen min! Dette var egentlig en tur for alle juniorene, men siden jeg har historie og engelsk med dem så fikk jeg være med. Ser egentlig på meg selv som halvt junior og halvt senior!




Ryan, Brandon, Erica, Adrienne & meg.





Haha, digger det bildet her! Ryan er awesome, hvis dere lurte.











Søteste paret! De har tre års jubileum rett rundt hjørnet, you go guys.























Ellers så fikk jeg et "good-job-card" i posten av engelsk læreren min. Visste ikke at jeg fikk sånne oppdateringer, så var jammen meg flaks jeg fikk full pott på den quizen ja! Skolen går veldig bra forresten, bortsett fra spansk. Herregud, jeg suger i spansk, og da hjelper det ikke at læreren alltid setter meg i rampelyset. Hun tror nemlig at siden jeg har hatt språket i så mange år, så er jeg helt fantastisk flink. Men dette er forskjellen; selv om jeg har hatt faget, så har jeg ikke ordentlig lært det. Og det har ungdommene her skal jeg si dere, til og med den rappkjefta fotballspilleren nederst i hjørnet. Jeg bare sitter der og stirrer rødmende ned i pulten. Historie er også ganske vanskelig til tider. I dag unnskyldte jeg meg for første gang da han testet meg fra leksene med at spørsmålene var kompliserte å svare på. Også smilte jeg litt uskyldig da vet dere. Fikk toppscore, så det funket visstnok. Winwin. 

Jeg var også på girls soccer game i dag, etter treningen. Det regnet som bare pokkern, men jeg gjorde som rihanna sang for et par år tilbake, stelte meg under paraplyene. You can stand under my umbrella, if you know what i´m saying. Hvis jeg blir syk, så skylder jeg på gutta som insisterte på at alle måtte komme. Var jo koselig å støtte laget også da og være sosial. Alle her er så hyggelige at stemingen får meg til å smile fra øre til øre, konstant! 




I morgen har vi enda et løp, og det er med 60 store og små skoler, det vil si litt over 2300 løpere. Dette er også et av de største cross country løpene, det gir meg et par ekstra kilo med nervøsitet. Det er så mye mennesker langs løypa at det nesten er klaustrofobisk, og all den pustingen og pesingen gjør meg nesten mer sliten, jeg mener, herre jesus; alle de lydene tapper meg for mer energi enn det gjør å bevege på beina! 
Deretter går det videre til Hunter sin fotballkamp på en eller annen "kjent stadio". Vfar har kjøpt like t-skjorter til hele fammen for å støtte laget.  Det kan bli interressant.

På onsdag har vi vårt første home meet, skumle greier. Det er også spirit week til uken, noe som vil si at vi har forskjellige temaer hver dag. På mandag er det "hat day" (noe så kjedelig), så send meg en hatt en eller annen. På lørdag er det fotballkamp og dans på kvelden fordi det er, trommevirvel; homecoming! Skal prøve å få tatt noen bilder på skolen, men syns liksom alltid det er litt kleint å begynne med kameraknipsing. 

HAHA, må forresten fortelle noe komisk. På slutten av treningen i stad, så begynte jeg og synge "it´s friday, friday, og resten av regla". Så begynte alle og le av meg også sa de: "maddie, we americans kinda make fun of her." Og jeg bare: ... Snakk om å leve i sin egen, lille boble.

Wish me luck tomorrow, babes!

The little things in life.



"Smiling is infectious, you can catch it like the flu. Someone smiled at me today, and i started smiling too."

Warriors and another sunny sunday.

God morgen Norge! Jeg lever og er i perfekt stand. Nesten ihvertfall. Merket for et par dager siden at nesa tettet seg, halsen snurpet seg sammen og hosteanfallene kom raskt etter hverandre. Jeg lot det ikke stoppe meg på løpet i går, men på kvelden var jeg helt slått ut og lå pal i sofaen, spiste godteri med god samvittighet, drakk te og var (vel og merke) godt stolt av meg selv. Jeg løp min beste tid hittil, med 24 minutter på 3 miles, noe som tilsvarer litt under 5 km og havnet på en 88. plass blant nesten 300 løpere. Syns ikke det var så dårlig til å være mitt første løp noensinne! Løpet regnes i tillegg til å være det største i New York´s historie.

Som James sa: "great job to everyone, one down, many to go." Føler meg så heldig som får være en del av dette. Man kan ikke helt forstå hvor glad man blir i mennesker og lagkamerater før man befinner seg midt i det. I tillegg til at de lar deg snike i køen på burgerking og gi deg mat. He-he. 





Guttaboys! Her ser dere bare 2/13 deler av lagene i dette løpet. Guttene våre fikk plass nummer 8, om jeg ikke husker fullstendig feil. 



Fine og svette. Mangler Micheala, Rae og Kristin! Pluss at jeg ser ut som en retarded bolle, men hva gjør man vel ikke for alle sine bloggfans? 



Almost the whole team. Er liksom alltid noen som forsvinner..



I dag var vi på en eller annen minifestival som er èn gang i året. Fråtset i meg fried dough, som er himmelsk godt! Og drakk lemonade selvfølgelig, det er blitt favoritt drikka mi her borte. (Jeg vet at vi har det i Norge også, men det smaker ti ganger bedre her!)
De spilte countrymusikk, hadde esler på utstilling, hester på ridetur, gresskar plukking og traktorvogn ride gjennom åkeren. Skikkelig bondsk, med andre ord, nesten så Taylor Swift dukket opp. Det hadde ikke gjort noe forsåvidt. 













matvrak?

På kvelden kjørte vi vsøs tilbake på college og på veien hjem dro vi innom Wegmans, som i  bunn og grunn er det samme som walmart, bare enda billigere! Hvordan er det egentlig mulig? Kjøpte blant annet ben & jerry "creme brulee" til under tjue kroner og fire pakk starbucks frappuccino til tretti kroner. Koser meg ja, ingen tvil om det.
Snart er det til og med natta for meg også, skal bare (jada, jeg skal bare) finne fram diverse vimsevams til i morgen. Er passe klar for en ny uke med nye muligheter. Vi snakkes!

If it was easy, everyone would do it.







Cross Country; "If it was easy, everyone would do it." 

Har som sagt vårt første løp i morgen og jeg har blandede følelser som ber meg om å velge mellom noen alternativer; tisse i buksa, kaste opp eller løpe min vei. Hva syns dykk? 

Flying high, up in the sky.

Hej allihopa! Det var en jente på skolen som forleden dag spurte om jeg kunne si hva hei var på svensk. Makan, jeg er da ikke fra Sverige selv om jeg har blondt hår og ikke alltid har alle hjerneceller på plass til riktig tid! Dette var da jeg sto i lunsjkøen og uten mat i magen duger helten ikke. Jeg bare smilte selvfølgelig, selv om jeg syns det er på sin plass at de husker hvor jeg er fra!! Forresten så spiser jeg lunsj during fifth block hver eneste dag, og det er kvart over tolv ca, gjett om jeg sulter ihjel. 



Jeg fikk et spørsmål (wow) om jeg kunne skrive om karakterene jeg hadde før jeg dro hit og det kan jeg jo få til:

Engelsk                   4
Spansk                    4
Geografi                  5
Gym                          5
Matte                        3
Natur & miljø          5
Norsk, skriftlig       5
Norsk, muntlig       4
Nynorsk                  4
Samfunnsdag        5

Åh, den linja ble rett og fin, he-he nei, skække satan.
Det første halvåret (jul) hadde jeg to i matte, tre i engelsk, fire i geografi og fire i norsk skriftlig, så jeg gjorde det åpenbart bedre det siste halvåret. Du kan reise på utveksling hvis du ikke har mer enn to 2ére, ihvertfall med explorius, som jeg absolutt anbefaler. Håper du fikk svar på det du lurte på, ellers får du ta kontakt igjen! Og hvis noen har flere spørsmål, så får dere slenge det inn i kommentarfeltet. 

Kan like greit legge inn klassene jeg har nå også;

Financial planning
Spanish
English (11th grade)
Government/economics 
U.S History (11th grade)
Psychology
P.E (gym)
Studyhall

Mitt favorittfag er definitivt psykologi! Jeg elsker faget og jeg elsker læreren, har på følelsen av at jeg kommer til og lære masse i timene hans framover. Ellers har jeg to fag med juniors, fordi 12th grade er college nivå og det blir altfor vanskelig for meg! Trives fortsatt kjempe godt og blir kjent med flere trivelige mennesker hver dag.
På torsdag har vi senior picture day, noe som er kjempe toppers siden jeg bare elsker skolebilder! Not. I tillegg til at bildet mitt havner i årboken, noe som vil si at absolutt alle kan se det i mange år framover. La oss krysse fingre og tær, eventuelt hårstrå for at det ikke blir mislykket, ok? Takk på forhånd.  





Over helgen hadde vi i lekse (engelsken) å dekorere en papirpose og putte tre-fire eiendeler oppi som beskrev deg som person. Jeg puttet disse gjenstandene oppi, pluss kameraet mitt. Noen som føler at de kjenner meg igjen på bildene?

Ellers har jeg hatt to, for å si det på en pen måte; jævlige treninger. Okei, det var ikke pent. Jeg har pushet meg selv framover og framover helt til jeg var bombesikker på at jeg løp over grensen. I går løp vi five miles, og jeg kom over fem minutter før de beste jentene på laget og i dag kom jeg ca tre sekunder etter hun ene på en fin andreplass. Jeg trodde ærlig talt at jeg skulle kaste opp. Til lørdag har vi vårt første løp "VVS invitational, NYS championship course (V)". Det er med hele 118 skolelag! Jeg er så sykt nervøs at jeg får smerter i magen bare ved tanken på det! Heldigvis er jeg ikke den eneste, en av de beste gutteløperne på laget har gjort dette i flere år og han blir like nervøs hver gang. High five kompis, sa jeg bare da liksom. Fikk også en bursdagsinvitasjon til en av jentene sin sweet sixteen bursdag, kjempe koselig!





My locker på treningen, lilla selvsagt, som er skolefargen! skulle egentlig laste opp noen flere bilder, men blogg.no er helt agjsb##$%87fa376482bjdbfagkhøa akkurat nå dessverre. 

I´m gonna smile cause i deserve to.

God kveld i stugo! Eller noe sånt, har aldri vært spesielt god på å huske norske uttrykk og å leve i USA gjør det ikke spesielt mye lettere vil jeg tro. Har alle det bra? Jeg forventer og høre et ja, fordi jeg blir ikke fristet av tanken på å motta masse sørge meldinger fra dere. He-he-he. 

Får klager for dårlig blogging..Og dere har helt rett! Men kvalitet framfor kvantitet. Tulla, som om det i det hele tatt finnes kvalitet i dette vrøvlet.
Den siste uken har bare flydd forbi og jeg er jammen ikke sikker på om jeg har fått med meg alt som har skjedd engang. Mye å ta innover seg (og utover seg, tok du´n?) Uansett, det siste jeg skrev om var skolestart. Og nå går jeg snart inn i min andre uke på Hannibal High School! Jeg har hatt det helt herlig hittil, alle er så utrolig hyggelige og jeg blir bare helt glad innvendig. Jeg har vært kjempe heldig med både lærere og klasser, så jeg gleder meg til å gå inn døren igjen. Bank i bordet. 

Dagene mine består stortsett av og; sitte rett opp og ned på en steinhard stol, løpe rundt for å finne rommene, spise lunsj, smile, le, bli kjent med så mange som mulig, spise litt til, trening, middag, lekser og søvn. Nevnte jeg at cross country er det beste valget jeg har tatt so far? Jeg elsker laget mitt, minus det faktum at løping etter lange skoledager ikke er mega digg. Å se igjen alle de søte fjesene gjør dagen min fullkommen! I tillegg til at alle sammen går på den samme skolen selvfølgelig, så noen av de går igjen i klassene mine, noe som har gjort alt sammen mye enklere. Selv om lunsjen alltid er en smule pinlig, fordi jeg aldri er helt sikker på hvor jeg skal sette meg ned..Så da må jeg ta iniativ! Og det funker helt strålende. Merker at de setter pris på at jeg også kommer bort, istedenfor at de alltid må ta tak i armen min og nærmest presse meg inn i gjengen. 



Lunsjen min ser som regel sånn ut. Har kjøpt meg mat to ganger i kantina da, heh. Kan ikke gjøre det til en vane, fordi billig blir fort dyrt!

Jeg turte ikke å ha en stor mengde med forhåpninger da jeg først kom hit, fordi jeg var livredd for å bli skuffet. Alt jeg har blitt er positivt overrasket! Så er det noe jeg kan anbefale, så er det å forvente minst mulig. Jeg tar meg selv i og smile fra ende til annen og allerede tenke på at jeg ikke vil dra herifra. Derfor går jeg rundt med en klump i magen om at alt skal rase sammen, føles som om jeg har fått mye av dette servert på et sølvfat. Selvfølgelig er det mulig at alt blir enda bedre, noe som heller ikke hadde gjort noe, med tanke på at alt allerede er bra som det er i skrivende øyeblikk! Jeg har det fint og jeg nyter i lange baner.



That´s right dude, i´m a warrior now! Her skrev jeg forresten navnet mitt drit pent.

På lørdag var jeg på kino med vsøs og vbror, vi skulle egentlig se "the help", men i og med at det tydeligvis er en chickflick, så endte vi opp med "Contagion". En film som egentlig alt i alt omhandler svineinfluensa, men med gode skuespillere og spennende tankegang. Biletten kostet forresten hele 27 kr og det har jeg nesten ikke råd til altså.

Senere dro vi for å spise is, og jeg bestilte en giga banansplit med softis og masse bær. Ellers hadde jeg en helt grei lørdagskveld hvor jeg så et par episoder av "awkward" som jeg i grunn virkelig kan relatere meg til, så på tv med vfar og sovnet foran sofaen. What a life tenker jeg akkurat nå, og jeg som har skryti så mye av at alt er så fint og flott. Det er fortsatt fint og flott, utropstegn utropstegn. 





Ellers i dag har jeg skypet med verdens beste Andrea, som befinner seg i Lousiana! Deilig og prate norsk, samtidig som jeg trengte noen og dele alle mine absurde tanker med. Er trossalt vant til å gnåle og plage henne hver eneste dag når vi sitter så uskyldige på skolebenken. 

Bestemte meg også for å gå meg en tur til walmart, noe som tok ca tre kvarter. For så og bruke en time der inne;



Woops..Alt godteriet er faktisk ikke mitt, selv så godtesjuk jeg har vært i det siste. It´s a surprise, forteller om det senere. Og nei, det er ingen blogg konkurranse på gang, så beklager hvis jeg skuffet noen nå. 

Avslutter med noen sære spørsmål jeg har blitt stilt; 

* Do you have McDonalds in Norway?
* Do you punish people by cutting their head off?
* Do you speak english in Norway? You don´t have your own language, right?
* Do everybody have blond hair and blue eyes?
* Where is Norway?
* Do everybody think that americans are fat and stupid? 

It´s about finding magic in the strangest places.

Hei og hopp! Oppsummering:

Denne helgen har det vært "labor day weekend", noe som jeg ser at mine andre utvekslingsstudentvenner allerede har blogget ti innlegg om. Jeg spurte vertsfamilien hvorfor de egentlig feiret labor day, og hva den egentlig betyr. And guess what? De visste det ikke engang, så vertsmor måtte slå det opp på nettet. Jeg er sikker på at halvparten av amerikanerne ikke vet hvorfor de har langhelg, noe som er helt greit for meg selvfølgelig, fri er fri!
Så på lørdag var vi i et slags labor day party, eller party og party. Var stort sett mennesker fra alderen 30 og videre oppover, samt et par små, løpende kids. Enda godt var det at vertssøster var med og at det var to andre ungdommer der (som jeg forresten skal gå på samme skole med). Maten var god og desserten var enda bedre, så jeg var mer eller mindre blid, fornøyd  og et par hundre kalorier rikere. 

I går startet dagen med et kirkebesøk. Noe som i og for seg var ganske "interressant". Det var bedre enn norsk kirke, men likevel, jeg kommer nok ikke til å løpe ned dørene der resten av året. Vi satt i ca to timer og hørte på presten, eller jeg satt og drømte om alt annet enn jesus og resten lyttet. Han kom med noen vitser i blant, noe jeg fant merkelig, men kult. Forteller prestene i Norge vitser? Uansett, på slutten av gudstjenesten var det en slags dåp. De trakk for gardinene og bak var det et stort, firkantet hull i veggen. Bak veggen sto presten. Plutselig kom det to unger inn og det var først da jeg innså at de trasket i et slags badebasseng. Presten sa noen ord jeg ikke fikk med meg og navnet på barnet, før han nærmest druknet dem under vann. Det var ikke bare litt vann på hodet skjønner dere, det var hele kroppen. Nå har jeg opplevd det også! Ellers var det en koselig morgen, møtte mange mennesker og vertsforeldrene mine var stolte over å vise meg fram, sa de ihvertfall..Og jeg må forresten ikke gå i kirken, men jeg valgte og bli med, siden de neste søndagene vil jeg mest sannsynlig bruke til å sove ut. 

Senere dro jeg og vertssøster på walmart og jeg handlet ting jeg trengte og ikke trengte. As usual. 
Jeg glemte og si at jeg prøvde meg på en gåtur, noe som resulterte i at jeg ble stoppet omtrent fire ganger og spurt om jeg ville ha skyss. Det er tydeligvis normalt her, vi har allerede gitt skyss til to stykker, noe jeg finner ekstremt uvant. Hvem sitter på med fremmede? I Norge, spesielt hvis man er jente, burde man diskrè prøve og løpe sin vei dersom noen stopper deg langs veikanten. I dag gikk jeg meg en tur for tredje gang og rakk bokstavelig talt ikke å krysse veien engang før et gammelt ektepar rullet ned vinduene og sa "do you need a ride, sweetheart?". Jeg fikk lyst til å rope "jeg prøver og GÅ meg en tur her, satan heller." Men jeg smilte så takknemlig jeg kunne og svarte høflig nei takk. 














I dag sto jeg opp grytidlig, nesten like tidlig som hanen gauler. Så dro hele familien på roadtrip til colleget til vertssøster. Det var innflytning i dag. Det er akkurat som på film, åh, elsker det! Jeg vil også gå på college, selv om jeg forbinder det med american pie og andre latterlig (morsomme) filmer. 

Deretter dro vi til Oswego for "labor day event". Uheldigvis har det regnet litt i dag, selv om temperaturen er vilt høy. Der var det masse mat, drikke, snacks, hoppeslott og andre godsaker. Jeg prøvde ikke hoppeslottet da, fordi det rakk vi ikke..trist. Vertssøster, Jan og jeg sto i mer enn to timer og ventet på å bli karikatur tegnet. Spente på resultatet?



Kjøpte meg to bøker på Walmart og leste dette avsnittet. De kaller meg maddie her nede og beskrivelsen av karakteren høres faktisk ut som meg, haha.



Amanda prøvde oksen. Jeg ville ikke latterligjøre meg selv, så jeg sto over. Lo av de andre da, så snill som jeg er. 







Ka dykk syns, hm? Temaet for tegningen til Amanda var college, mitt kan dere sikkert se selv? He-he.

I dag har jeg vært her i akkurat to uker, og i morgen er det endelig første skoledag! Jeg gruer meg egentlig noe helt vanvittig, samtidig som jeg gleder meg masse. Skal bli godt å komme inn i litt rutiner igjen, selv om dagene blir lange. Starter 7:40 og slutter 2:20, og etter det er cross country trening. Noe sier meg at jeg kommer til å sulte ihjel..

In all this chaos, we found safety.

So lately..Har jeg gjort en hel del! Og det er også grunnen til at jeg ikke har hatt tid til å blogge, altså har jeg hatt det utrolig bra og det er veldig viktig å få frem! 

Jeg har kjørt firehjuling igjen, og denne gangen i flere timer. Vi kjørte nemlig på tur langt ut i hutti, og jeg freaka ut så mange ganger at det ikke skulle vært mulig. Jeg liker å kjøre på rette veier, men neida, vi må kjøre inn i skogen. I skogen er det masse hull, grøfter, trær (naturligvis), trange stier, røtter, vann, gjørme og mye annet drit. Hva gjør man når firehjulingen stopper midt i en bratt oppoverbakke full av rennende grus? Don´t worry, jeg lever og er uskadet, så jeg fant det faktisk ut. Men poenget mitt er, at det ikke er barebare, eller onlyonly som en viss annen, rallykjørende nordmann uttalte. 





Illustrasjonsbilde. 

Også har jeg vært i en amusement park, med navn seabreeze. Det var veldig koselig! Jeg tok mange karuseller jeg ikke skal ta igjen og jeg kjørte ned mange, lange sklier. Jeg er egentlig ikke så fan av hverken karuseller eller vann. For det første; Misforstå meg rett, jeg elsker og ta karuseller og tar alt som er (unntak; attraksjoner som har en tendens til gjøre meg svimmel bare ved å se på), men jeg blir så dårlig etterpå. For det andre; Vannparker er overvurdert. Klart det er gøy å skli når man først har kommet seg igjennom et kvarters tid med kø, på tross av at man allerede har tørket for eksakt fjorten minutter siden og må sette ned rompa i isvann. Men at alle går barbeint! Æsj, fy, pyton, blæ. Jeg holdt på å brekke meg på vei oppover, bare tanken på det klamme vannet du tråkker i mens du går i trappene og alle de skitne tærne som har gått i det samme vannet før deg. For ikke å snakke om klorvannet, ikke bare fjerner det fargen fra bikinien, men det lukter vondt, smaker vondt og folk tisser i det. Men ellers hadde jeg det bare flott da, hadde jo tross alt meget godt selskap, vann, frukt og salt potetgull, rettere sagt; alt som hjelper mot kvalme. 



Akrobat.



Jan (utvekslingsstudent-bror), meg og Amanda (vertssøster).





Deretter gikk turen til green lakes for orientation, hvor jeg møtte områderepresentanten min og en del av studentene hun har ansvaret for dette året. Vi sa hei til hverandre og brukte resten av tiden på å gå igjennom regler. Hehe, neida, bare nesten. Vi fikk faktisk lemonade (jeg er stor fan, stor fan), hamburger, pølse, tilbehør, brus, vann, snacks og alt annet som befant seg på campingplassen. Det var veldig vellykket og jeg har fått mange nye, søte venner som skal igjennom det samme som meg og som jeg kommer til å se igjen et par ganger iløpet av oppholdet. 









Dagen i går tilbrakte jeg på "The great New York state fair". Og great var det også! Masse musikk, mat, drikke, boder, dyr, karuseller og mennesker så langt øyet kunne se. Det har vært en del bra artister der iløpet av uken, som; Bruno mars, Gavin degraw, Ne-yo, Lady antebellum, Trace Adkins, The ready set, Gym class heroes, Maroon 5, Train, Cee Lo Green og Selena Gomez (i morgen spiller The Script og Hot chelle rae, buhu). Dere kan jo gå inn og titte her.

Møtte igjen mange fra torsdagen og et par nye fjes. Det var faktisk en søt gutt der, og det begynner å bli en stund siden jeg så noen fine karer, så det var jammen en grei følelse. Jeg endte opp med å gå sammen med han og vertsfamilien hans mer eller mindre hele dagen, fordi vi klarte og miste de vi gikk sammen med i begynnelsen. Gjorde det så klart med vilje. Tulla. Men kjekt var det, skal ikke klage. 

Kan ikke få sagt nok hvor utrolig imøtekommende alle amerikanerne har vært mot meg! De er så høflige og herlige alle sammen. Hvor mange ganger skjer det i Norge at en vilt fremmed kommer bort og kommenterer hvor fint antrekk du har, håret ditt, tilbehøret ditt, skoene dine og generelt alt sammen? Ikke ofte skal jeg si dere. Jeg bare smiler helt overlykkelig og strømmer på med takk etter takk. For et vidunderlig land! Nok en fantastisk dag som jeg er takknemlig for å ha opplevd, som er verdt å skrive om og huske videre.



Jeg glemte batteriet til kameraet i laderen, siden jeg var så flink å lade det hele natten. Etter å ha lest alle de utvekslingsbloggene hvor de glemte batteriet og jeg sverget på at jeg aldri skulle bli èn av dem. Never say never. En av jentene tok en del bilder, så jeg legger dem eventuelt ut når jeg har fått dem! Until next time; Take care!

Something old, something new, something borrowed, something blue.

I går var jeg i bryllup, noe dere kanskje forsto utifra overskriften. Det er noe av det særeste, merkeligste og mest vanvittige jeg har opplevd her nede. Okei, det var kanskje litt overdrevet. Eller nei, egentlig ikke. Skal ikke gå så mye mer inn på det, annet enn at økonomien her nede er til de grader mer synlig enn den er i Norge. For å si det sånn, det er mye som ikke vises på amerikanske filmer! Må påpeke at brudgommen nevnte at han helst ville ha giftet seg i boksern hvis han hadde kunne velge selv, litt spesielt, men han var kul. Vielsen varte i ca to minutter, akkurat nok til at vi rakk og gå over plenen, så for å sitere en dame som var der; "did you miss the wedding? It doesn´t matter, you got the best part; the food and the booze!" Der har vi amerikanerne folkens.




Jeg så omtrent sånn ut, bortsett fra at øynene mine var betraktelig mye større i løpet av de timene vi tilbrakte i bakgården, gjett tre ganger hvorfor. Ikke at noen egentlig hadde pyntet seg uansett.
Møtte et koselig par der da, som satt sammen med oss. Han ene sa "you are a very pretty girl, but then again, you should be, because Norway has a reputation to maintain." Så til alle norske utvekslingsstudenter der ute i statene, you better look great!





Vil understreke at en del av disse tingene ikke er mine, spesielt med tanke på det fine, grønne militærteppe på hyllen over. Og dere skjønte kanskje at den rosa boksen ikke hadde fått plass i kofferten min, selv om jeg bare hadde så lite som 18 kg! 













Dette flagget som henger over senga mi, fikk jeg i den søte kurven litt lenger opp. Syntes det var litt kult og amerikansk (selvfølgelig). Så det er altså meg på headeren min, hvis noen skulle være i stor tvil om det. Beklager dårlig bildekvalitet, men blitsen kommer tydeligvis på når det passer den selv. Må spare opp litt, men senere iløpet av oppholdet skal jeg investere i en speilrefleks! Jeg skal også få et eget rom, før eller siden, med eget bad, så blir det kanskje litt mer ordnings. Dere som kjenner meg godt, vet jo at jeg ikke kan leve i noen form for rot.





Så bakte vi brød. Det er i grunn ikke noe veldig godt brød, fordi det er laget av en eller annen grønnsak vertsfar dyrker i hagen, vet ikke hva den heter på norsk. Vi er faktisk ganske sunne, i tillegg til at vfar er diabetiker, så alt han spiser må være redusert, så da spiser jeg like greit mye av det samme. 



Men vi har kjøpt is da. Den nederste var helt vilt god! Familien vil gjerne ta oss med på campingtur, så vi får smakt ordentlig s´mores! (Ja, nå lo dere vel, madelen ute i skog og mark).
Vi mobber Jan litt da (eller johnny), fordi han valgte vaniljeis. Når du er i USA og kan velge mellom såå mange forskjellige varianter, så velger man da ikke vanilje! Makan.

Ellers har jeg kommet til verdens herligste familie, har vært kjempe heldig! Jeg er glad for at jeg ikke kunne ta statsvalg og jeg er glad for at jeg valgte å tro at jeg ville komme til et sted som passet meg perfectly. På tross av at kjøpesenteret er langt unna, så klart, men det er vel lommeboken min bare glad for. Det minner meg forresten om at jeg må en tur innom walmart igjen og kjøpe masse iste, frukt og nøtter, billigbillig. Gotta love america!

The last two days



















Heyhey! Har de siste dagene vært på shopping, kjørt firehjuling, vært på mine to første crosscountry treninger, hatt flmkvelder med familien, spist på kinesisk restaurant (it was good), spist is by the lake og bare kost meg! Hadde ikke hjemlengsel, bortsett fra èn gang og det var når jeg gikk rundt på kjøpesenteret, ruslet inn på starbucks og tok meg selv i å kjøpe en kaffe mocca. Savner deg paps! 

Har en del planer videre, men de fleste av dem er i helgen, så jeg får bare holde ut èn uke til før skolen starter!  I will not fail. Jeg har i det minste cross country treninger, og der er alle så utrolig hyggelige! De ble positivt overrasket over hvor mye jeg løp, jeg har alltid likt å løpe, men jeg visste ikke at jeg kom til å gjøre det så "bra". Alle kom bort til meg og sa "good job maddie, keep going" og gav meg high-fives. Treneren sa at jeg definitivt kunne score poeng for dem, så dette er jo just great! Alle på laget er egentlig helt ville til å løpe, guttelaget er det 6.beste i New York state. Hvis treningene kommer til å være så ofte og så hardtarbeidende, kommer jeg ikke rullende hjem for å si det sånn. Og nå er jeg støl som en nitti år gammel, sengeliggende mann. 

Jeg har det ellers bra om dagen, for alle mine nærmeste som undrer seg fælt. Savner dere, men det kommer jeg nok til å gjøre uansett hvor lang tid det går. Jeg kommer tilbake før dere vet ordet av det, så derfor må jeg nyte de øyeblikkene som gjør alt dette verdt det!

And though you´re a thousand miles away, I can hear you clearly.










Dagen i dag startet med å hjelpe Amanda (vertssøster) i garasjen, siden familien skal ha garasjesalg veldig snart. Så dro jeg og Jan (eller johnny som vi kaller han her) for å møte en gjeng med seniors, sånn at vi kunne bli kjent med noen før skolestart. De var veldig hyggelige og imøtekommende og tydelig godt kjent med utvekslingsstudenter. Jeg satt mesteparten av tiden og hørte på dem prate, kommer fortsatt ikke helt over at alle snakker engelsk her. Fikk en kommentar om at de likte meg spesielt godt, fordi jeg bestilte stor is. Det var en medium, og jeg visste ikke at den var så stor, glemmer slagordet "everything is bigger in america". Men uansett, så syntes de at jeg gikk den rette veien, fordi jeg var tydeligvis ikke redd for å bli feit! Så feil kan de faktisk ta, ja. 

Ellers har jeg fylt ut et skjema for sporten her nede, så jeg kunne begynt på cross country i morgen, men har hverken sko eller treningsstøy. Så skal opp tidlig for å snakke med treneren, og få en nøyaktig beskrivelse av hva jeg trenger. Og ja, jeg vet at man må ha sko for å løpe.

Kvelden ble brukt til å sitte og prate med familien. Veldig koselig, følte at vi ble enda bedre kjent! Har lagt en del planer fremover før skolen starter, så forhåpentligvis blir det litt å gjøre. Akkurat den perfekte avslutningen jeg trengte på en ellers så ordinær dag. Good night America and good morning Norway!


Shoot for the moon, even if you miss, you´ll land among the stars.





 






















Hello! Er så uvandt å snakke engelsk hele tiden, tar meg selv i å si norske ord iblant. Ord som "Åj", "Du altså", "bare", osv. Jeg tror ikke noen legger merke til det da. Jeg får masse komplimenter for engelsken min faktisk, og det er vel bra. Også har jeg fått et kallenavn, "maddi", uttales vel "mæddi". Det er vel og bra, blir litt slitsomt til tider og si "maaadeeleeen", også står de der som spørsmålstegn. Så heretter; mæddi it is. 

Så siden sist har jeg registrert meg på skolen, der møtte jeg en del av de som jobber på kontorene der, og de var kjempe hyggelige. I tilegg var det en del jenter på basketball banen som jeg snakket litt med. Når jeg sa at jeg ville begynne på skolen med en gang, sa de at jeg var den første personen de hadde møtt som sa noe sånt, haha. FIkk utdelt lockers, og det var vanskelig å få opp! Man har egentlig ikke tid til å bruke det da, men kult å ha et fordet om. Totally going american.
Jeg har også vært på sykehuset her og tatt physical test, angående sport. Og neste uke får jeg forhåpentligvis begynt på cross country! Og da får jeg vel venner (Forever alone). 

Vi var også en tur på Walmart, som dere sikkert så. Fikk bare en halvtime ellernoe til å handle skolesaker, men jeg trenger mye mer enn det, så neste gang må de gi meg litt tid altså, jeg har tross alt svart belte i shopping.

På kvelden ble jeg med på Hunter sin fotballtrening, han er sønnen til sønnen til vertsforeldrene mine (og naboene våre). Hvis dere i det hele tatt skjønte det, noe dere burde, for jeg gjorde det og det er faktisk ikke så komplisert.  De er den nest yngste fotballgruppen og de er bare fem år, det vil si at den yngste er fire. De tar sporten her utrolig alvorlig, trenerne pusher hardt altså! Noen begynte og gråte, og da svarte dem "don´t cry, you´re a fotball player now".

Det er ikke feil, bare annerledes. Noe jeg må si til meg selv minst hundre ganger i løpet av en dag. Jeg har det bra, samtidig som alt er vanskelig. Men jeg skal gjøre dette. Jeg tillater ikke meg selv å gi opp. Det er veldig betryggende å vite at mange av mine nærmeste også befinner seg på denne siden av jordkloden. Håper dere alle har det kjempe fint og nyter den første uka på skolen, he-he-he. (det er misunnelsen som snakker). Love ya´ll!
 

Wait for me somewhere between reality and all we´ve ever dreamed.





































Let´s hear it for NEW YORK, NEW YORK, NEW YOORK!

Så satt jeg her da. Etter en helt fantastisk helg i NYC. Har møtt så mange søte, fine og herlige mennesker som skal ut på det samme eventyret som meg og sett så mange attraksjoner som jeg ikke husker navnet på, men som jeg godt kan nevne en annen gang for de som er spesielt interresserte! 

Jeg hadde gruet meg så fælt til å møte familien på flyplassen. Herregud, I was a mess. Jeg hadde så mye sommerfugler i magen at jeg trodde jeg skulle kaste opp, ikke at jeg hadde spist noe som kunne ha kommet opp anyways. Men det gikk så utrolig finfint! De hadde lagd søt plakat og greier som nå henger over senga mi. De er herlige alle sammen, spesielt v-far, han er pensjonist og kjører firehjuling! Jeg har det veldig bra, men jeg merker hjemlengselen utrolig godt selv om. Kan ikke helt forklare det. Kommet et innlegg senere i dag (sånn at visse personer, hm), endelig får seg en update. Jeg savner dere alle sammen. Take care!

 

Madelen i New York

Jeg skal være utvekslingsstudent til Fulton, New York, skoleåret 11/12 og reiser med Eplorius, ASSE.

"Live and let live, you'll be the showgirl of the home-team, i'll be the narrator, telling another tale of the American dream."

Kategorier

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

hits